Å mistenkeliggjøre "motparten"s motiver er en meget vanlig debatt-teknikk og meget godt egnet til å trekke fokus vekk fra det saken egentlig gjelder.
Klarer du å fremstille din modebattant som en innvandringsfiendtlig rasist, eller en håpløs manssjåvinist, så har du så og si "vunnet" diskusjonen uten argumenter.
Så her er du i beste manipulative debatt-tradisjon, Kaatee!
Når det gjelder overfallsvoldtekter mot kvinner og jenter i Norge, så oppfatter jeg problemstillingen som en "kollisjon" av rettigheter.
Kvinner og jenter bør ha rett til å ferdes fritt i byen uten å bli voldtatt, og asylsøkere og flyktninger bør ha rett til bevege seg hvor de måtte ønske det i byen.
Men i år har altså 48 kvinner blitt utsatt for overfallsvoldtekter i Oslo. Størstedelen er utført av ikke-vestlige innvandrere. Asylsøkere er dokumentert ansvarlig for en stor del av
tidligere års overfallsvoldtekter.
Noen tar nå til orde for å holde asylsøkere vekk fra byen (eller i hvert fall de som har fått avslag, beviselig har begått kriminelle handlinger, har ødelagt sine identitetspapirer, eller
vurderes av sakkyndige som psykisk ustabile).
Dette innebærer riktignok en begrensning av disse menneskenes bevegelsesfrihet, men dersom dette kan gjøre byen sikrere for jenter og kvinner, slik at deres rett til å ikke bli overfalt og
voldtatt blir ivaretatt, så er i hvert fall ikke jeg i tvil om hvem sine rettigheter jeg mener bør prioriteres først!
Bevegelsesfriheten til den ene gruppen må begrenses for at den andre gruppen skal kunne ferdes trygt!
Så enkelt er det. Kvinnene er fullstendig uskyldige, og bør være vår førsteprioritet!
Vi har noe av det samme problemet i norsk skole. Alle elever har lovfestet rett til å ha et trygt psykosoialt skolemiljø, og alle har rett til å ikke plages, mobbes eller ha angst for å bli
det.
Samtidig har vi en del meget utagerende og til dels voldelige gutter(oftest) som mobber og plager andre, og som ofte kan ha en diagnose(f eks ADHD). Disse guttenes rett til å gå på skolen står
ofte i sterk motsetning til de andre elevenes rett til et trygt psykosialt skolemiljø.
Og dessverre så er det stort sett alltid den utagerende og voldelige guttens rettigheter som veier tyngst. Jeg har selv vært vitne til slike saker gjennom mine 30 år som lærer, der voldsomme
gutter kan terrorisere medelever og lærere år etter år uten at noe skjer.
Det merkelige er jo forøvrig at det oftest er kvinner som står frem som de varmeste forsvarerne av bøllenes rettigheter! En følge av denne skolepolitikken er forøvrig at en stor del
norske skoleelever lever i en hverdag av frykt og engstelse for å bli slått og plaget.
Hvorfor er det såpass mange som har gjort det til sin agenda å forsvare og bagatellisere mobbing, vold og overfall? Det er et spørsmål jeg ofte har stilt meg.
Hvorfor solidariserer man seg ikke i større grad med offeret, med den som plages, den som lider under andres voldelighet?
Og hvorfor skal norske kvinner akseptere å måtte gå i Oslo med frykt for å bli voldtatt av en overfallsmann?
Enkelte norske kvinner, som snakker og skriver om disse overfallsvoldtektene som om det er noe alle må kunne godta, slutter aldri å forundre meg!
Like mye som det forundrer meg at innsatte i norske fengsler(til og med mordere og overfallsmenn) overøses av brev fra kvinner som vil innlede et forhold til dem.
Jeg vet ikke hva som har skjedd med det norske samfunnet, men en overdreven beskyttelsestrang overfor de voldelige og brutale synes å ha blitt en slags standard, på bekostning av det store
lovlydige flertallets rett til å få leve i fred.
Mine år i skolen har lært meg at det som oftest virker best for å forhindre uakseptabel adferd er kontante reaksjonsmåter som hurtig viser hva vi ikke kan godta, og den som ikke vil finne seg i
våre regler må ta konsekvensen av det og få sine rettigheter begrenset.
Oppfører man seg lovlydig og respekterer samfunnets regler og lover, skal man behandles med respekt og omtanke. Bryter man regler og lover, krenker man andres rettigheter, må man tåle at samfunnet
reagerer på den måten vi finner nødvendig for å sikre innbyggernes rett til å leve uten frykt!
Og som jeg har skrevet tidligere: Flyktet jeg selv til et annet land, ville jeg fullt ut respektere landets rett til å beskytte sine egne innbyggere! Noe annet enn å oppføre meg respektfullt og
lovlydig i henhold til landets lover ville jeg oppfatte som en utrolig frekkhet, og om jeg ble straffet og sendt hjem igjen ville det være fullt fortjent!!
Dette dreier seg egentlig om helt vanlig folkeskikk!
Mvh Sverre Avnskog