Jeg skjønner meg ikke på noen debattanter.
Så snart noen våger å kritisere islam stormer de på barikadene og i halsbrekkende akrobatiske, apologetiske øvelser fremstår de som islams forsvarere.
Men når Heidi Stakset eller andre kristne våger å gi uttrykk for sitt kristne syn er det ingen grense for de nedrige beskrivelser som kommer på trykk.
Jeg gremmes.
Heidi Stakset skreiv: "Det radikale og revolusjonerende i Kristi kjærlighet, er at den strekker seg ut, ikke bare mot nesten, men også mot "fienden". Innføringen av kristendommen avskaffet hevnmotivet fra norrøn tid. Det hedenske "øye for øye, tann for tann" ble avløst av ordene "å vende det andre kinnet til".
Til "Kristi kjærlighet": "Men det har eg imot deg: Du toler denne kvinna Jesabel, ho som kallar seg profet, men som med læra si lokkar tenarane mine til å driva hor og eta avgudsoffer. Eg har gjeve henne tid til å venda om, men ho vil ikkje venda om frå sitt horeliv. Sjå, no kastar eg henne på sjukeseng (--) og borna hennar vil eg drepa med pest. Slik skal alle sanna at eg er den som granskar nyrer og hjarte, og som løner kvar og ein av dykk etter det han har gjort". (Frå Johannes' Openberring).
Til historieframstillinga hennar: Kristendomen vart innførd med ekstremvald og terror her i landet. Dei kristne makthavarane vende slett ikkje andre kinnet til. Den førkristne norrøne religionen var mykje meir tolerant enn "den reelt eksisterande kristendomen" som vart innførd. Fenomenet tortur vart til dømes innført med kristendomen: "Tortur høyrer vi berre om i kongesogene. Det er ei hjelperåd for Noregs-kongane i arbeidet med å overtyde heidningane om sanninga i kristendomen. I islendingesogene er tortur ukjend." (M.I. Steblin-Kamenskij: Islendingesogene og vi, side 94, Det norske Samlaget 1975).
Jeg ser det på noe av den samme måten! Jeg kan fortelle en historie som jeg opplevde som barn, der to personer som ringte på døren å spurte om og få komme inn å frelse oss, å forkynne! Min far sa høflig at dette ikke passet. Og i det min far skulle lukke døren satt den ene av de foten i dørsprekken, å skrek at vi alle ville komme til helvete!
Ellers er det mye kinnhellighet ute å går. Faktisk havnet en arbeids kollega av min far på galehus da han rett etter at hans kone døde, fikk besøk av Jesus forkynnere, som han slapp inn. og ikke klarte å bli kvitt igjen før han ble syk av de.
En kan jo vende seg mot Sverige der en pastor myrdet sin kone og manipulerte folk. Og nå viser det seg at mange av de har gjort overgrep mot barn i Jesus navn
Jeg er overbevist om at det finnes noe hellig over oss, men ikke slik mange bedrevitere tolker bibelen og den hellige skrift. Der det også står at de som ikke er utvalgt av gud til å forkynne å skrive skriften vil bli straffet. Det er Gud som bestemmer hvem som kommer inn perleporten. Og jeg vet at folk har drømt at de, de minst hadde trodd skulle komme inn denne porten er noen av de som har kommet inn.
Eller er det også mange gode mennsker som kaller seg kristne! som lever opp til å hjelpe de som faller utenfor i samfunnet!
Jeg fullførte videregående skole denne høsten, og er en del av generasjonen som har gått hele min barne- og ungdomstid med obligatoriske gudstjenester.
Jeg var en svært aktiv og sosial unge, og noe av det jeg husker best, er hvor sinte lærerne ble hvis man hvisket og tisket eller ikke fulgte med under gudstjenestene, som for meg virket både lange og ensformige. Det samme gjaldt hvis man ikke foldet hendene under Fader Vår. I ettertid har det slått meg at denne tvangen rundt disse gudstjenestene har gitt meg og mange med meg, som var aktive barn, total avsmak for gudstjenester.
Først på ungdomsskolen, rundt 9. klasse, ble det mulig i noen som helst grad å avstå fra å gå på julegudstjenesten. Mine foreldre har selv vært medlem av Human-Etisk forbund, og pappa er det fortsatt. I begynnelsen mente de at jeg ikke tok noen skade av å gå på disse julegudstjenestene, og ville ikke skrive under på lappen om fritak. Men til slutt forsto de at dette var noe som virket helt feil for meg. Jeg følte meg som en hykler, jeg følte at det var urettferdig mot de kristne som trodde at jeg deltok på en gudstjeneste for en gud jeg aldri har trodd på.
Det endte med at jeg tilbragte julegudstjenestetiden på skolen, med diverse andre som enten tilhørte andre religioner eller var sekulære, som meg.
Likevel, på Foss videregående skole i Oslo er det tradisjon med "juleavslutning" i Paulus-kirken på Grünerlokka. Den verste religiøse trassen var da over, og de siste par årene har jeg deltatt på dette arrangementet, som jeg syns er koselig og gir meg julestemning. Til tross for at det er i en kirke, er det hovedsakelig elevene som har ansvar for innholdet, presten holder en liten tale, men hun er flink til å fokusere på ting som ikke virker forkynnende. (Det er da også en liberal menighet, som støtter homofiles rettigheter osv.)
Selv om jeg har funnet glede i disse avslutningene (som mer var plassert i en kirke enn å forkynne kirkens budskap), mener jeg likevel at enhver stat bør strebe mot sekularitet. Det øyeblikket man blander politikk og religion, går det dårlig. Det vises i stater som f. eks. Iran, og det vises i de ekstremkonservative i USA og den retningen de vil ta landet sitt i. Her i Norge er det vel en grunn til at KrF er marginalisert. De landene som har sekularisert seg opplever (kanskje med unntak av USA, der det har ført til total deregulering av all religiøs aktivitet, noe jeg nesten anser som et argument FOR statskirka, bare for å holde kontrollen) en mer demokratisk utvikling og større religionsfrihet.
Religion er subjektivt fra person til person, det kan gjøre positive ting for enkeltindividet, men det betyr ikke at det bør organiseres og politiseres. Sekularismen, med frihet til å utøve den religion man burde ønske, bør være målet. For all del, ta barna med på skolegudstjeneste. Bare ikke tving oss alle til å delta, spesielt de av oss med lopper i blodet som finner langt mer glede i å boltre oss i det kristne vil kalle Guds frie natur. Det fører bare til at barn får hele gudstjenesten langt ned i halsen.
PS: Det skal sies at jeg mener at alle barn, uavhengig av religion eller livssyn, bør besøke alle gudshus med skolen sin, og overvære en religiøs seremoni, bare for kunnskapens skyld, uten å vektlegge noe. På i det minste enkelte barne- og ungdomsskoler i dag bruker de akkurat de samme bøkene som vi brukte i datidens KRL-fag, til tross for at dette faget nå har blitt omgjort til RLE, og skal være langt mindre kristensentrert.
Jeg er kristen. Jeg er likevel uenig med deg. Nettopp fordi jeg er troende, er religionsfrihet viktig for meg. Hvis jeg skal kreve respekt for mitt livssyn, må jeg også ha respekt for andres. Til det kommer selvfølgelig at ikke alle kristne er med i Den Norske Kirke (DNK), eller stiller seg bak DNKs læresetninger eller praksis - og/ eller har noe ønske om å sende sine barn til gudstjeneste i det trossamfunnet. Ihvertfall ikke i skoletiden.
Jeg har full mulighet til å la mine barn gå på en kristen skole hvis jeg ønsker det, med morgenandakt, gudstjenester osv., dersom jeg mener de trenger et slikt supplement til den religionsutøvelse som foregår i hjemmet. Når jeg ikke har valgt det, er det fordi jeg mener at den norske skolen har unike særtrekk nettopp ved at den bringer sammen alle slags barn og unge, uavhengig av klasse og status, penger, etnisitet, religion osv. - på i hvertfall en arena i livet. Jeg mener det er en av de viktigste nøklene til hele det norske velferdssamfunnet. Da blir det helt, helt feil for meg at skolen - eller barnehagen!! - skal arrangere forkynnelse og/ eller dele opp barnegruppen etter (de foresattes) tro.
Jeg vil på det sterkeste forsvare din rett til din kristne tro, Stian - og din rett til å ta dine barn med i det trossamfunnet du tilhører og lese juleevangeliet for dine barn på julaften. Men la oss være ærlige: Nordmenn flest (inkl. medlemmer i DNK)går ikke i kirken, verken til jul eller ellers. Nordmenn flest syns julaften er knakende hyggelig, men det er verken bordbønn eller juleevangelium. Engasjementet for skolegudstjenester er i det lyset ganske rart. Hvis det da ikke er enda en ting foreldrene ikke gidder å gjøre, og gjerne overlater til skolen, sammen med folkeskikk og frukt.
Den norske kulturarven - og "jul" har intet med kristendom å gjøre. Som for alle samfunn på den nordlige halvkule er det vintersolverv vi egentlig feirer. Det gjør jeg også. Selv om jeg er kristen. Og skal barna min på gudstjeneste kan jeg ta dem med dit selv. I fritiden.
Erling Outzen,
Din hensvisning til Johannes åpenbaring viser først og fremst at et liv i syndefall uten ønske eller vilje til omvending kan medføre sykdom, både mentalt og fysisk. At barna rammes av foreldrenes synd, er også en kjensgjerning. I Gjengangere av Henrik Ibsen møter vi sønnen Oswald som blir syk på grunn av sin fars ugjerning i fortiden. Den utbredte "arvesynd" er en advarsel til alle foreldre om å leve avholdent for å beskytte sine barn. Å falle er imidlertid noe som hefter ved menneskets liv, men vi får sjansen til å reise oss. Å fastholde ugjerningen, enten det er "hor" eller "tyveri", straffer seg. Når det i Johannes åpenbaring står skrevet at barna av den gjenstridige Jesabel skal "drepes med pest", handler det om at de skal "dø fra synden", slik Jesabel blir "kastet på sykeseng" for ikke å begå mer hor.
Din presentasjon av norrøn tid som "tolerant" er ytterst tvilsom. Blodhevn var helt vanlig i det norrøne samfunnet, og helteskikkelsen var en krigsmann som ble hyllet for sitt overmot og sin krigerske natur. Dette står i sterk kontrast til den ydmyke og fattige Jesus som gikk rundt i sandaler og snakket med menneskene. Som jeg tidligere har skrevet, må ikke alle historiske handlinger, og heller ikke høvdingslaget på Stiklestad, blandes direkte med kristendommens utgangspunkt, Jesus Kristus. Likevel ville det ha vært historieløst å anta at kampen mot høvdingmakta i Trøndelag kunne ha blitt vunnet uten sverd.
Heidi Stakset bortfortolkar Jesus sine grufulle hemntankar mot «hora» Jesabel og ungane hennar. Ho om det. Det som står skrive, det står skrive.
Stakset må for øvrig lese skikkeleg det andre skriv når ho diskuterer med dei. Eg snakka om norrøn førkristen religion. Den innebar ikkje noka ihel-pining av «kjettarar» eller levandebrenning av «hekser». Desse fenomena kom med kristendomen. «Heidendomen var ein tolerant religion i den forstand at det ikkje fanst nokon reglar eller lover om kva og korleis menneska skulle tru.» (Jon Vidar Sigurdsson: Norsk historie 800-1300, side 35, Det Norske Samlaget, 1999).
Men Stakset skal få ha trua si i fred, berre andre òg får fred for trua hennar, og det blir slutt på press og tvang til deltaking i kristelege arrangement som julegudsteneste med vidare.
Erling Outzen,
I "En flyktning krysser sitt spor" skriver Axel Sandemose om fjellet Halway Mountain. Når jeg-personen går rundt fjellet oppdager han at det endrer seg alt etter hvor han står. Slik ser vi også ut fra hvor vi står. Du leser teksten bokstavelig, uten troens forståelse, mens jeg leser ut fra troens perspektiv i lys av Guds rike. Hele meningen er plassert på et annet plan. Det utelukker ikke at vi "ristes" for å bli fri.
Når du ser heksebrenningen som en direkte konsekvens av kristendommen, er det å blande verdslig maktutøvelse med troens Gud og personen Jesus Kristus. Det blir som å blande lyset med mørke og ende opp med tåke.
Hjernevask og kompleks manipulasjon er livsfarlig. Grunnen til at skolen skal være religionsnøytral, dvs. ikke ha noe om religion i seg i det hele tatt er forklart svært godt av en kristen kvinne i denne debatten. Her kommer det fram hva kan hende en normalt fungerende kvinne kan godta og rose av sadistisk psykopati bare fordi det "Jesus's kjærlighet." Det er ingen som kan godta at barn utsettes for dette, de er enda lettere manipulerbare.
Nikolai Dragnes,
Hvofor blander du det gode og det onde.? Da ender vi som sagt opp i tåken. Jesus var den som utsatte seg for menneskets ondskap og ble korsfestet av dem, uten å flykte. Dette gjorde han for vår skyld - av stor kjærlighet- større enn vi noensinne kan fatte. Etterpå viste han seg for noen av disiplene. Dette er oppstandelsen, vårt håp.
En kan ikke se bort ifra Muhammed var en falk profet som ikke hadde fått tillatelse fra Gud til å skrive noe som helst om de hellige ord fra Gud? En ser jo selv hvor mye ondskap det blir begått gjennom islam som ikke er guds mening med det hellige ord!
Som steining av uskyldige kvinner som har begått kun en menneskelig medfødt normal feil og i mange tilfeller selv er blitt blit utsatt for falskhet og ondskap fra sjalue rivaler, og fra pistiske selvmoraliserende moralister!
En kan bare se til dyrenes verden for å forstå at disse avstraffelser med steining til døden ikke er riktige! Gud skapte dyrene også! Når religion blir brukt for å oppnå makt og undertrykkelse, og selvforherligelse, er det en ondskap som står bak, og ikke Gud eller guds hellige ord!
"For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd." Matt.1.18-25