Jeg kan fortelle litt om et annet perspektiv på denne debatten. Her om dagen møtte jeg noen fra den palestinske teltleirien utenfor Jakobs kirke. Den ene gutten var fortvilet over å føle at de norske mediene omtalte ham som voldtektsmann. Jeg forsøkte å forklare for ham at det ikke var han som person som var pekt ut, men han ville ikke høre på det øret. Hvem i Oslo er de papirløses ansikt utad? Spurte han meg. Palestinerne har jobbet i syv måneder for å være et ansikt for den gruppe som nå kollektivt omtales som seksualforbrytere, de har jobbet og jobbet for å rive ned fordomer og ønsker å vise at de er mennesker på lik linje med alle andre. Han følte at syv måneder med hardt arbeid var ødelagt av en avisartikkel.

Istedet for å kjempe sin kamp føler de at de må svare mot falske anklagelser og mistanker. Palestinerne laget et stort skilt med teksten "Vi er ikke voldtektsmenn" som de hadde tenkt å henge utenfor sin teltleir. Jeg føler på selvfornedrelsen av å henge noe lignende på min ytterdør.

Jeg kan fortelle litt om et annet perspektiv på denne debatten. Her om dagen møtte jeg noen fra den palestinske teltleirien utenfor Jakobs kirke. Den ene gutten var fortvilet over å føle at de norske mediene omtalte ham som voldtektsmann. Jeg forsøkte å forklare for ham at det ikke var han som person som var pekt ut, men han ville ikke høre på det øret. Hvem i Oslo er de papirløses ansikt utad? Spurte han meg. Palestinerne har jobbet i syv måneder for å være et ansikt for den gruppe som nå kollektivt omtales som seksualforbrytere, de har jobbet og jobbet for å rive ned fordomer og ønsker å vise at de er mennesker på lik linje med alle andre. Han følte at syv måneder med hardt arbeid var ødelagt av en avisartikkel.

Istedet for å kjempe sin kamp føler de at de må svare mot falske anklagelser og mistanker. Palestinerne laget et stort skilt med teksten "Vi er ikke voldtektsmenn" som de hadde tenkt å henge utenfor sin teltleir. Jeg føler på selvfornedrelsen av å henge noe lignende på min ytterdør.

Jeg tror det er dumt av folk som ønsker en mer liberal asylpolitikk, at de med en gang går i forsvarsposisjon når det fremkommer kritikkverdige forhold knyttet til asylsøkere og andre utlendinger. Jeg tror de ville ha fått større oppslutning om sin sak om de først hadde konsentrert seg om å få ordnet opp i de kritikkverdige forholdene.

Således synes jeg for eksempel lederen i NOAS knyttet til dagens debatt om de mange overfallsvoldtektene burde si omtrent følgende: "Det er et veldig drastisk tiltak å sperre inne asylsøkere av preventive grunner. I en situasjon der utlendinger, herunder asylsøkere, står bak mange voldtekter, må vi imidlertid være villige til å vurdere også et slikt tiltak, for eksempel i forhold til menn som er traumatisert fordi de kommer fra krigssoner. Et annet, og etter min mening bedre og mindre belastende tiltak, vil imidlertid være å registrere DNA-profilen til asylsøkere, i forhold til voldtekt burde det være like hensiktsmessig som internering."

Hadde vedkommende eller andre som er opptatt av å hjelpe asylsøkere, sagt omtrent dette, ville de ha oppnådd troverdighet og fått mulighet til å argumentere for at det faktisk finnes asylsøkere som befinner seg i en vanskelig situasjon. Så lenge avisene hver mandag skriver at 5-6 kvinner har blitt voldtatt i løpet av helgen, og at de antatte gjerningsmennene er mørkhudete personer, vil myndighetene uansett kunne gjøre hva de vil med asylsøkere - ja, protester mot behandlingen av dem vil kun være noe de setter pris på da de får dem til å fremtre som handlekraftige.

Nistads retorikk når stadig nye høyder, i dag hjelper han Noas leder Ann Margritt Austenå med "velmente råd", utlendinger og asylsøkere bør sperres inne kollektivt med støtte fra Noas! Jeg slutter aldri å forundre meg over hvordan personer som jevnlig står fram som forsvarere av demokrati og frihet, som Nistad her, er villig til å forkaste de mest grunnleggende rettsprinsipper eller demokratiske rettihgeter så snart tiltakene er rettet mot "utlendinger, herunder asylsøkere".

Eller vent litt " menn som har er traumatisert fordi de kommer fra krigssoner" skriver Nistad. Nistad mener selvfølgelig alle som har vært i krigssoner, : veteraner fra Afghanistankrigen, krigen i Irak, eller de som tjenestegjorde i Libanon som har traumer etter det, de skal også inn i lukkede institusjoner? Dette kan kanskje utvides, hva med andre som har vært i ekstreme ulykker og har store traumer etter dette, skal de sperres inn? Hva i all verden er det folk får seg til å foreslå?

Det som selvfølgelig er riv ruskende feil med Nistads innspill, er at det er spesifikt negativt vinklet mot asylsøkere og det diffuse begrepet "utlendinger", som han faktisk bruker her. Langt på vei blir voldtektsdebatten brukt av Nistad og noen andre, slik jeg beskriver i innlegget, til å fremme kollektive angrep på asylsøkere og altså også "utlendinger". Agendaen er slett ikke så bra som den gir seg ut for.

I forhold til alvorlige traumer, fra krigsopplevelser eller fra tortur og flukt, så er det selvfølgelig ikke slik at alle som har slike traumer utgjør en fare for andre. Det som jeg møter som psykolog med papirløse flyktninger er derimot lidende mennesker, som plages av minner og mareritt daglig fra grusomme opplevelser. Torturen fortsetter på et vis. De som er skadet på denne måten, kan oppleve å bli redusert i sin fungering, kognitivt og sosialt, fordi de er så plagede. Regelen er at disse plagene bare eller først og fremst går ut over dem selv i form av vonde symptomer. Den måten det rammer omgivelsene på kan være at vedkommende blir så deprimerte at de ikke fungerer som ektefelle eller foreldre.

Så er det slik at noen svært få enkeltindivider som har helt ekstreme traumer, og i tillegg lever utenfor samfunnet, kanskje uten nettverk, uten korrigering av sosiale kontakter, og kanskje med særlige psykiske vansker kombinert med traumene- noen få enkeltindivider kan utvikle farlighet. Dette gjelder etter mitt syn uavhengig av hvilken etnisk bakgrunn en person har, det er den ekstreme situasjonen hos den enkelte som kan slå ut.

I forhold til papirløse flyktninger har jeg i dag uttalt meg til Klassekampen om manglende helsehjelp til denne gruppen. Regjeringens forskrifter ( satt i verk i sommer) for helsehjelp for de papirløse har så strenge avgrensninger at nær sagt ingen papirløse med psykiske lidelser har rett til hjelp. Ikke før det er snakk om akutt suicidalitet eller farlighet, det er med respekt å melde for lite og for seint! Libe Rieber Mohn har gått ut og sagt at det bør være en utvidet helsesjekk av alle asylsøkere som kommer til Norge. Mitt syn er at helsesjekk alene ikke er nok, det er er ad hoc tiltak, med begrenset effekt. Det som vil ha en effekt er et helsetilbud til alle flyktninger, uansett hvor de befinner seg i en asylprosess, altså selvfølgelig også om de har fått avslag. En psykisk lidelse , eller en somatisk sykdom forsvinner selvfølgelig ikke den dagen du som asylsøker får et avslag, og da skal ikke den medisinske hjelpen forsvinne heller. Fulle helserettigheter ved sykdom vil både forebygge unødvendige skader , og store menneskelige lidelse hos de mange, men også være egnet til å fange opp og forebygge farlighet hos noen enkeltindivider med denne problematikken.

Det som Nistad og noen andre gjør seg til talsmenn for, å stenge traumatiserte folk inne, eller å ta alle asylsøkere med avslag, er ekstreme tiltak som antakelig ikke forebygger, men tvert i mot bidrar til å bryte uskyldige mennesker ned, stigmatisere asylsøkere, og samtidig bryter ned rettsstaten og brutaliserer samfunnet.

Mener du innhenting av DNA-profilen til nyankomne asylsøkere, eller i det minste mannlige asylsøkere over 12 år, er et akseptabelt tiltak for å forebygge voldtekt og eventuelt også annen kriminalitet? Ja eller nei?

Du har helt klart noen strategiske poeng, Nistad. Samtidig er det nokså vanskelig å akseptere at viktige rettsstatsprinsipper skal fravikes på bakgrunn av enkeltmenneskers overgrep.

Jeg har andre forslag, som jeg også tror ville fungere, men som gjør seg dårligere i en spisset debatt, der agendaen ikke nødvendigvis ene og alene er å sperre inne voldtektsmenn, men også muligens (og her kan jeg nok beskyldes for konspirasjonsteori eller paranoia, alt etter hva som passer) skaffe legitimitet i folket til å internere større grupper asylsøkere uten lov og dom.

Mitt første forslag er å sørge for at overfallsvoldtekter og andre voldtekter i større grad straffeutmåles i det øvre skiktet av rammen. Strafferammen for voldtekt er på 21 år, som for drap. Det er et drap. Et drap på kvinnens trygghet, hennes forhold til egen kropp, kanskje et drap på hennes seksualitet.

Utfordringen for politiet (og for samfunnet, kan det se ut til) er at mennesker som lever uten id også må slippes ut på gaten igjen etter endt soning. De kan ikke, som andre utenlandske borgere med id - returneres til hjemlandet umiddelbart etter soning (gjør oppmerksom på at endel i *denne* gruppen idømmes relativt korte straffer - fordi det ikke anses formålstjenlig å oppta en fengselsplass i lang tid når vedkommende likevel kan deporteres ut av landet).

Det er her vi møter utfordringen - hva gjør vi med volds- eller narkotikaforbrytere som lever uten id i Norge, pådømmes, soner og så.....? Kanskje kan man fokusere på om det finnes anledning til å internere disse, fram til det eventuelt er mulig å framskaffe en id.

Mitt andre forslag handler om en kulturopplæring av menn. Ikke bare menn som kommer som asylsøkere, men menn. Vi har i alt for stor grad tillatt en kultur hvor kvinner forventes å "tåle" en viss mengde sjikane, seksualisering - ja endog er musikk- og klesmote, salong og beauty og silikon og jeg vet ikke - blitt en så vesentlig del av kvinnens opplevelse av 'selv' og egenverdi, at mange ikke reagerer på en anelse skryt for "brøa" sine på et utested - snarere tvert imot.

Kvinner må ta ansvar for igjen å diskutere om vi er likeverdige. Menn må ta ansvar for å formidle respekt for kvinners integritet. Det er ikke, og skal ikke være slik at man skal "tåle" å kalles luremus - hverken av en sjef på julebordet, en gutt på utestedet, kjæresten i senga hjemme eller av hvilken som helst utlending - med eller uten id.

Nedenfor følger en lenke til omtalen i Dagsavisen av den for tiden pågående rettsaken mot en 20-årig afghansk asylsøker som er tiltalt for to brutale voldtekter her i Oslo.

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article523023.ece

Iden forbindelse har jeg noen spørsmål til deg:

1) Mener du norske aviser ikke bør omtale denne type saker - eller i det minste ikke skrive at den tiltalte gjerningspersonen var asylsøker og samtidig avsløre at vedkommende tilsynelatende har et totalt uakseptabelt kvinnesyn ("Synes du det ville være verre å stjele en mobiltelefon enn å voldta noen?" "Ja, det synes jeg.") - for ikke å fremme rasisme?

2) Hva tror du mest bidrar til å skape et negativt inntrykk av asylsøkere og andre utlendinger? Den voldtektsbølgen vi faktisk opplever, eller det at folk du sikkert oppfatter som rasister, som undertegnede, skriver kritisk eller stygt om utlendinger i kommentarfelt som dette?

3) Er du enig i at denne afghanske asylsøkeren ikke bare skal sone den straffen vedkommende måtte bli idømt, men også utvises fra landet etter endt soning, uavhengig av hva vedkommende måtte anføre for å motsette seg en slik utvisning?

Jeg tar meg friheten til å svare på denne, men må understreke at jeg ikke føler at Nistad besvarte noen av de spørsmålene Karl Eldar Evang la opp til i sitt innlegg. Selvfølgelig er det ikke greit å innhente DNA-profilen til en gruppe mennesker i preventivt hensyn. Vil en slik praksis ha noen innvirkning på antallet voldtekter (som må være kriteriet som ligger til grunn for å kalle det preventivt), eller mener Nistad at registreringen bare skal tjene til at politiet kan innhente forbrytere i ettertid. Forebygging av voldtekt skjer ikke gjennom DNA-registrering, men gjennom integrering, psykisk helsehjelp, oppfølging, utdanning i samfunnsnormer og lignende.

For det andre er det selvfølgelig absurd å finne ”risikogrupper” som kollektiv skal registreres. For eksempel begås voldtekter til stor grad av menn mellom, la oss si 15-35. Kan Nistad tenke seg en ordning der alle menn mellom 15-35 blir registrert i et DNA-register? Hva slags mørkebrunt samfunn ville det vært? Dette minner meg om argumentasjonen til militante feminister som hevder ”Alle menn er potensielle voldtektsmenn”.

Uansett, jeg må si at jeg ble skuffet over at ikke Nistad svarte på noen av de sakene Evang drøftet. Kan vi få en ny runde på dette?

Er det ikke rimelig åpenbart at personer som vet at politiet er i besittelse av deres DNA-profil, vil kvie seg for å voldta noen? Hva er problemet med å innhente DNA-profilen til medlemmene av en gruppe som statistisk sett står bak diverse former for alvorlig kriminalitet? Jevnfør dagens innhenting av DNA-profilen til personer som er dømt for alvorlige lovbrudd, herunder sedelighetsforbrytelser.

Tilsynelatende står asylsøkere bak 20-30 særdeles grove voldtekter i året. Er innhenting av DNA-profilen til mannlige asylsøkere over 12 år et urimelig tiltak for å få bukt med det helvete dette representerer for ofrene?

Ville du klare å forklare et av ofrene for de mange overfallsvoldtektene vi idag opplever, hvorfor du ikke er villig til å akseptere et slikt tiltak?

...forutsatt at man da er konsekvent, og DNA-registrerer alle som "som statistisk sett står bak diverse former for alvorlig kriminalitet".

Hvorfor ikke DNA-registrere oss alle fra fødselen av, og avkreve enhver som kommer inn i landet DNA-avtrykk? Hvorfor ikke gi politiet innsynsrett i enhver e-post, ethvert brev som skrives, avlyttingsrett til enhver telefonsamtale som føres, ethvert rom hvor det befinner seg personer som overhode kan tenkes å på noe tidspunkt i fremtidenn begå noen form for forbrytelse?

Det er klart det ville redusere risikoen for forbrytelser, ikke sant?

Så kan vi jo i samme slengen innføre dødsstraff for de alvorligste forbrytelsene - og jeg lurer jammen meg på om ikke en runde skikkelig juling (enkelte land benytter visst pisking) ville virket skikkelig preventivt mot en del forbrytelser?

Men det er kanskje ikke slik vi egentlig ønsker å ha det, Nistad?

Hvorfor kan du ikke ta stilling til det jeg faktisk har foreslått - å kartlegge DNA-profilen til mannlige asylsøkere over 12 år, pluss eventuelt å internere traumatiserte mannlige asylsøkere, for å bekjempe voldtekt - fremfor å fremstille meg som en tilhenger av et orwellsk overvåkningssamfunn eller barbariske straffemetoder?

Nistad forholder seg i liten grad til hva jeg skriver. Blant annet det jeg skriver om rettigheter til helsehjelp for papirløse flyktninger, som jeg ville trodd han skulle vært opptatt av i forhold til en mulig forebyggings-effekt i forhold til farlighet hos enkeltindivider? Men nei, det Nistad er opptatt av er utelukkende drastiske strenge og frihetsberøvende inngrep mot asylsøkere. Men om forebygging innebærer tilbud, da er det ikke interessant? Det synes som om de spørsmål han stiller opp har som underliggende premiss eller antakelse at det er asylsøkere som sådan vi skal frykte i forhold til seksualisert vold og kriminalitet. Det får meg til å tenke på MarenSæbøs glimrende aktuelle innlegg på Nye Meninger Deres seksualitet, våre kvinner hvor hun beskriver underliggende antakelser om afrikaneres seksualitet. Slike antakelser kaller vi også gjerne fordommer.

Jeg deler ikke denne generaliserende antakelsen om asylsøkere eller "utlendinger" om voldtekt eller kriminalitet. Derfor mener jeg at DNA testing av alle asylsøkere ville vært et stort integritets-krenkende feilgrep.

I forhold til overfallsvoldtektene så er det ikke slik at jeg mener at ethvert tiltak rettet mot asylsøkere er et overgrep. Jeg har altså uttalt meg offentlig omkring helsehjelp også i et forebyggende perspektiv. Jeg mener at kursing av asylsøkere omkring forholdet mellom menn og kvinner også kan ha sin plass. Det jeg imidlertid ikke mener, som jeg synes du går svært langt i retning av, er å koble seksualisert vold og overgrep, og voldtekter sterkt opp mot asylsøkere og "utlendinger". Til det har jeg jobbet for mye som psykolog, og har møtt disse skadene i forhold til mennesker med forskjellige bakgrunner. Om vi løfter blikket et øyeblikk vet vi også dette, vi vet om antallet voldtekter som skjer rundt i Norge, vi vet om at noen katolske prester har voldtatt unge gutter i åresvis, vi vet om Lommemannen, vi vet om seksuelt misbruk av barn, vi vet alt dette, men likevel det er når angsten skyter fart at forenklingene også kommer.

Nistads spørsmål til meg har altså hele tiden et underliggende premiss, det er asylsøkerne som er hovedutfordringen her i forhold til kriminalitet og voldtekter, er du med på å stoppe dem, eller vil du la dem fortsette å ture fram?

Dette er med respekt å melde et fordummende perspektiv, det gjør både voldtektsdebatten en stor bjørnetjeneste, og det forsimpler bildet av asylsøkere.

Avisene bør selvfølgelig ikke underslå at voldtekter også skjer av personer som evnt har søkt asyl, og heller ikke underslå om det er elendige holdninger til kvinner hos en slik voldtektsmann. Avisene bør videre etter min mening søke kunnskap om tematikken, f.eks. hos forskere , og beskrive sammenhengene rundt voldtekt grundigere enn bare ved oppslag. Mange som har jobbet mye i forhold til voldtekt, som Tove Smaadahl i Krisesenter-sekreteriatet, og også Oslopolitiet, advarer nå mot å forenkle bildet fullstendig til å dreie seg mest om asylsøkere. Slik jeg forsøkte å skrive noe om over, er voldtekt et problem som berører hele samfunnet, og som dermed krever en rekke tiltak rettet mot forskjellige deler av befolkningen. Evy Ellingvåg skriver godt om dette lenger opp i tråden.

Nå har ikke jeg kalt deg rasist, så jeg vet ikke hva det skal tjene til at du trekker fram det begrepet. Jeg synes imidlertid du er svært tendensiøs og negativt generaliserende i din omtale av asylsøkere og jeg må si at jeg lurer på din bruk av "utlendinger" lenger opp i tråden.

Jeg tror det fokuset som er på overfallsvoldtektene nå, og på at flere av voldtektsmennene har vært asylsøkere er er svært negativt for bildet av asylsøkere for en del. Men jeg mener at dette er svært urettferdig overfor nesten alle asylsøkere og papirløse flyktninger, som er like forferdet over voldtekt som alle andre. Det er imidlertid et faktum at negative hendelser fra enkeltpersoner lettere kleber til en gruppe som har en outsiderposisjon i samfunnet, eller er marginaliserte, enn til folk som har en tryggere posisjon i samfunnet. Jeg tenker her på den franske politikeren, lederen av det internasjonale pengefondet, som ble beskyldt for voldtekt av en stuepike. Store deler av samfunnet rykket ut og forsvarte ham, dette stemte ikke med hans posisjon - ikke med at han var mektig og beundret. Jeg tror med andre ord at negative forestillinger om asylsøkere lettere brer om seg og generaliseres, enn om det f.eks. var medlemmer fra en mindre marginalisert gruppe, la oss si en politiker som gjorde et overgrep. Eller la oss si det rett ut, om det var en etnisk nordmann som voldtok. Og der spiller de som har stor grad av innvandringsskepsis en aktiv rolle, for de mener og kommuniserer aktivt at det stemmer- at det er asylsøkerne som er farlige og bør DNA testes, eller sperres inne alle sammen. Slik du langt på vei er med på.

Veien fra å registrere DNA-profil til alle asylsøkere til å registrere alle DNA-profiler er kort. Barrièren vil være brutt.

Uten å gi meg ut på dypet innen statsvitenskapen, så er det en alminnelig oppfatning i et liberalt samfunn at det skal være en balanse i styrkeforholdet mellom stat og individ. Det er derfor datalagringsdirektivet har utløst store debatter, det er derfor vi har personopplysningsloven, det er derfor vi har et datatilsyn.

Det enkleste er ikke det beste når det gjelder å ha kontroll på individene, i alle fall hvis vi også skal ivareta rettssikkerhet og menneskerettigheter.

Derfor sier jeg nei til DNA-register av mennesker basert på gruppetilhørighet.

...med nye spørsmål....

Kjære Nistad - jeg legger merke til at du er opptatt av at Evang bør svare på spørsmål du legger ut til ham. Jeg legger også merke til at andre debattanter er opptatt av at du bør svare på spørsmål som stilles til deg.

Fins det noen (skjult eller åpenbar) prioritering, hvor å svare på dine spørsmål ansees som mer av en dyd hos din motdebattant, enn den dyd det er at du selv svarer på spørsmål som stilles deg?

I tilfelle ber jeg deg forklare.

På et punkt er jeg faktisk enig med deg. Jeg synes det er galt av myndighetene å nekte papirløse/ureturnerbare asylsøkere legehjelp, både fordi alle mennesker burde ha krav på legehjelp, og fordi personer som nektes legehjelp, kan bli farlige for omgivelsene. Jeg kan heller ikke se at det å bli tilbudt legehjelp når man samtidig er berøvet muligheten til å tjene penger (i det minst på legalt vis), i vesentlig grad skulle få folk til å nekte å vende tilbake til hjemlandet.

Det jeg ikke skjønner, er din sterke motstand mot et etter min mening relativt harmløst tiltak som kartlegging av asylsøkeres DNA-profil - ikke minst når vi faktisk foretar langt mer drastiske tiltak i forhold til denne gruppen. Jevnfør følgende kommentar som jeg skrev i anledning en parallell debatt, altså Patricia Kaatees advarsel mot krigsretorikk i voldtektsdebatten:

"Så vidt jeg har kunnet bedømme, er et av argumentene dine mot å innføre lukkede asylmottak for å bekjempe voldtekt at det ville innebære en urimelig forskjellsbehandling av asylsøkere i forhold til andre mennesker. Vi innfører ikke portforbud for alle menn etter mørkets frembrudd for å bekjempe voldtekt, derfor er det urimelig og diskriminerende at 100 eller 1000 personer skal holdes i et lukket asylmottak for at en av dem kan være en potensiell voldtektsmann.

Faktum er imidlertid at asylsøkere/utlendinger ikke har de samme rettighetene som resten av befolkningen i noe samfunn, heller ikke i Norge. Årlig utviser vi tusener av asylsøkere. For mange av disse som sikkert har måttet ruinere både seg selv og sin familie for å få råd til å reise til Norge, betale menneskesmuglere etc, er en utvisning utvilsomt langt verre enn å måte oppholde seg i et lukket asylmottak ett år eller to. Likefullt er det knapt noen, ei heller Amnesty, som protesterer mot disse utvisningene. Nesten alle er enige om at befolkningspolitiske hensyn må veie tyngre enn skjebnen til disse menneskene. Ei heller er det noen som protesterer mot utvisning av utlendinger som har gjort seg skyldig i grov kriminalitet, ikke bare drap og voldtekt, men også narkotikaforbrytelser, ran og lignende. (Muligens vil noen protestere mot utvisning av personer som har små barn i Norge). Det er heller ikke, så vidt jeg kan se, noen som protesterer mot kravet om at utlendinger må kunne bevise at de er i stand til å forsørge dem for å få rett til å forenes med sine nærmeste familiemedlemmer. Er det ikke grunn til å tro at det å bli nektet retten til å leve sammen med sine nærmeste slektninger, for eksempel på grunn av arbeidsløshet, må være langt mer dramatisk enn å bli holdt innesperret i et asylmottak i en relativt kort tidsperiode?

I en rekke sammenhenger aksepterer vi altså utfra diverse hensyn - ønske om å unngå for stor innvandring, bekjempe kriminalitet, spare staten for utgifter, etc - en forskjellsbehandling av asylsøkere/utlendinger som for de personene som utsettes for den, må oppleves som langt mer urettferdig enn et kortvarig opphold i et lukket asylmottak. Hvorfor er da innføring av lukkede asylmottak for å bekjempe noe så alvorlig som voldtekt plutselig en trussel mot rettsstaten og menneskeverdet?"

Er ikke disse argumentene minst like gyldige i forhold til kartlegging av asylsøkeres DNA-profil?Sammenlignet med å bli kastet ut av landet eller å bli nektet å leve sammen med sine nærmeste må da en kartlegging vedkommendes DNA-profil for en asylsøker fremtre som fullstendig harmløst?

Om du eller andre stiller meg konkrete spørsmål, skal jeg prøve å svare på disse.

Du ser ikke noen forskjell på de som faktisk er dømt, og de du mener statistisk sett er overrepresentert? Forresten lurer jeg på en ting om statistikken du legger til grunn...

Er det snakk om høyutdannede mennesker eller lavutdannede? Statistisk sett er lavutdannede ofte mer representert i den slags forbrytelser du omtaler her. Bør lavutdannede registreres? Hva med barn som har blitt missbrukt seksuelt som små? Bør de inn i DNA-register også (eventuellt etter fylde 12 år)? Statistisk sett har feks foreldre som forgriper seg på sine bak ofte vært offer for seksuelle overgrep selv. Hva med mobbede barn? Statistisk sett har voldskriminelle ofte vært mobbede. Bør mobbede barn registreres?

Kan du svare på disse spørsmål? Hvis du mener at det avviker fra ditt eget spørsmål er jeg interessert i å vite på hvilken måte. Statistikk er da statistikk?

Jeg syns for øvrig at det er et nokså mørkebrunt samfunn du skisserer opp Nistad. Jeg er veldig glad for at vi ikke bor i ditt samfunn.

Jeg ville være mot et forslag om i preventiv hensikt å registrere DNA-profilen til diverse grupper av norske borgere som ikke er dømt for å ha gjort noe straffbart. Skal DNA-profilen til ikke-straffedømte norske borgere kartlegges, måtte det i så fall dreie seg om hele befolkningen. For å gjennomføre et slikt tiltak ville det etter min mening måtte kunne sannsynliggjøres at det var sterkt nødvendig, noe jeg ikke kan se at det er. Siden jeg samtidig går inn for å kartlegge DNA-profilen til asylsøkere, betyr dette selvsagt at jeg på dette området er for en forskjellsbehandling av asylsøkere i forhold til norske borgere.

Jeg kan ikke se hva som er så spesielt ved en slik forskjellsbehandling da ingen stater, ei heller Norge, gir asylsøkere/utlendinger de samme rettighetene som sine egne borgere. Slik jeg påpeker i mitt innlegg nr 15, utsetter vi asylsøkere for diverse tiltak som er langt mer drastiske enn kartlegging av deres DNA-profil, eller for den saks skyld en kortvarig internering, for å oppnå langt mindre viktige formål enn å redusere antallet voldtekter. Jevnfør det å nekte asylsøkere/utlendinger retten til familiegjenforening for å spare staten for utgifter.

Diverse stater krever at man som utlending fremlegger attest på at man ikke har aids før man slipper inn i landet. De færreste av oss ville bli fornærmet over et slikt krav, selv om vi visste at vedkommende stat ikke testet egne borgere for aids. Jeg kan derfor ikke skjønne hvorfor asylsøkere skulle ta anstøt av en rutinemessig kartlegging av deres DNA-profil.