Vi feirer jul for å komme nærmere Bethlehem der Jesus ble født. Å gjøre julefeiringen til en kulturell  form eller i strid med menneskerettighetene, er irrelevant. Det er en hellig høytid som alle inviteres inn i. Å tro  er en gave som gis, og skolens kirkebesøk med salme og  ord, er ingen provokasjon verken for muslimer eller humanetikere (som tror på mennesket). Jesus er dessuten kjent for muslimene som en profet, ikke frelser, og det finnes mange tilknytningspunkter mellom de ulike religionene.

Jesu fødsel er kjærlighetens komme i verden. Han lærer oss å elske vår neste, som oss selv. Det er den lange modningens vei, som krever at vi oppgir vårt eget for å ta imot Han. Han er ikke målet, men " veien, sannheten og livet. " Hver jul kan vi kan vi komme nærmere helligheten som foredler og varmer oss, og får oss til å gi. Det er gledens budskap julen bringer inn i livene våre, og vår omtanke for svake og vanskeligstilte vekkes på nytt og på nytt gjennom adventstiden og julen.

Jesus lever, og ingen politiske standpunkter eller lunken nøytralitet kan fjerne Jesus fra oss. Kjærligheten fra Ham bringer oss gjennom den kalde og skyggebelagte vintermåneden over til et helt nytt år!

GOD JUL!

Det tok ti år og nederlag i alle norske rettsinstanser før norske politikeres prestisjeprosjekt, kristendomsfaget KRL fikk dom på seg for å være menneskerettsstridig (Strasbourg 29. juni 2007). Dette var et fag som daværende statsminister Kjell Magne Bondevik, nå menneskerettsekspert, var så fornøyd med at han ville eksportere det til hele verden. Det sier ikke lite om bevisstheten om menneskeretter i det politiske, såvel som i det juridiske miljøet her på berget. KRL-faget var ment å være inkluderende, men var et kristendomsfag som behandlet andre religioner og livssyn som eksotiske elementer. Human-Etisk Forbund og flere foreldrepar måtte altså gå den tunge og lange veien til både FN i Geneve og Europarådets menneskerettsdomstol i Strasbourg. Den norske staten led nederlag begge steder.

To sitater fra strasbourgdommen som forteller noe om hva obligatorisk religionsundervisning bør ha som mål: Den skal være "kritisk, objektiv og pluralistisk". Dessuten sier dommen at fellesskoler bør avholde seg fra å drive med "aktiviteter som er egnet til å påvirke til annen tro". Tydeligere kan det knapt nok sies. Land i Sør-Europa må nå ta ned krusifikser fra klasserommene som resultat avgjørelser i samme domstol, mens vi i Norge åpenbart fremdeles tror at gudstjenester i skoletida er i tråd med menneskerettskonvensjonenes intensjoner.

Etter KRL-dommen knytter norske politikere dommens konsekvenser til RLE-faget  og sier at det ikke skal forekomme forkynnelse der. Med andre ord, i øvrige timer er det greit. For å forstå logikken i dette, må man trolig være skolebyråkrat. Grunnen er selvsagt at det politiske miljøet ikke tør å være konsekvente i frykt for deler av kristenfolkets reaksjoner. Etter min mening bør de retningslinjene som nå foreligger for RLE-faget, også ha gyldighet for alle fagene på skolen, altså i hele skoletiden. Med andre ord, at religionsutøvelse ikke skal forekomme i skoletiden i det hele tatt. Gudstjenester er religionsutøvelse.

Trosopplæring, religionsutøvelse, opplevelsesdimensjonen i religioner - det er foreldrenes ansvar å la sine barn få delaktighet i. Kunnskapsformidling (også om religioner) derimot, er skolens ansvar.

Vi bør lære av USA, et land med lang erfaring i mangfoldsbehandling. Gudstjenester i skoletida der ville vært helt utenkelig. Der har ikke en gang lærerne lov til å si "God kristmesse" før elevene tar ferie før jul. De må si "Happy holidays" - i respekt for at ikke alle feirer kristen jul.

Heldigvis kan vi her si God jul til hverandre.

PS: En presisering til Bromark, Human-Etisk Forbund har ikke noe imot bruk av kristne julesanger i en felles avslutning for alle før jul på skolen. Både den kristne juletradisjonen og andres tradisjoner og høytider rundt denne årstiden må gjerne presenteres gjennom sanger og tekster av både lærere og elever på slike arrangementer.

Jens Brun-Pedersen

Eg er litt lei av at det ofte blir framstilt som om det berre er av omsyn til nye landsmenn det bør bli slutt på kristentvangen i skulen. Det er mange etnisk norske nordmenn som ikkje ønsker å bli påtvinga deltaking i kristelege arrangement. Eller at ungane våre skal bli det. Verken tvang, eller press i noka form, til deltaking i t.d. julegudsteneste i skuletida må forekomme. Jula er for øvrig ein førkristen fest i Noreg. Eg berre nemner det.

Jeg er nå pensjonist og har vært sekulær gjennom et langt liv.

Ikke en eneste gang har jeg følt at jeg har vært utsatt for noen form for press av noen kirke eller noen kristne.

Jeg mener dette maset om "kristenpress" er grassat overdrevet.

Kanskje det hadde vært det eneste riktige å kutte ut både feiring og ferie også?

Jeg  har jo fulgt Human etisk forbund sin motstand mot krisendom og alt som hører dertil og respekterer fullt ut det engasjementet, selv om jeg ikke er enig. Ikke er jeg kristen heller i ordets egentlige forstand rent personlig, men jeg føler meg som en del av en kristentradisjon i Norge. det synes jeg er helt OK. Kunne nok også ha følt det greit med en humanistisk tradisjon også, men da måtte vi etter min mening finne andre høytider å feire med ferie også.

Derimot vil jeg ha meg frabedt denne innblandinga av "nye norske" religioner o s v i denne debatten. Spesielt innblanding i fra og til religioner som så avgjort ikke har de beste tradisjoner, i alle fall i moderne tid, for å respektere andres tro og livssyn og situasjon.

Men la gå med det. Skal vi ikke feire jul ut fra egen tradisjon og med det grunnlaget den feiringa har, historisk korrekt eller ikke, så må vi ta skrittet fullt ut og kutte fri fra skole, jobb o l. Om vi da må forandre både grunnlov og mye annet så får det bli en del av det hele. Men innen den tid har vel "nye norske religioner" tvunget oss til å feire noe helt annet. Og da tror jeg ikke så mange tør eller vil be om unntak eller andre ordninger.

Sa jeg god jul??       

Erling Outzen,

Jòl eller Jòlablot er det norrøne ordet for jul og henviser til feiringa av midtvinterdagen eller vintersolhverv i nord. Som kristen høytid er jula en hellig feiring av Jesu fødsel, 1.juledag. I likhet med feiringa av midtvinter, samles familiene til måltid, gir hverandre gaver og tenner lys.

Jesus er lyset som viser til det himmelske riket som ikke er av denne verden. Sola som ble feiret i den før-kristne tid er dennesidig tilhørende i naturen. Sola styres utfra kosmiske lover, men Jesu lys er overskridende og tilhører en himmelsk orden. Slik lyser Jesus opp i de dypeste avkroker der naturens sollys ikke kommer til. Han gir håp og liv i den kaldeste årstid når naturen ligger i dvale under isen og snøen.

Foreldreopprør er det i følge avisene. På et lite tettsted med 870 innbyggere, hvorav 330 er skolebarn og - ungdom, skal foreldrene ha gjort opprør mot den konfesjonsløse skolen. Dette ved å forlange at skoleelevene skulle delta i en gudstjeneste i kirken, ved skoleavslutningen før jul, og det i skoletiden.

Men les og undres: Presset mot skolen fikk rektor til å inngå kompromiss, ved at de elevene som ville, kunne få fri til en "privatgudstjeneste" i skoletiden. Oppstusset fikk 175 skoleelever til å møte opp i kirken.

Men, bare 25 foreldre møtte opp! Slik kan altså noen få foreldre lage så mye kvalm i en liten bygd, at Norsk lov, vedtatt av Stortinget, tilskyndet av en dom i Den europeiske menneskerettsdomstolen i 2007, blir satt til side.

En elev som uttalte seg til pressen, fortalte om krasse diskusjoner i skoleklassene, men at "så og si" alle elevene ville gå i "skolegudstjeneste". Det siste virker jo ikke å stemme   etter de faktiske tallene å dømme.

Hvorfor i all verden kan ikke de foreldre og elever, som ønsker å gå i kirken, bare gjøre det.  Utenom skoletid. Hvorfor skal man i strid med loven, lage "vekkelsemøter" i skoleklassene.

 Skolen skal og bør være konfesjonsløs, inkluderende, ikke splittende. Man merker tydelig tankegangen bak det såk. foreldreopprøret. Skolen og pressen skal brukes for at noen få skal få det som de vil. Bl.a. uttaler en at skolegudstjenesten "ikke blir det samme uten lærerne til stede". Vel, det spørs vel på hva man egentlig vil oppnå da.  

Det er bare å berømme de elevene som ikke gikk i "privatgudstjenesten" - for at de likevel tok parti for de som ville gå. De viste en demokratisk og storsinnet holdning, som vi håper vil spre seg.

Det er fritt fram for enhver å feire jul og holde juleavslutninger akkurat som man vil. Om ei religiøs sekt ønsker å gi skolebarna åndelig påfyll før jul står det dem også fritt.

I Kråkstad løste de dette ved at foreldrene inviterte til salmesang i kirka. Ungene fikk fri en time, som de ville fått hvis noen skulle vært med pappa på isfiske før det blir mørkt.

Poenget til Humanetisk forbund er at dette ikke skal være del av den offisielle skolen. Skolen skal være en livssynsnøytral arena, religion er opp til foreldrene og de sekter de tilhører.

Statskirkesekta gjennomførte sin julemarkering, med cirka halvparten av ungene til stede. det var derfor ingen liten minoritet som ikke hang seg på tradisjonsargumentet statskirkemedlemmene forfektet lokalt.

Jeg skulle tro at de som ikke ble med er spredt på Smiths venner, pinsevenner, baptister, metodister, Jehovas vitner, muslimer, ateistiske humanetikere og noen andre. Nå slapp de ihvertfall å bli overflødiggjort eller stigmatisert i offisiell skolesammenheng.

En rektor med evne til prinsipiell tenkning er et gode for enhver norsk skole.

Terje Marøy

http://stigmavakta.no

"Hvorfor i all verden kan ikke de foreldre og elever, som ønsker å gå i kirken, bare gjøre det.  Utenom skoletid. Hvorfor skal man i strid med loven, lage "vekkelsemøter" i skoleklassene", skriver Ragnar Johan Thomas Stenkjær.

 Ja, endelig. Les Stenkjærs innlegg en gang til! For så presist kan det sies om hva det faktisk står om: Dersom gudstjeneste  er viktig for foresatte og elever så er det bare å arrangere f.eks. i forlengelse av en skoledag. Kirken inviterer elever og foresatte til gudstjeneste klokka 14.30. Og alle hjerter gleder seg. Eller?

Er det faktisk heller slik at kirke og foresatte vet at oppmøte blir heller skrint? Og dette skal unngås?

For det er vel ikke imponerende at ca. 50% av elevene stilte opp etter elev- og foreldreaksjon? Hvordan blir det da senere når bølgene har lagt seg?

Ragnar Steinkjær og Terje Marøy,

Tro er frihetens sprang til å elske eller la være. Prinsipper kan være tomme formuleringer som ikke ansvarliggjør oss i like sterk grad som kjærligheten.

Troen har en retning; alt som lever vil oppstigning; treet strekker greinene sine opp mot himmelen, barnet reiser seg opp på to når det er rede- mot naturlovens tyngdekraft. Tro er også utstrekning; intet menneske greier seg alene. Vi er totalt avhengige av andre fra livets første dag.

Jesu fødsel la grunnlaget for vår nye  tidsregning som gjelder over store deler av kloden, og dette kan ikke ignoreres i den oppvoksende slekt. Det vil være et opprør mot vår historie og vår tid. At en person; Jesus, Guds sønn, trådte inn i historien  og endret dens tid og  retning, er herlig. Det er en stor hendelse som ikke akkurat oppfordrer til splittelser og smålighet.

Forfølgelsen og korsfestelsen av Jesus viser oss hvilke krefter som ønsket han av dage. Henrettelsen er menneskets største synd som han tok på seg og gjennomled for vår skyld. Om vi bare kunne innse dette og ikke fornekte han!

Kjære Heidi Stakset

Personlig har jeg stor sans og stor respekt for den historiske Jesus. Men siden jeg ikke tror på Gud, tror jeg heller ikke at han er sønn av Gud.

Han ble avlet utenfor eksteskap. Du tror at det var av den hellige ånd, jeg tror at at han hadde en verdslig far, kanhende etter et predikant-overgrep - hvem vet?.

Det jeg synes er stort, er at en utstøtt, en som ble kalt uekte i datidens og også nåtidens stigma, like fullt ble en person som har påvirket historiens gang. Jeg finner det - nesten guddommelig.

Slik sett står det  historiske underet ikke langt bak det religiøse.

Nei - jeg deler ikke din tro, men jeg respekterer din rett til å tro. Jeg respekterer også din tilnærming til troen og din forsiktige tilnærming til misjonsbudet, slik dine innlegg, også til Stenkjær og meg, viser.

Men skolen - den bør etter min oppfatning være livssynsnøytral, nettopp i respekt for den den grunnleggende menneskeretten trosfrihet. Også dypt kristne har problemer med skolegudstjenesten i regi av en kirkelig tro de ikke deler. Jeg er av pinsevenn-familie, som ikke hadde annen tilknytning til kirken enn datidens obligatoriske skolegudstjenester.

Men, selvfølgelig er jeg i min gudløshet preget av min kristne arv. Min oppfatning av skapelsesberetningen finner du forresten permanent liggende på forsiden her:

http://stigmavakta.no

Jeg ønsker deg en innholdsrik feiring av Din store høytid. Selv skal jeg feire med familie uten religiøs overtone, selv om anledningen også er mer en følge av religiøs tradisjon enn det norrøne vinterblotet.

Terje Marøy

Menneskerettighetsdomstolen in Strassbourgh har dømt Norge for brudd på religionsfriheten ved den kristne formålsparagrafen i skolen og undervisningen i skolen. Dette er flere år siden, men allikevel fortsetter 800.000 å måtte delta i gudstjenester hvert eneste år. Det er en forbrytelse av enorme dimensjoner og det er en hver lærers plikt å nekte eller bli kriminell.

Har Dagsavisen endret reglene slik at en kan skrive anonymt under signaturen HL?

Dessuten er det vel ikke riktig at de kristne har monopol på jula. Vi sekulære koser oss med ribbe, lutefisk med passende drikke mens engler kan dale i skjulet i all fredsomhet.

Dessuten er vel handelsstanden mer dominerende i jula enn det Frelsesarmeen er.

Så jeg tror anonyme HL kommer med en misvisende påstand her.

Jeg blir trist når jeg leser at flere har mistet julens store kjærlighet. Kanskje er det så mye kulde i samfunnet  at det blir vanskelig å kjenne på det virkelig gode? Kjærligheten kan framstå som en provokasjon mot den smerten mange erfarer daglig i sine liv, og da blir det nesten umulig å ta imot.

I bibelen leser vi om Jesus som er ute i båt med flere av disiplene sine. Det brygger opp til storm, men Jesus hviler i båten mens disiplene forferdes i frykt for sine liv. Da reiser han seg og sier; "frykt ikke" og stilner stormen. Slik snakker Jesus til oss og ber oss om å ikke være redde under noen omstendighet.

Menneskerettighetene ville ikke ha hjulpet stort i en slik storm. Det betyr ikke at våre menneskeskapte rettigheter er feil, men de har sine begrensninger i enkelte situasjoner. De kan for eksempel ikke berge oss når vi faller i livet. Da roper menneskeloven på straff, mens Jesus gir nåde og forlatelse i angerens stund. Det er et krevende budskap.

Vi leser at Jesus ofte går opp i fjellet for å be. Noen ganger med disiplene, og der, i høyden,  kan Guds røst høres gjennom skyen; "Dette er min sønn". Slik blir Jesu nære forbindelse til Faderen forklart for disiplene som forsterkes i troen på han.

Gjennom dåpsvannet blir vi gitt et personlig navn som skiller oss fra det animalske og innlemmer oss i et fellesskap. Slik representerer dåpen og navnordet en ny fødsel. At Jesus er født ved Den Hellige Ånd, av Jomfru Maria, viser hans tilhørighet i "en annen etasje", hos Gud. Han drar oss til seg, de Faderen vil, ikke " de forstandige og vise", men "de umyndige små". Det er et stort under.

Vi kan nok ha vært uenige på andre debattsider i Dagsavisen, men ikke denne gang. Dette var rene juleandakten for meg .

Takk ! 

Dette virker på meg patroniserende. Det er en holdning som tar utgangspunkt i at vi ikke-kristne er triste mennesker som har "mindre" glede i livet enn de som er kristne. Som om de kristne har monopol på "Julens store kjærlighet." Kanskje dette er projisering av ens egen tristhet over på oss andre? Hvilken kjærlighet er det som faktisk betyr noe? En nærmest creepy tilnærming til en person som døde 2000 år siden? Eller nære familie og venner?

Julens store kjærlighet omhandler familie og venner. Ingen overnaturlig ånd er nødvendig.

Julen, eller Saturnalia som romerne kalte det, har alltid vært en høytid. Mange tusen år før Kristendommen, da våre forfedre tilba diverse solguder. Det var opprinnelig en feiring av at man har kommet halvveis gjennom vinteren uten å sulte eller fryse ihjel.

Selv om Jesus mest sannsynlig var født på våren en gang, var det pragmatiske grunner som sto bak valget av vintersolverv som Jesu fødselsdato.

Det var noen mektige og pragmatiske mennesker som planla hvordan kristendommen skulle se ut. Det var omtrent 1000-2000 prester som var samlet i Nicaea. De hadde flere samlinger. De avgjorde hvilke papyruser som skulle være med i bibelen, og hvilke de skulle sensurere (Judas-evangeliet osv). De bestemte dogmene om treenigheten. Dette gikk ikke på objektiv bevisførsel en gang. Det var "demokratisk" vedtatt etter debatter og orasjoner. Demokrati kan aldri brukes for å finne sannheten av noe annet enn meninger. Etter alle debattantene hadde sagt sitt, ble det vedtatt presist hva som skulle tros. Det viktigste i enhver ny autoritær organisasjon er uniformitet i tankegangen. Alle må tenke likt. Det var derfor de samlet seg i Nicaea.

Den pragmatiske grunnen bak valget av vintersolverv som jesu fødsel er følgende: Det var fortsatt mange ikke-kristelige religioner rundt om i Europa. Hedenske naturreligioner, sjamanisme, norrøn polyteisme, osv. Alle disse hadde vintersolverv som fellesnevner. Kristendommen var ved dette stadiet fortsatt en ny og gryende religion. Ved å slå sammen vintersolverv og Jesu fødsel, ble det lettere å "snike inn" kristendommen til hedenske områder. Ellers hadde kristne feiret jesu fødsel på våren. Dette var kun et strategisk valg.

Men dette var ingen harmløs organisasjon. Vatikanet var datidens "Pentagon," hvor de planla verdensdominans både militært og politisk. Religionen var deres politiske redskap for å oppnå den makt. Det var mange troende i vatikanet, men når selv Moder Teresa viser seg å ha mistet troen og blitt en ateist, så er det umulig for oss å vite presist hva paver og biskoper opp igjennom historien har personlig trodd på.

Tidlig i min ungdom forsto jeg hva den store bløffen religion er. Men, ærlige mennesker som tror har jeg likevel respekt for. Jeg synte Stakset burde vise respekt også. Slik jeg forstår henne har de religiøse av en grunn jeg ikke forstår et slags monopol på kujærligheten!! Hva er dette for noe tull?

Jeg hadde, i likhet med mange andre barn, en svært vanskelig barndom og ungdom. Hvem var det da som åpnet sine armer med forståelse og trøst? Var det de "kristne"? Å nei! De såkaldt kristne (Ikke de av dem som hadde hva jeg vil kalle et større vidsyn) møtte meg, på samme måte som mange andre barn og unge, med mistenksomhet og avstand. I et tilfelle ble jeg nærmest skjelt ut av en prest.

Jesus sier også da selv i det nye testamentet "De som ikke vi ha meg til Konge, hogg dem ned for mine øyne" (Sitat etter hukommelsen) Og et annet sted at vi, ikke troende, skal kastes i ildovnen. Hva f... er det for slags kjærlighet? En konklusjon som ligger i Stakset uttalelse er slik jeg oppfatter henne, at vi ikketroende ikke har noen kjærlighet eller varme.

Hva er det for eksempel å argumentere for at de fattiges vilkår må oppgraderes slik at de og deres barn kan få et verdig liv? Er ikke det både kjærlighet og varme? Eller når vi tar avstand fra den israelske og alle andre voldsutøvende staters praksis. Er ikke det kjærlighet? Den norske kirkes historie er historien om vold og atter vold! Vold da i hovedsak mot de svakeste i samfunnet. Tenk på taterne, samene, fattigfolk, heksejakten osv. Kirkas historie er historien om de "rettferdiges" overgrep! Og det fortsetter i dag! Hva med de homoseksuelle. de lesbiske. Ja lista på overgrep er lang som et vondt år!

Å lulle seg inn i illusjoner om jesus kjærlighet og de "kristnes" kjærlighet står selvfølgelig fritt for enhver. Men prøv ikke å få det til å lyde som om ikketroende er hardbarka mennesker uten følelser!