Annonse
Annonse
Øyvind Økland
Innlegg: 1
Kommentarer:

Typisk norsk å være selvgod?

- 3161 visninger Innlegg

Vi kjekler stadig om møter med nye kulturer, men mangler kunnskap om deres tenkemåter, koder og skikker.

Innvandringskritiske Sverigedemokraterna har kommet inn i den svenske riksdagen, og har innflytelse gjennom sin vippeposisjon. I Norge blusser rasismedebatten opp med jevne mellomrom, for eksempel ved at en afrikansk fotballspiller på Rosenborg tar ballegrep på en motspiller og får mye pepper. Trener Nils Arne Eggen forsvarer ham og trekker fram det faktum at han er mørk, «og jeg sier ikke mer». Slike debatter er blant dem som engasjerer oss mest, fordi vi opplever at de angår oss i større og større grad. Vi får et økende antall mennesker fra andre land og himmelstrøk blant oss, og i tillegg bringer vår egen reisevirksomhet og mediene andre deler av verden svært nær. Innstillingen til asylsøkere og innvandrere svinger over tid, og har hardnet til i det siste.

Men hvordan forholder vi oss til fakta og forskning i forhold til dette? Nordmenn har døgnkontinuerlig tilgang til media, men det er tydelig at uttalelser ikke alltid er kunnskapsbasert. Et samfunn må ikke bero på enkeltmenneskers kunnskaper alene, til det er livet nå for komplekst og uoversiktlig, men på en jevn strøm av kunnskapstilførsel til de styrende. Dagens aktuelle omstillinger, særlig de som angår situasjonene rundt inkludering av immigranter i Norge, klima og politisk rettferdige ordninger, er preget av kunnskapsløshet.

Vi trenger all den tverrfaglige kompetansen som er tilgjengelig. Derfor har en gruppe fagfolk samlet seg for å sette fokus på det internasjonalt aksepterte fagfeltet interkulturell kommunikasjon, i dag et vanlig studium ved svært mange utdanningsinstitusjoner i utlandet, og etter hvert også i Norge. Dette er også i tråd med UNESCOs mangeårig fokus på kunnskap for å skape fred i menneskesinnet, med 2010 utpekt som det internasjonale år for fred og dialog. Vår nystartede organisasjon, kalt Norsk Forening for Interkulturell Kompetanse (NOFIK), mener at innvandringsdebatten og interkulturelle problemstillinger dreier seg om så mye mer enn hijab eller ikke hijab.

I tillegg til kunnskaper må man ha motivasjon for og gode holdninger i forhold til å sette seg inn i andres tenkemåter. Ofte er Ola Nordmann seg selv nok, og mener at hans måte å gjøre ting på også kan gjelde verden over. Noen av mine studenter har for eksempel insistert på å sole seg i offentlige parker i Afrika, noe som blir sett på som uvanlig og respektløst. Et annet eksempel er jenter som ikke har tatt hensyn til de lokale kodene for hvordan man skal kle seg.

Egil «Drillo» Olsen og landslaget var i Sør-Afrika i forkant av fotball-VM. Drillo er kjent for sin enorme kunnskap om andre land, det være seg om hovedsteder, flateinnhold eller fjelltopper. Det kan imidlertid se ut som om det skortet på kulturell forståelse i hans tilfelle. Drillo og landslaget fikk nemlig sterk kritikk fordi de kun var interessert i fotballkampen de deltok i. Etter å ha spilt kampen viste de ingen interesse for å delta på seremonien i etterkant.

Jeg har møtt næringslivsledere som har næringsvirksomhet i fjerntliggende land som, idet jeg har prøvd å spørre etter kulturelle utfordringer, tilsynelatende ikke har skjønt spørsmålet mitt, eller i det minste ikke har sett noe poeng i problemstillingen. Før sa vi at amerikanerne oppførte seg som om de eide verden. Nå lurer jeg på om nordmenn er blitt likedan. For å omskrive landsmoder Gro litt: Er det blitt typisk norsk å være selvgod?

Møter på tvers av kulturelle skillelinjer gir mange utfordringer. Historiene er mange om hvordan kontrakter mellom norske og utenlandske firma har gått i vasken på grunnlag av kulturelle misforståelser. Jo mer vi reiser og blir avhengige av både handel og generell kontakt med andre kulturer, får vi bruk for økt kunnskap om andre koder enn våre egne. Hvordan skal vi for eksempel hilse? Skal vi håndhilse slik vi er vant til, eller skal vi kysse på et kinn eller begge, eller kanskje omfavne? Og hvorfor skal man ikke vise skosålen i arabiske land? Slik kunnskap er avgjort viktig, men er det nok?

Stadig flere læresteder i Norge har nå bachelorgrader eller kortere studier i fagfeltet Interkulturell kommunikasjon. Misjonshøgskolen og Universitetet i Stavanger, Norsk Lærerakademi i Bergen, Bedriftsøkonomisk institutt og Høgskolen i Oslo, Mediehøgskolen og Ansgarskolen i Kristiansand, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Lillehammer, og sikkert flere, har alle dette faget. Disse institusjonene utdanner mennesker til mange forskjellige yrker i vår stadig mer globale virkelighet.

Vi ønsker å bidra med kompetanse og erfaring til mennesker, bedrifter og organisasjoner som ønsker mer kunnskap og motivasjon i møte med representanter fra samfunn som er annerledes enn vårt; det være seg gjennom flerkulturelle møter i arbeidslivet, eller overfor næringslivet og andre som ser behovet for økt kompetanse på dette området i deres møter med andre kulturer i andre land. Og ikke minst ser vi i NOFIK et sterkt behov for å få denne kunnskapen inn i den allmenne samfunnsdebatten.

Et politisk mål er integrering av innvandrere i det norske samfunnet. Mange som vil kunne kalles integrerte føler likevel at de ikke er inkluderte, simpelthen fordi de strever med det norske språket, eller ser annerledes ut. Når blir en egentlig norsk? Hva er de norske verdiene? Kan en bli ekte norsk hvis en ikke ser «norsk» ut? Slike spørsmål er svært kompliserte og trenger å tenkes nøye gjennom. I NOFIK vil vi sette dette på dagsorden i større grad enn det som vi mener har vært tilfelle til nå.

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.

Otto Johannessen
Innlegg: 9
Kommentarer: 278

Jeg - en kunnskapsløs.

Kommentar #1

Det er åpenbart at artikkelforfatteren mener at vi nordmenn ikke bare er selvgode, vi er kunnskapsløse også. Basert på de kriterier som settes opp i artikkelen tilhører nok dessverre jeg den sistnevnte kategori.

Hvis min oppfatning av innholdet er riktig mener antagelig forfatteren at vi skal tillempe oss innvandrernes kultur, væremåte og krav. Det er nok her jeg tar feil når jeg mener at forflytning til et nytt land stiller krav til innvandrerens aksept av kulturen og en smule kunnskap om det landet han eller hun flytter til. At landet befolkningsmessig er lite og klimamessig ugjestmildt bør ikke være noen unnskyldning.

Når blir man norsk, spør forfatteren, og her har jeg da i min naivitet satt opp et par kriterier som har vist seg vanskelig å imøtekomme, særlig fra muslimske innvandrere. Man er norsk den dagen  man utviser en ubetinget lojalitet til Norge og ikke et land i Midtøsten. Videre at man som såkalt integrert innvandrer slutter å utvise forakt overfor vår kultur og væremåte, noe som uvegerlig er konfliktskapende. Så er jeg enig i at når vi beveger oss til andre land så skal vi selvfølgelig oppføre oss i takt med de normer og regler som gjelder der vi befinner oss.

Når det gjelder den såkalte multikulturalismen som tidligere ble benevnt som det fargerike fellesskap så har denne ønskedrømmen dessverre  vist seg å være nettopp det. Noe sent, men muligens enda viktigere er Andrea Mârkels offentlige uttalelse nylig om at det multikulturelle eksperiment er fullstendig forfeilet. Tidligere (for noen år siden) kom en lignende konklusjon på en studie foretatt av The Leicester University i UK. Om selvgodheten og kunnskapsmangelen også har tatt overhånd i disse to landene vites ikke. 

Øivind Armand Halvorsen
Innlegg: 3
Kommentarer: 482

En fin og nyttig artikkel!

Kommentar #2

 

Først noen ord til den foregående som kommenterte artikkelen. (Johanessen) Det ser ut for meg som om du hater folk fra andre deler av verden og da spessiellt muslimer. Det er litt merkelig at mine erfaringer med disse menneskene er helt annerledes enn dine. Kanskje du burde spørre deg selv hvorfor det er slik?

Artikkelen er viktig. Men vi alminnelige mennesker kan jo ikke gå på kurs for å lære folkeskikk. Kanskje Dagsavisen kunne få en spalte hvor de viktigste former for oppførsel i ulike land kan gå som en slags føljetong? Det er jo faktisk slik at til og med i en del europeiske land kan det være former som vi ikke er klar over. Nå har jeg fartet mye omkring i verden. Både i Europa og andre verdensdeler. På tross av at mine kunnskaper var omtrent null når det gjelder skikk og bruk, så ble jeg godt mottat av de fleste. Kan nevne at jeg besøkte en fjellandsby i nærheten av Aden, noe som jo var litt spessiellt. Så min erfaring er at om man viser almindelig adferd og folk forstår du er utlending, ja da går det bra. Om en`har litt kunnskap om deres måte ville det sikker være en fordel. Når det gjelder mennesker fra andre nasjoner som bor her i landet ville slike kunnskaper uten tvil gjøre kontakten lettere. Er nå ikke sikker på at vi er så selvgode her i landet. Men er man usikker kan uttrykket kanskje tolkes slik.

Otto Johannessen
Innlegg: 9
Kommentarer: 278

Kunsten å lese innenat.

Kommentar #3

I motsetning til herr Halvorsen så lærte jeg folkeskikk allerede i mitt barndomshjem. Den gikk blant annet ut på å ikke tillegge andre mennesker oppfatninger, meninger eller emosjonelle utsagn som ikke er riktige. Det var derfor med stor forbauselse jeg leste at "det ser ut for deg som om jeg hater folk fra andre deler av verden". Hvor finner du det i min kommentar?

Hvem av oss som har reist mest omkring på denne kloden kan nok diskuteres, men siden du nevner muslimer så har jeg oppholdt meg i en rekke muslimske land og i yrkessammenheng hatt både med Saudi-Arabia og Egypt å gjøre. Før mitt første møte med vår forretningsforbindelse i Alexandria dro jeg til vår utenriksrepresentasjon i Cairo for å forhøre meg om det var spesielle ting som måtte iakttas under forhandlingene for ikke å virke støtende. Så din "hatske" analyse er nok dessverre det vi på litt flåsete norsk kaller en real skivebom. Innenatlesning er tydeligvis ikke like enkelt for alle.

Bjørn Ditlef Nistad
Innlegg: 8
Kommentarer: 691

Hvorfor er vi så feige?

Kommentar #4

Jeg tror artikkelforfatteren tar feil. Det grunnleggende problemet i dagens Norge er ikke manglende kjennskap til fremmede kulturer, men at mange nordmenn ikke tør å stå opp for kjerneverdiene i et demokratisk, sekulært og likestilt samfunn av redsel for å bli stemplet som rasister.

Holdningen, ikke minst blant folk på venstresiden, til autoritære, kvinneundertrykkende og homofobe praksiser blant muslimer og andre innvandrere er et klart eksempel. Jeg husker hvordan folk på venstresiden inntil nylig var nærmest fanatisk opptatt av likestilling mellom kjønnene, hvordan de nektet sine barn å gå med skjørt, klippet dem på guttevis med mer. Og så dukker det plutselig opp folk, muslimske innvandrere, som krever at jenter ned i bleiealderen skal få "synliggjøre" sin tro ved hjelp av skautbruk (hijab) - og de gamle sekstiåtterne later som om det hele er i sin skjønneste orden. Hvordan hadde sekstiåtterne reagert om det var en eller annen forrykt kristen sekt, altså hvite mennesker, som i guds navn hadde prøvd å tvinge jenter/kvinner til å kle seg "anstendig". Hadde ikke dette utløst den rene vårflom av hatske leserinnlegg mot disse religiøse gærningene, anmeldelser til barnevernet med mer? Tror noen spesialister på "tverrkulturell kommunikasjon" hadde kommet den gærne, hvite kristne sekten til unnsetning? Hadde velmenende mennesker strømmet til "dialogmøter" der kristenfundamentalistene fikk fremstå som tråkket på?

Eller hva med synet på homofile? Samtidig som det med alle noenlunde oppegående og liberale menneskers tilslutning foregår den rene klappjakten på de siste hvite, kristne prester som nekter å godta homofile, later de samme oppegående og liberale menneskene som om de ikke er klar over at Islamsk råd korresponderer med diverse muslimske teologer i Midt-Østen og andre steder om det er riktig å ta livet av homofile, eller om det holder å plage og fordømme dem på annet vis. Jeg husker for øvrig selv hvor sjokkert jeg ble da jeg som lærer i videregående skole opplevde at muslimske gutter i diskusjonene i samfunnsfagstimene unisont erklærte at man burde henge homofile, og at norske jenter var horer - og hvor utrolig feig skoleledelsen var når det gjaldt å konfrontere denne type homofobe og kjønnsfascistiske holdninger.

Jeg tror kort og godt at vi som bor i et demokratisk og sekulært samfunn der alle mennesker uavhengig av kjønn, hudfarge og seksuell legning betraktes som likeverdige, ikke har så veldig mye å lære av folk fra resten av verden, i det minste ikke fra folk som kommer fra kulturer som mentalt sett befinner seg i den mørkeste middelalder. Og jeg er ikke villig til i toleransens og dialogens navn å oppgi vestlige kjerneverdier som ytringsfrihet, demokrati, sekularitet og alle menneskers rett til å innrette livet sitt slik de vil (kle seg som de vil, ha sex med dem de vil osv).

Om det kan bidra til økt eksport, er "kulturforståelse" ok som valgfag på handelsskoler. Om noen prøver å gjøre "tverrkulturell kommunikasjon", "dialog" og lignende honnørord til en slags trojansk hest for å bryte ned vestlige kjerneverdier, skal vi sette foten ned!

 

 

Otto Johannessen
Innlegg: 9
Kommentarer: 278

Takk Bjørn Ditlef Nistad.

Kommentar #5

En aldeles glimrende og velformulert kommentar som det er en fornøyelse å si seg helt enig i.

Du påpeker ikke bare den norske feigheten, men også den dobbeltmoral som vi stadig ser fra venstresiden.  Homofobien er et utmerket eksempel hvor de radikale en dag går i demonstrasjonstog for å støtte de homofiles sak og i neste runde forsvarer muslimenes holdninger som på den mest ekstreme siden krever dødsstraff for homofile.                        i

Stein Söyland
Innlegg:
Kommentarer: 81

Hvor er dobbeltmoralistene?

Kommentar #6

Strålende innlegg Nistad!

Du uttaler deg på vegne av et betydelig flertall av nordmenn ("de ekte", for det byr meg imot å kalle oss "etnisk norske")

 

Hadde Dagsavisen ikke endret sitt opplegg for innlegg og kommentarer på nettsiden, hadde det haglet med støtteinnlegg fra "Hvermansen", men med sitt nye opplegg ser vi jo at antall innlegg og kommentarer er blitt forsvinnende lite.  Fin måte å strupe folkemeningen på, men akk så kjedelig for "dialogen". 

 

Men så tilbake til innlegget til Nistad.

Hvor blir det av alle 68-raddisene i slike diskusjoner?  De som alltid ellers står først i køen for å skrive under opprop, går i fakkeltog og ellers ikke er sparsomme med sine ytringer?

Den tilnærmet øredøvende taushet er bekreftelse god nok på dobbeltmoralen.

Ro, fred og mellommenneskelig fordagelighet blir det bare når "nykommerne" tilpasser seg det landet de kommer til - uavhengig av religion, hudfarge, kjønn og legning.

Slik blir det dessverre ikke i Norge, takket være (fortsatt) naive og godtroende politikere og en multikulti-drømmende selvoppnevnt elite.

Del dette innlegget: