Det er dumt at vi ikke har en Pinocchio-pris. I så fall ville Arne Strand ha vært en soleklar kandidat.

Jeg kan berolige deg med at Arne Strand ikke lyver. Han skriver at saken ble drøftet på et redaktørmøte der vi konkluderte med at det var riktig å slette innlegget. Det samme skriver Øystein Helmikstøl i innlegget du referer til. Helmikstøl er ikke redaktør og deltar ikke på disse møtene, men vi var godt kjent med hans argumenter som han hadde redegjort for skriftlig, og alle disse innvendingene ble diskutert på møtet.

Saksgangen er for øvrig belyst detaljert i diverse innlegg fra meg i tråden under mitt innlegg om hvorfor vi slettet innlegget.

Tror dere hadde vært tjent med å legge denne "Lyver-Arne-Ballen" død omgående. Det er bortkastet tid for både folk og fe å la slikt ligge åpent for ytterligere spekulasjon i dagesvis.

Arne Strand er en hedersmann som aldri lyver.

Men han er plagsomt glad i sine egne meninger

Selvfølgelig stemmer ikke Hege Ulsteins påstand, som Arne Strand gav sin tilslutning til, om at Dagsavisen slettet innlegget til Ole Jørgen Anfindsen fordi man en uke etter publiseringen av innlegget ved nærlesning oppdaget Anfindsens perfide intensjoner. Dagsavisen var selvfølgelig fullt ut på det rene med hvilke oppfatninger Anfindsen propaganderte for i innlegget sitt, men valgte likefullt å publisere det. Ca 500 leserkommetarer - hvorav mange dreide seg nettopp om raser og intelligens, altså Dagsavisens begrunnelse for å slette innlegget - viser at leserne selvfølgelig var fullt ut på det rene med hvilke oppfatninger Anfindsen gav uttrykk for. Innlegget til Anfindsen var da heller ikke til å misforstå.

Årsaken til at innlegget ble slettet må altså ha vært eksterne henvendelser, for ikke å si press. Jeg tror ikke en avis sletter et innlegg den først har offentliggjort, fordi en eller flere vanlige oppbrakte lesere krever det - henvendelser fra sinte lesere mottar aviser utvilsomt daglig. Dagsavisen må ha mottatt et eller flere signaler fra en eller flere personer med makt og myndighet, og disse "hintene" har avisen valgt å følge. Kanskje er Kristian Kahrs' teori om hvem som har trukket i trådene, riktig?

Arne Strand og Dagsavisen har opplagt et troverdighetsproblem inntil avisen klarer å overbevise leserne om at avisens redaksjonelle linje ikke bestemmes av eksterne krefter.

Bjørn.

Nå ble jeg dypt imponert. Tenk at du vet mer om hva som "egentlig" foregår i Dagsavisens redaksjon enn det vi som jobber her gjør. Og at du endatil er i stand til å lese tankene våre.

Jeg fatter ikke hvordan du får det til. Men jeg er stum av beundring.

Hege

PS. Minner om dette punktet i retningslinjene for Nye Meninger: "Sjekk så langt du kan at de fakta du presenterer er korrekte. Link gjerne til kilder. Bevisst spredning av usannheter tolereres ikke. " DS

Man har da lov til å spekulere. Ingen her kan vite noe som helst om hva som rent faktisk foregikk i redaksjonen de(n) dagen(e). Det er det da heller ingen som påstår.

Hva mange derimot reagerer på, er selve forklaringen som gis. For mange gir forklaringen ingen rimelig mening (jfr. kuvending etter mer enn en uke, "full og hel" enighet fra "alle," etc.). Mange mener det eksisterer et forklaringsproblem. Mange tror at forklaringen gitt i hvert fall ikke er den hele sannhet. Så er det bare naturlig å undre seg om ikke det kan ha vært ting utenfra som påvirket beslutningen om slettingen. Og det er faktisk temmelig nærliggende å tenke på Jens Brun-Pedersen. Det er faktisk langt fra søkt.

Dilemmaet har jo for oss vært: enten har redaksjonen her foretatt seg noe som er himmelropende irrasjonelt, eller også har noe med makt tilstøtt den. Det er i respekt for Dagsavisen generelt, derfor, at mange har funnet det rimelig å søke utover for å finne forklaringen på den merkelige hendelsen.

På dette punktet i retningslinjene kan også Dagsavisen ta selvkritikk, i og med at "Arne-Lyver" innlegget fikk ligge ute så lenge uten å bli imøtekommet. Dagsavisen påberoper seg her helerens forsvar. "Det var ikke jeg som stjal."

Nei, men heleren visste. Og lot som ingenting.

Jeg har aldri hevdet å være tankeleser. Jeg er historiker og prøver å forklare den for meg mildt sagt mysteriøse måten Anfindsens innlegg ble slettet på, ved hjelp av vanlig historisk metode, altså ved å spekulere ved hjelp av de opplysningene jeg har tilgang til (at innlegget først ble slettet etter en uke, at flere titalls lesere ut fra hundrevis av kommentarer å dømme ikke var i tvil om hva det dreide seg om, og at Vårt Land har blitt forsøkt presset til å slette det samme innlegget som Anfindsen fikk publisert i Dagsavisen).

Jeg tror forresten jeg har gjettet rimelig godt siden du tar deg bryet med å kommentere mine spekulasjoner.

Jeg har gjentatte ganger besvart spørsmål fra dere om saksgangen i dette i tråden under "Derfor slettet vi Anfindsens innlegg". Jeg har beskrevet den nøyaktig og detaljert. At Robin og Bjørn holder fast ved sine teorier om diverse former for kokkelimonke innser jeg nå at jeg ikke får gjort noe med. At jeg i det hele tatt gidder å svare dere nok en gang tas utrolig nok også som en indikasjon på at jeg farer med løgn. Jaja.

Som Hanna Kvanmo sa i sin tid: "Jeg kaster kortene og sier gris".

Enig med Hege her.

Det har vært mye og unødvendig og bortkastet spekulasjon rundt temaet "Arne går mot døra, og tenker tanker han (faktisk...) har tenkt 1000 ganger fra før a".

http://www.youtube.com/watch?v=j5-O_lkBqCY

Sitat: PS. Minner om dette punktet i retningslinjene for Nye Meninger: "Sjekk så langt du kan at de fakta du presenterer er korrekte. Link gjerne til kilder. Bevisst spredning av usannheter tolereres ikke. " DS

- - - -

Av grunner som jeg også forstår er det greit med en påminnelse.

Uttaleles om at han er plagsomt opptatt av egne meninger var ikke bra.

Det øvrige står jeg fast ved uansett hva redaksjonen mener.

Ulstein, du kommer med interessante opplysninger i denne tråden. Øystein Helmikstøl er debattleder og sjef for Dagsavisens ansikt utad med hensyn til avisens presentasjon av den offentlige debatten på internett via Nye Meninger, men likevel har han ikke myndighet som redaktør, til tross for at han bestemmer hvilke innlegg som skal fremheves og slettes og hvilke brukere av NM som skal blokkeres og utestenges.

Som kjent tok det 12 dager før Dagsavisen fant ut at de ville slette Anfindsens innlegg. Betyr det at NM var uten redaktør i 12 dager? Det at dere lot innlegget ligge ute i 12 dager, viser at dere har (hatt?) stor tillit til Helmikstøls presseetiske vurderingsevne. Det at debattlederen på NM ikke har status som redaktør, betyr det at dere anser NM som annenrangs i forhold til papiravisen, som tross alt bare har et begrenset opplag av 26019 aviser.

Man får inntrykk av at det er av godhet Ulstein svarer på mine spørsmål, men det tok tross alt fire dager før Dagsavisen fant det bryet verdt å svare. Kan det ha sammenheng med at det tok noen dager før innlegget mitt fikk tilstrekkelig antall leseranbefalinger for å bli synlig?

Jeg ser at André Rohde Garder mener det har vært mye og unødvendig og bortkastet spekulasjon om dette temaet, men ser Dagsavisen at dere har håndtert denne situasjonen på en klønete måte slik at det stilles spørsmål om deres presseetiske troverdighet?

På profilsiden din ser vi at du er kommentatori Dagsavisen, men likevel deltar du på redaktørmøter, i motsetning til debattlederen av avisens viktigste presentasjon av offentlig debatt på internett. Hvordan tenker dere med hensyn til redaktøransvaret på NM? Er det en kommentator, ikke en redaktør som skal bestemme hvilke innlegg som skal slettes?

Til slutt, to spørsmål som jeg håper dere vil svare på:

1. Ble dere kontaktet av Jens Brun-Pedersen eller andre opinionsledere med hensyn til å slette Anfindsens innlegg?

2. Kan dere ta selvkritikk for Arne Strands utsagn om at alle står fullt og helt bak kan misforstås og gi et falsk inntrykk av enighet innad i Dagsavisens redaksjon?

Ellers har ikke mailvarsling fungert for meg siden 30. juni i år, til tross for at jeg har sjekket alle boksene for mailvarsling. Er dette noe dere kan fikse? Er det andre som har samme problem?

Hege Ulstein har vikariert noen måneder som moderator for debattredaktør Halvor Finess Tretvoll. Den 20. desember er han tilbake fra permisjon.

Jeg antar at det store antall kommentarer og innlegg, har medført at Ulstein har vært nødt til å delegere en del av oppgavene til Helmikstøl.

Jens Brun-Pedersen kan selvsagt ha trykket på upassende knappen og begrunnet hvorfor han mener Anfindsens innlegg burde slettes – men det kan være mange andre personer eller faktorer som kan ha fått Ulstein til å gå innlegget nærmere etter i sømmene.

Hege Ulstein svarer i Derforslettet vi Anfindsens innlegg #13: ”Bjørn, du har absolutt rett i at vi lot innlegget ligge for lenge ute før vi slettet det. Poenget ditt med at mange interessante kommentarer dermed også forsvant, er også godt. Det var så absolutt et dilemma for oss.”

Dette dilemmaet kunne Dagsavisen sluppet ved å la kommentarene stå og kun slette innlegget. Mange kan ha tatt seg bryet med å svare i den gode tro at innlegget var i samsvar med retningslinjene. Når Dagsavisen i ettertid kommer til at innlegget likevel strider mot retningslinjene og derfor må slettes, er det ingen selvfølge at alle kommentarene også må lide samme skjebne. Mange kommentarer står på egne ben og kan leses uavhengig av om man har lest hovedinnlegget eller ikke. Og i dette tilfelle kan innlegget uansett leses i Verdidebatt.

Alle tviler og lærer noe, Dagsavisen inkludert.

Er det ikke dette større bevissthet og åpenhet ?

Jeg kan trekke andres "sannheter" og ærlighet i tvil, men først og fremst er det min egen "ærlighet" jeg ikke stoler på. Ærlighet er en luksus vi soler oss i inntil ny tvil får overtaket.

Fortsett å tvile !

`Vi har valgt å vurdere hvert enkelt innlegg ut fra innholdet, ikke ut fra hvem som skriver det.` (Rimehaug).

Både moderatorer på NM og på verdidebatt har uttrykt forståelse for at man gjør ulike vurderinger i de ulike forum. Dette er også en rettighet alle medier har. Det at Vårt Land og Dagsavisen gjør ulike vurderinger bør da ikke komme som en overraskelse på noen.

Den siste kommentaren av Brun Pedersen vedrørende Anfindsen (på verdidebatt) vitner om at han taler for mer sensur. Mer sensur tror jeg de aller fleste er uenige i at man skal jobbe for, mens de aller fleste er enige i at moderatorer bør være mer aktive enn det de har vært tidligere. Så lenge de begrunner det (slik Ulstein gjorde det) - så kan man være enig eller ikke enig, men man bør respektere at det faktisk tas et valg. Moderator på verdidebatt - etter å ha fått kjennskap til Anfindsens bok - sier at man muligens ikke ville sluppet til Anfindsen i så stor grad på verdidebatt hvis de på forhånd hadde visst om hans funderinger i boken. Dette viser jo at de selv nå ser at noen av Anfindsens meninger kan karakteriseres som rasistiske selv om de mener at det ikke tydelig har kommet fram i hans funderinger på verdidebatt.

Aktive moderatorer = ulike mennesker = ulike vurderinger. Det må vi bare regne med.

Det var Anfindsen selv som knyttet `genetisk` som relevant faktor for innvandring og`elendighet i samfunnet` i innlegget i Dagsavisen. Når Rutledal, f.eks. sier på verdidebatt at han slutter seg til utsagnet om at `ikke alle muslimer er terrorister, men alle terrorister er muslimer` - og det får stå der (selv om denne tråden er stengt for videre kommentering) - så sier det med all tydelighet at Vårt Land gjør sine vurderinger for hva som får stå eller ikke. Fordi Vårt Land er et religiøst-verdi forankret forum så er de jo vant med at syn basert på tro (som ikke kan dokumenteres/eller som beviselig er feil) får lov til å fremmes og debatteres. Derfor må man også tillate Anfindsen og Rutledals `trosystemer` også. Troen på medfødte forskjeller og betydning av den og udokumenterte eller feilaktige syn er ikke uvanlig tankegang innenfor religion. Derfor virker det nå som at verdidebatt har større takhøyde enn NM når det i virkeligheten er slik at Vårt Land mange ganger fremmer en `fantasi` verden i mange tilfeller og Dagsavisen fremmer en verden hvor man nøyere ser på syn og konsekvenser for syn. Jeg velger det siste. Så er det statens plikt å sørge for at Anfindsen får lov til å utgi bok og har arenaer til å fremme sitt syn i tråd med tro-og religionsfrihet. Men det er da ikke Dagsavisens plikt å hjelpe han med det.

Når det gjelder Helmikstøl så sa han selv at han løftet fram Tony Burners innlegg; `debattdiskursen etter 22/7` fordi han mente innlegget ville skape debatt. Så her kan man løfte fram innlegg med begrunnelse i at det vil skape debatt og det vil så noen ganger fører til at man overser det faktiske innholdet. Både Helmikstøl og Strand trengs i Dagsavisen. Så blir det avveininger undeveis. Helt naturlig det. Akkurat som at vi trenger både verdidebatt og nye meninger. Alternativet er ETT medie som vurderer alle saker likt - det er helt umulig å få til det. Og ikke er det ønskelig heller.

Hoen

Det er bra du har en tro på at Dagsavisen fremmer et verdenssyn som etter din oppfatning er mer opptatt av fakta enn tro, men jeg tror du har noen grunnleggende misforståelser som det kan være greit å rydde opp i. På meg virker det som om du tror at trossystemer begrenser seg kun til religion, men troen på et sosialistisk, sosialdemokratisk eller multikulturelt verdenssyn er likefullt ideologier mange vil hevde er utopier som er fullstendig urealistiske i den virkelige verden.

Det å tro på at alt går seg til hvis vi åpner grensene for større og kanskje ubegrenset innvandring fra alle verdens land er mye mindre basert på fakta enn å tro på at Gud skapte verden. Som kristen mener jeg det ikke finnes konflikter mellom kristen tro og vitenskap, og jeg håper å åpne øynene dine også slik at du ikke vurderer mennesker med religiøs eller kristen tro som irrasjonelle. For meg er det utrolig at noen tror at verden ble skapt på grunn av tilfeldigheter.

Men her er det synet på ytringsfrihet som er det grunnleggende, ikke hvorvidt noen trossystemer er mer realistiske enn andre. Her har Dagsavisen dessverre gravd seg ned i et hull det er vanskelig å komme seg ut av, spesielt når vi har sett at interne uenigheter i redaksjonen har blitt offentlige. Vi har sett av Dagsavisen ville skape et bilde av harmoni og enighet innad i redaksjonen, og jeg tror nok Arne Strand, Hege Ulstein og andre av deres meningsfeller i Dagsavisen er meget lite glade for at Øystein Helmikstøl gav uttrykk for at det ikke var en så unison enighet som Strand ønsket å gi uttrykk for. Helmikstøl har tatt et prinsipielt synspunkt for ytringsfrihet mens Dagsavisens øvrige redaksjon har tatt en tvilsom avgjørelse på bakgrunn av en meget uklar definisjon av rasisme, noe som også Helmikstøl har gitt uttrykk for. Tilliten til Dagsavisen som en forsvarer av ytringsfriheten har blitt svekket av deres håndtering av denne saken.

Jeg har ikke noe problem med å være enig med deg når du etterlyser bedre faktagrunnlag for meninger, og derfor beklager jeg også at Dagsavisen begrenser ytringsfriheten på et så spinkelt grunnlag. Når vi argumenterer i det offentlige ordskiftet må vi alltid tilstrebe oss for å ha best mulig dokumenterte meninger. Dessverre ser vi at de som argumenterer for et multikulturelt verdenssyn tror mer på en ideologi enn etterprøvbare fakta. Selvfølgelig berikes vi av internasjonale impulser, men vi trenger også en ærlig debatt om de negative konsekvensene med en multikulturell ideologi.

Du hevder også at det bør være plass til både Strand og Helmikstøl i Dagsavisen, og det er et synspunkt jeg har forståelse for. Likefullt, oppfordrer jeg Dagsavisen til å være åpne med hensyn til hvilke krefter som presset dem for å slette Anfindsens innlegg. Klettum skriver i sin kommentar over at Jens Brun-Pedersen selvsagt kan ha trykket på upassende knappen, men jeg håper på mer åpenhet fra Dagsavisen på de uformelle forbindelsene mellom redaksjonen og en mektig media-personlighet som Jens Brun-Pedersen. Hvis vi ser på F acebook profilen til Brun-Pedersen ser vi for eksempel at Ulstein er en av hans FB venner. Derfor ønsker jeg et konkret svar fra Dagsavisen på om de lot seg påvirke av en telefon eller henvendelse fra Brun-Pedersen. Hvor mye makt og innflytelse skal vi gi en mann som så aktivt motarbeider ytringsfriheten?

Etter 22. juli fikk jeg stor respekt for statsminister Jens Stoltenberg for måten han håndterte tragedien på. Talen hans i Oslo Domkirke 24. juli har blitt legendarisk:

Vi er fortsatt rystet av det som traff oss, men vi gir aldri opp våre verdier. Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet.

Hva sier dere, Dagsavisen? Vil dere være med på mer demokrati og åpenhet slik at vi kan ha en åpen og fri debatt om fordeler og ulemper med den multikulturelle ideologien? Vil dere stå sammen med deres gode debattleder Øystein Helmikstøl som kjemper for mer demokrati og åpenhet, eller vil dere la dere presse av sterke krefter som Brun-Pedersen som vil begrense ytringsfriheten?