Jeg tror alle som på ett eller annet tidspunkt har kommentert terror utført av islamistiske ekstremister er i fare for å møte seg selv i døra i disse dager. Inkludert meg selv.
For min egen del vil jeg først og fremt si. Jeg sympatiserer med FrP's innvandringspolitikk.
Men, jeg syns AP hadde en bra innvandringspolitikk jeg!
Sett fra mitt synspunkt har ting gått bedre og bedre de siste årene! Både her hjemme og ute i Europa. AP har strammet inn, de var prinsippfaste da det raste som verst under Marie Amelie
saken, og ute i Europa har den ene toneangivende statslederen i det ene landet etter det andre, avvist det multikulturelle samfunnet. Verden gikk fremover sett fra mitt ståsted!
AP ble jo av mange, også her på nyemeninger anklaget for å legge seg helt opp til FrP i innvandringsspørsmål. Det må da føles merkelig for dere i dag?
Jeg ser også at Pål Lønseth, en person som ikke hadde en høy status blant dere som er fremst i hylekoret her nå, mistet tre av sine nærmeste venner og kolleger.
Jeg sier det igjen. Jeg syns AP hadde en god innvandringspolitikk! Men det var jeg ganske alene om her...
Så ser dere ikke hvor skrudd ABB's virkelighetsoppfatning er, på bakgrunn av at både dere selv, og jeg synes AP's innvandringspolitikk lå tett opp til FrP?
Videre ser jeg at Opsahl trekker frem ett sitat av Churchill. Og er det ikke ironisk all den tid ABB trekker frem netopp Winston Churchill som ett av sine forbilder? Så si meg Opsahl, hvorfor
anklager du ikke Churchill for å ha inspirert ABB? Er det av respekt for at Churchill er død?
Merk også at ABB meldte seg ut fra FrP for flere år siden. Tror noen av dere at Siv Jensen ville anklaget en frafallen muslim, for å være muslim? Det henger jo ikke på greip!
Husk at Norge er ett lite land. De politiske skillelinjene er ikke så store tross alt. I media får en ofte inntrykk at at politikere krangler så busta fyker. Og at de nærmest ville gått til fysisk
angrep på hverandre om det ikke var pressefolk i nærheten. Men utenfor kameraet er ofte tonen en helt annen , og uenigheten er ikke større enn at Per Sandberg (prototypen på det harry grilldress-FrP)
har røykepauser utenfor stortinget med Hallgeir Langeland (prototypen på raddisenes batikkskjorte-SV)
Og som sagt, vi er ett lite land. Og det er ikke utenkelig at mange i Frp i disse dager har både venner og familie som er rammet av massakren på Utøya.
Som jeg startet med å si innledningsvis. Vi er mange som med gode grunner bør se om vi møter oss selv i døra i disse dager.
Hvor er dere på venstresiden, som alltid vil forsøke å forstå bakgrunnen for terror? Som selvfølgelig ikke sympatiserer med handlingene, men som syns det er synd at noen blir så desperate at de
ikke ser andre utveier enn terror for å få oppmerksomhet om sine meninger?
Hvor er dere som like etter 11/9 ikke kunne dy dere for å hevde at "ja, det er en tragisk hendelse, men vi må huske på at USA er ett globalt monster, så de måtte jo bare vente at dette kom til å
skje"!
Dere sier vanligvis at dere ikke sympatiserer med terrorister, men at dere har så emaptisk sinnelag at dere klarer å sette dere inn i hvordan terroristene tenker. Og at dere derfor klarer å se
saken fra terroristenes synspunkt. Hvordan står det til med denne evnen i dag? Kanskje det ikke var så mye empati tross alt, men snarere sympati?
Etter terroraksjoner utført av islamistiske ekstremister, sier dere at hard og urettferdig kritikk av muslimer bare vil føre til mer radikalisering av unge moderate muslimer. Som igjen vil
føre til mer terror og hat.
Så, logikken er.....?