Det står stadig klarere for meg at enver analyse er illusorisk. Den bringer oss ikke nærmere noe eller gir oss kunnskap om noe. En analyse kan bare gi en fasett av den sannheten et menneske kan skimte. For mennesket ender alt i en motsetning, i et mysterium, fordi alt har en sammenheng. Om det fins en mening, er denne vevet inn i nåtiden. I det livet vi lever nå

Man skal for enhver pris skape et moralsystem om det er aldri så kunstig. Moten krever det. Det er liksom at den som ikke tenker i generelle vendinger ikke er verdig til å tenke. Og tankens menn, akademikerene, gjør den mest samvittighetsfulle innsats for å finne fram til gennerelle holdninger. De omdanner til en idologi eller vitenskap det som de uklart ante, men som bare var frukten av en oppdragelse.

Men det strekker ikke til. Framfor alt må en være bevisst. Mennesket har ikke bevissthet nok. Vi ser ikke oss selv, og derfor heller ikke andre. Det er bevisstheten som oppdrar, forfiner, vekker følelser. Dette krever at vi ofrer vår sikkerhet, vårt hovmod, vår søvn. Det krever at vi ofrer vår ro, men kan også være en vei til galskapen.

En kommentar til kristne og andre troende:

Jeg har også den overbevisning om at det ikke fins noen visdom som ikke ligner på en bønn

Det at svært maktkritiske KK mottar støtte (i likhet med det aller meste av norsk avis-flora) og har mottatt det i en årrekke viser snarere det motsatte, at støtten er jevnt fordelt på den politiske skalaen og at den får liten konsekvens for den redaksjonelle linja.

Ellers er jeg enig i at KK har blitt mer mainstream med åra. Men det er bra i denne sammenhengen. Hovedpoenget er at KK fortsatt er et alternativ og tør å tale makta i mot.

Forøvrig opptrer store deler av norsk presse i blant som blodhunder mot ledende politikere, inkl medlemmer av regjeringen. Også da er KK et alternativ, med nøkterne observasjoner der VG og Dagbladet opptrer som smålige pøbler.

Føringer for ytringsfrihetenPublisertI går kl. 01:38

Jeg har ikke funnet ut av sitatfunksjonen her enda men siterer deg allikevel;

_________________________________________

Konklusjon: Nettvett

I tillegg til å følge nettforaenes retningslinjer bør vi alle ta ansvar for at vi ikke er med på å dyrke og videreutvikle konspirasjonsteorier (politikerne er ute etter oss, islam tar over Europa, vi lever i en udemokratisk stat o.l.) og stereotypier ("alle" eller "ingen" er slik og slik... bruk av svære og komplekse termer som "innvandrere", "muslimer", "homofile" som hevdes å ha de og de egenskapene). Husk at språket er det eneste redskapet du har her. Derfor kreves et høyt nivå, både i bruk av begreper, definisjonen av dem, og premissene og argumentasjonen. Det kan være nyttig å tenke over offentligheten av det du skriver. Ville du hatt det du skriver på trykk i en avis? Ville du latt din arbeidsgiver lese det du skriver?

_________________________________________

sitat slutt

Slik jeg oppfatter deg blir disse retningslinjene du foreslår/fremlegger bare nok et slag i ansiktet på ytringsfriheten, en frihet som det sies er en selvfølge i et demokrati. En ytringsfrihet som i demokratiske Norge faktisk er gitt visse begrensninger. Pussig nok mener du også at vi heller ikke skal ha friheten til å ytre at deler ved vårt samfunn er udemokratisk. Ei heller ha "lov" å ytre at politikere er ute etter oss? Har vi da heller ikke "lov" til å si at politikere er ute etter pengene våre? I form av skatter og avgifter? Jeg undres hvor i all verden du vil med dette?

Vi lever i et godt land, faktisk et av verdens beste land, og vi har mange goder og friheter, men det er blitt slik nettopp FORDI vi har stilt krav og spørsmål ved de fleste ting de gangene landet tidligere IKKE var så demokratisk som nå. Og det synes jeg vi skal fortsette med til evig tid. For om vi er et aldri så godt land i dag så har vi fremdeles en svært lang vei å gå på mange områder. Full ytringsfrihet, og da mener jeg full ytringsfrihet, hadde vært en god start her.

Du bør kanskje også spørre deg selv om du tror dine nettregler ville bidratt i positiv retning i land som eksempelvis Syria eller andre voldsdiktaturer. Eller skal de heller ikke der få lov å ha konspirasjonsteorier eller stille spørsmål som "politikerne er ute etter oss, vi lever i en udemokratisk stat og lignende"?

Fra første gang jeg leste Michel Foucault har jeg vært fascinert av begrepet diskurs. Når folk spør meg hva det betyr, er det alltid litt vanskelig å beskrive det. Slik jeg tolker det, er det; Den som har kunnskap har makten til å definere virkeligheten. Når man har makten til å definere hvem som er kriminell, ikke kriminell, gal, ikke gal, normal, ikke normal, kan man kategorisere samfunnet slik man ønsker og legitimerer for denne maktbruken. Foucault mente at språket er et viktig virkemiddel, og trakk fram institusjonens betydning i samfunnet. Jeg har brukt Foucault spesielt når jeg ser på forholdet mellom vesten og resten av verden, og i tillegg statens makt over folket. Hvem definerer menneskerettighetene og hvem er den for? Skal man likestille minoriteten og majoriteten? Tatere/Romfolket er en minoritet i Norge. Hvordan har Norges behandlet disse nå og før i tiden? Hvordan kan man hindre urettferdighet begått mot en minoritet? Tanken er at makt er stadig i bevegelse, og man kan utfordre den ved hjelp diskurs.

Etter 22/07 tok man et oppgjør med nettdiskursen, man opplevde at noen kom med grunnløse negative bemerkelser mot en eller flere minoriteter som kunne som kunne få negative konsekvenser for integreringen og det generelle menneskesynet. Flere aviser krever nå pålogging via facebook, twitter eller registrering med fullt navn. Tanken med dette er ikke å frata personen ytringsfrihet, men å stille krav til brukerne om og moderer seg. Ideen er at dette skjer når man vet at naboer, venner og kolleger kan lese du har skrevet. Etter min menng burde dette være greit å forholde seg til, så lenge man debatterer innefor retningslinjene til forumet, og det handler om temaet.

Tony Burner stiller et viktig spørsmål som jeg også stilte da jeg var ny i nye meninger. Jeg savnet akademikere og andre studenter i diskusjonene. Er det en ting jeg har lært etter fire år på samfunnsvitenskapelig fakultet, er det å drøfte før jeg kommer fram til en konklusjon. Samtlige av mine eksamener og diskusjoner, har jeg først måttet vise til en eller flere teorier, drøfte dem opp mot hverandre, knytte dette med empiri og komme med en konklusjon eventuelt en observasjon. Jeg har blitt presentert mange teorier om et og samme tema og vet med sikkerhet at det ikke finnes noen samfunnsvitenskapelige sannheter, men perspektiver. Det er ikke alle teoriene som jeg har vært enige i, men på grunn av måten den har blitt presentert på, og argumentasjonene som har blitt brukt, kan jeg forstå hvor forfatteren vil og hva han har lagt til grunn for sin analyse. Derfor skjønner jeg hva Tony Burner mener og jeg er enig med hva han etterlyser.

Jeg har blitt lært opp til å kunne argumentere for mine påstander, og det samme bør jeg kunne kreve av andre debattanter. Det er din rett til å ha en mening, men det er også min rett til å stille spørsmål ved den. Burner referer til artikkelen til Anne Viken og da jeg leste den, tenkte jeg det samme som han …”Og hva er poenget”. Hun kommer med en beskrivelse av de dårlige erfaringene hun har av mørkhudete innvandrermenn. Jeg tenkte at; det ikke kan være lett å ha et slikt forhold til en gruppe menn. Er det noe vi kan gjøre for å forandre på det? Finnes det noen løsninger for problemet du stiller? Hva er i så fall disse? Er dette et kollektivs ansvar? I motsetning til Burner brydde jeg meg ikke om kategoriseringen hennes. Jeg tror hun gikk inn for å provosere, og hun har ikke en reel makt. Hadde hun vært en offentlig talsperson, antar jeg hun hadde moderert seg for å unngå reaksjoner som kan ødelegge henne omdømme. Hadde hun vært sosiologistudent og skrevet en tekst som denne hadde hun fått stryk. Hun blander terminologier, hun sier en ting i en setning og konkluderer med en noe annet i neste. Anne Viken er først og fremst en blogger og som ønsker å dele sine erfaringer med andre. Jeg er ikke enig med diskursen hennes, men aksepterer den for det den er. Samtidig som jeg er glad Burner ikke gjør det.

Jeg mener at alle meninger skal fram. Kunsten er å gjøre det på en måte som man ikke blir missforstått på, skulle det likevel oppstå missforståelser kan man spørre forfatteren av teksten om hva han/hun mente med det og dette kan besvares på en best mulig måte. Ofte lider jeg av at jeg blir blind på mine egne argumentasjoner at jeg klarer ikke helt å se hva den andre mener og hvor den andre kommer ifra. Man blir oppslukt av sine egne meninger at man glemmer å lytte til hva den andre personen har å si. Spesielt skjer dette når man er uenige. Som innvandrer er jeg forsikte med å dele ut rasekortet, men av og til jeg har lurt på intensjonene til noen nettdebattanter. Det er også dessverre også derfor jeg melder meg ut, når jeg har en mistanke om det er andre grunner enn den man selv utgir.

Til slutt vil jeg spørre: Er nettdebatt vår motsand mot makten som eksisterer i samfunnet? Kan det ha noe med den følelsen av og ikke bli hørt? Vi tar opp ting som vi mener samfunnet ikke løser tilstrekkelig. Vi problematiserer, og reflekterer over våre egne oppfatninger av samfunnet. Noe av det vi leser adopterer vi, mens andre ting lar vi gå. Bør det ikke være av felles interesse å opprettholde dette på et visst nivå, bli enige om hvordan vi vil at debatten skal foregå på nettet?

Vi trenger flere i debattene som har kunnskap om det de skriver om. Slik sett tenker jeg at "akademiker"- lappen ikke er det mest interessante - men at ytringer skal underbygges av saklige argumenter og at folk som har kunnskap om et emne opplever at de kan bidra hadde gjort debattene mye mer interessante. Fullt offentlig identitet bidrar dessverre ikke til det. Jeg er enig i at det er viktig at redaktøren har disse opplysningene, men det er ikke viktig for debatten at det ligger åpent på nett. De kommentarfeltene som har innført dette de siste månedene har IKKE fått en mer saklig debatt, er min erfaring. "Toppkommentatorene" er ofte vel så flittige til personkarakteristikk og lettvintheter ( de bruker i grunnen 3 spor uansett debatt : "islamistene tar over!, "feministene tar over!" eller "pressen er venstrevridd så vi ikke kommer til orde!" (sic!)), mens flere "anonyme" forum har saklig debatt og indre selvjustis hvor det blir påpekt av andre brukere dersom meddabattanter går over grensen. Når all debatt skal foregå under fullt navn, vil mange meningsberettigete forsvinne fra debatten. Fagfolk som sitter midt oppe i det vil unngå deltakelse fordi de ikke ønsker en spill-overeffekt mellom offentlig og privat posisjon. Det er særlig aktuelt for kommentarfelt hvor man bruker Facebook, hvor din stilling og arbeidsplass kommer opp i kommentarfeltet - men også ellers. Og hvor mange har lyst til å gå i rette med debattanter med irrasjonelle meninger og preferanse for bruk av vold mot folk de er uenige med?

Hei og takk for at du stiller spørsmålet igjen. Så får jeg forsøke å svare igjen:

Jeg mener ikke det du skriver her. Jeg har gang på gang skrevet at alle skal få lov å ytre seg. Det jeg peker på som problematisk er måten mye av debatten i nettfora foregår på. Til stadighet føres det ikke en god debattskikk. Jeg har kommet med konkrete eksempler.

Hvis man mener deler av vårt samfunn er udemokratisk, som at "staten er ute etter pengene våre i form av skatter og avgifter" (for å ta ditt eksempel), så får man bruke argumenter med belegg. Hvis du skriver et innlegg om denne påstanden så vil jeg kommentere imot med argumenter som at Norge er et av verdens mest demokratiske stater, staten bruker pengene fra skatter og avgifter til befolkningens velferd osv. Så kan du argumentere mot med de belegg du måtte ha.

Så skriver du "Full ytringsfrihet, og da mener jeg full ytringsfrihet, hadde vært en god start her". Hvor går grensen mellom det du kaller "full ytringsfrihet" og de etiske retningslinjene / god debattskikk? Er det riktig å tolke deg dit hen at du ikke ønsker noen av disse retningslinjene, siden du er for "full ytringsfrihet"?

Å trekke inn Syria som et eksempel, mener jeg, er forsøk på avsporing. Dette fordi jeg kun uttaler meg om forhold i Norge. Siden jeg vurderer Norge til å være et av verdens mest demokratiske land, så blir sammenligninga med Syria en annen debatt (som i seg selv er interessant! Skriv gjerne et innlegg om det).

For fjerde gang har jeg lyst å spørre om du er så grei å ta deg bryet med å svare på mine fem konkrete spørsmål i kommentar #69? Hvis ikke du har noen svar, så respekterer jeg det, men si gjerne fra. Det oppleves som at du bevisst unngår å svare. Spørsmålene går rett inn i det debatten her handler om.

Hvorfor gjøre livet så vanskelig for deg selv.

Jeg regner med at god debattskikk er definert i retningslinjene.

Du kan som alle andre sende klage til "Nye Meninger"

Push button: Upassende

Enkelt og greit

Mvh Hanni

Tusen takk til to "nye stemmer" i denne debatten. Jeg synes kommentarene deres bærer preg av saklighet og dere stiller flere gode kritiske spørsmål. Det er på dette nivået jeg mener debatter burde foregå. Som den oppegående leser allerede har forstått, er det ikke slik at de to er enige i alt jeg skriver. Merk de innvendinge de har mot mine meninger, men merk også sakligheten. Så jeg trekker ikke fram disse to kommentarene av den spesielle grunn at de er "enige med meg" (jeg er enig med dem som sier at enighet ikke er et poeng i en debatt, eller å kåre en vinner (som Gifford, jf. min kommentar #69, tydeligvis mener er et poeng)).

@ Lee: Det kan hende at et bedre alternativ enn fullt navn for offentligheten er at dette er tilgjengelig for redaksjonen, slik du skriver. Interessant poeng! Mulig det da fører til at enda flere deltar.

Det høres enkelt og greit ut, men det er ikke det. Det er kanskje derfor dette innlegget har fått så mye oppmerksomhet, og som redaksjonen også mener er viktig?

Hvorfor er det ikke så enkelt og greit som du fremstiller det som? "Hver og en av oss som debatterer på nettet har et ansvar for å opptre redelige, ikke tillegge andre meninger de ikke har, ikke synse i det vide og brede uten å kunne elaborere det som sies og argumentere kort og konsist med et presist språk." (sitat fra mitt innlegg). Pluss én setning fra Maqbul som jeg har lyst til å sitere henne på: "Jeg har blitt lært opp til å kunne argumentere for mine påstander, og det samme bør jeg kunne kreve av andre debattanter."

Som du forstår, krever det også noe av oss, ikke bare "push button" og sende ansvaret videre til redaksjonen.

Da hadde det vel vært en fordel om du ikke skrev det da?

Jeg mener debattinnlegget ditt er et mageplask av de sjeldne. Ikke bare tråkker du i salaten, du bader i den.

I ditt hovedinnlegg vil du lettvinte synsinger til livs, mens du selv synser i vei så det suser om hva som er god debattskikk, i dine formaninger til oss der du skriver, "I tillegg til å følge nettforaenes retningslinjer bør vi alle ta ansvar for at vi ikke er med på å dyrke og videreutvikle konspirasjonsteorier (politikerne er ute etter oss, islam tar over Europa, vi lever i en udemokratisk stat o.l.)"

For hvilket akademisk belegg har du for å hevde at det ikke finnes politiske konspirasjoner? Er ikke den virkelige verden full av eksempler på nettopp det motsatte? At regimer konspirerer mot eget folk? Du synser rett og slett, og hva som skjer i den virkelige verden er visst gått deg hus forbi.

Mitt spørsmål til deg om de ikke heller skulle ha retten til å hevde at slike konspirasjoner finnes i Syria er høyst relevant, og går direkte inn i denne debatten. For ethvert menneske med et minimum av intelligens vil jo si at slike konspirasjonsteorier i Syria er alldeles på sin plass. Og om de da skal få lov å tro at staten der konspirerer mot folket så er det vel gitt at vi, i en langt mer demokratisk stat, også burde ha denne retten. Om det så er riktig at staten konspirerer mot folket i Norge, er en helt annen debatt.

Jeg har et stort problem med ditt debattinnlegg, og det problemet er tohodet. For det første synser du så alldeles for lettvint om hva og hvilke teorier vi skal underholde oss selv med på nettet. Dernest ser jeg det som et angrep på handlingsrommet for vår ytringsfrihet. For du mener nettdebattene skal dempe sin kritikk. Det er i hovedsak budskapet ditt.

Et velfungerende demokrati har som en forutsetning at folket deltar i debatten. Fordi et demokrati er et folkestyre. Eller skal i hvert fall være det. Og på dette bakteppet blir enhver formaning til folket om å dempe sin kritikk eller legge føringer for kritikken et angrep nettopp på demokratiet. Det blir for meg en virkelighetsfjern forståelse (eller synsing) av hva demokratiet faktisk er, og hvordan det fungerer. En like fjern forståelse som Knut Storberget utviste da han selv nettopp ba noen dempe sin kritikk. Du går i akkurat samme fellen. Og da ender hele debatten din bare opp som mer pompøst men innholdsløst akademikkmakk. Og jeg sier nei takk.

Alle debattander har et ansvar å følge retningslinjene som er definert av "Nye meninger"

Derimot er det ingen debattanter som har forpliktet til å følge dine retningslinjer.

Derfor bør vi forholde oss til retningslinjene skrevet av redaksjonen.

Da blir det logisk at vi bruker button: upassende. Det er en funksjon for oss brukere.

Mvh Hanni

Siterer deg:

Når all debatt skal foregå under fullt navn, vil mange meningsberettigete forsvinne fra debatten. Fagfolk som sitter midt oppe i det vil unngå deltakelse fordi de ikke ønsker en spill-overeffekt mellom offentlig og privat posisjon.

- - -

Dette er en god beskrivelse av norske politikere og det politiske landskapet i Norge. Der det gjelder å ikke vise kortene sine i redsel for å tape posisjoner. Og der moral og holdninger tilpasses situasjonen for å beskytte sine posisjoner, makt og ikke minst hva en har tiltusket seg av pensjoner eller andre økonomiske fordeler.

Norge styres av diffuse personer utstaffert med de meningene som til enhver tid er inntektsoptimalt. Kost- nytte prinsippet.

Jeg har forstått at du er fullstendig uenig i det jeg skriver. Og det er helt greit. Du trenger ikke å gjenta deg selv for min del.

Men samtidig ønsker jeg at du ikke fordreier innholdet i innlegget mitt. Det jeg siterer deg på her, er ikke det jeg mener. Så skjønner jeg at du tolker det jeg skriver dit hen uansett. Jeg får bare vise til min kommentar #185.

Hei, alle

Trådstarter trekker inn 22. juli i hovedinnlegget sitt. Han vil diskutere mer i nettfora, 22. juli er en hovedårsak til det - han sier han er mer bevisst samfunnsoppdraget sitt.

Jeg kommer fra Oslo tingrett nå. Jeg var i sal 828 sammen med journalister, overlevende og pårørende. Fengslingsmøtet startet litt over klokka 11. Det var hektisk stemning blant journalistene i timene før og like før retten ble satt. Journalister sto på benkene og tok bilder av en nesten tom sal. Overlevende satt nær døren. Jeg så flere med Utøya-bånd rundt håndleddet. Dommeren ba om at fotografene måtte gå ut av salen, retten skulle settes. En fotograf fra Adresseavisen tok mange bilder etter det også, han måtte snakkes til flere ganger før han gikk.

Det ble helt stille. Lenge. Terrorsiktede Anders Behring Breivik ble ført inn i retten. Det var helt stille. Han satte seg ved forsvarerne sine. Jeg er ikke psykolog og jeg har aldri snakket med ham, men han virket blek, sliten. Han så ut mot oss i salen. Jeg kan ikke si at jeg så ham smile. Han virket rolig. Høflig. Jeg kunne sagt at han virket trist, ensom, sjenert, en mann det er mulig å synes synd på, men min opplevelse stemmer helt sikkert ikke med slik andre oppfattet dette. Og jeg kjenner ham ikke.

Han responderte behersket på det dommeren sa. Han gjorde et, på meg virket det høflig keitete, forsøk på å gi forsvarer Geir Lippestad vann.

Han fikk anledning til å snakke. Han sa, rolig, dette:

– Når to parter møtes, så er det normalt at begge parter får presentert seg. Jeg er en militær kommandør i den norske antikommunistiske motstandsbevegelsen og justitiarius i ordenen Knights Templar.

– Jeg godkjenner ikke denne retten. Du (om dommeren) har fått mandat fra dem som støtter multikulturalismen. Det er en hatideologi som støtter dekonstruksjonen av det norske samfunnet og den etniske norske gruppa.

Han ble stoppet av dommer Torkjel Nesheim.

Han fikk ordet noe seinere i fengslingsmøtet. Da sa han dette:

– Jeg forstår at de fornærmede er til stede for første gang. Kan jeg si noe til dem. Bare i fem minutter.

Dommeren sa nei.

– Nei, vel, svarte Breivik.

Jeg intervjuet Hermann Holmøy Heggertveit (18) etterpå. Han overlevde massakren på Utøya. Han snakket med Anders Behring Breivik der. Holmøy Heggertveit sier at han skulle ønske den terrorsiktede kunne få snakke.

– Vi blåser ham opp til å bli så mye større enn han i virkeligheten er. Vi må avmystifisere det han har å si, la han snakke så folk selv kan gjøre seg opp en mening og gjennomskue hva det er.

Noe av det samme sier Utøya-overlevende Bjørn Ihler til NTB:

– Etter terrorhandlingene var alle enige om å møte angrepene med mer åpenhet og mer demokrati. Vi får ikke mer åpenhet og mer demokrati ved å stikke hodet i sanden. Jeg er opptatt av å høre hans versjon, slik at jeg kan argumentere mot, sa 20-åringen som hjalp to gutter på åtte og ni år med å gjemme seg i vannkanten under massakren.

Dette er også min personlige mening. Anders Behring Breivik burde få lov til å snakke. Heller her, på fengslingsmøtet, enn i intervjuer med medier som muligens kommer til å behandle dette mindre verdig og etisk enn retten ville gjort i dag.

Jeg møtte pårørende som var glade for at han ikke fikk snakke.

– Men jeg vil at han skal få snakke neste gang. Jeg vil ikke vente for lenge med å høre dette, sa en.

Vi diskuterer debatt på nettet etter 22. juli. Tony Burner har sparket dette i gang. Han er tydelig på at det er kommentarer i denne tråden han ville ha slettet, Dagsavisen er uenige med ham (vi har slettet 2 foreløpig). Blir det en bedre debatt hvis vi legger lista lavere? Skal alt tåles? Er det ytringer vi burde verne oss selv og andre mot?

Denne kommentaren er også gjort om til et innlegg. Dere som mener kommentaren min ligger på siden av det vi diskuterer her, kan derfor diskutere innlegget mitt fra fengslingsmøtet på den linken.

Burner spør; `Ville du hatt det du skriver på trykk i en avis? Ville du latt din arbeidsgiver lese det du skriver?` Viktige spørsmål og siden jeg kun kan svare for meg selv så er svaret mitt ja. Dessuten så blir meninger sagt i en samtale med meddebattanter og alle vet at også følelser og bruk av sammenligninger er del av meningsutvekslinger...synes det er bra at `det offentlige` språket (som jeg selvfølgelig her støtter Burner i å løfte frem) og det muntlige språket (folks meninger, uansett hvor unyanserte de er må disse ikke minimeres som verdi i den offentlige debatten men møtes der og da med motargumenter) får lov å blandes. Ellers kan resultatet bli mer dobbeltmoral (man sier en ting i den offentlige debatt for så å fargelegge bildet privat - noe som får betydning for stemmeseddelen f.eks). Reaksjoner og provokasjon er viktig del av samfunnsdebatten i tillegg til selvfølgelig den saklige debattformen. Jeg er forøvrig enig med moderators vurdering av at mine kommentarer er innenfor retningslinjene. Burners påstand om at de ikke var det - det var fint for meg å få støtte for dette slik at ikke Burners vurdering ble stående som den eneste. Takk til Nistad, btw. Takk til moderator. Man bør tåle litt mener jeg. Grensene trekkes opp underveis i dialogen med andre og jeg er sterkt tilhenger av den tryggheten som ligger i å ha moderatorer. Å kunne skrive anonymt er jeg for.

Hvis man ikke klager - ingen endringer! Oppfordrer folk til å bruke upassende knappen. Som sagt de to gangene jeg har brukt det så har jeg vært i dialog med motdebattanten direkte og den veien er den beste å gå, mener jeg.

Godt å lese Hellenes` kommentar om konsekvenser. Helt enig.

Et seende blikk. Så godt å lese. Menneskelige øyne som ser et mennneske. Takk.

Glad du tar et standpunkt for mer ytringsfrihet og ikke mindre. Jeg mener det blir for lettvint å bare si "alle skal med" og egentlig ikke mene det, og derfor er jeg for full ytringsfrihet, også rasistiske ytringer. For meninger forsvinner ikke om vi undertrykker meninger. De kommer bare ut av syne, ut av sinn. Men vi har alle et stort ansvar, både den som ytrer og den som ytres mot.

Vi har alle sett hvilken trykkoker vi har produsert i ABB, fordi vi nektet et menneske å ytre seg. Et alternativ er nettopp å si "alle skal med" og MENE DET, men dette behøver selvfølgelig ikke bety at vi er enige i ytringene. Hadde ABB fått "være med" tror jeg han på et langt tidligere tidspunkt ville blitt imøtegått på en langt bedre måte. Med opplysning fremfor undertrykkelse av hans meninger.