For Norge har geografien alltid definert sikkerhetspolitikken. Nå endrer geografien seg. Da må politikken henge med.
NATO-toppmøtet i Chicago forrige uke sendte et tydelig signal: NATO skal forsterke fokuset på kjerneområdene og medlemslandenes sikkerhet. En moderne og relevant allianse må mestre sine kjerneoppgaver; forsvar av medlemslandenes territorier og interesser.
Norge har lenge jobbet for en slik justering av NATOs fokus. Gjennom det vi har kalt «nærområdeinitiativet» har vi ønsket å gi sikkerhetspolitikken en sterkere hjemlig forankring. Midt i en tid med globale utfordringer, må alliansen fortsatt ha sin kjernerelevans i nærområdene, knyttet til statenes sikkerhet og befolkningens opplevelse av sikkerhet.
Siden 1990-tallet, da Balkan-krigene herjet Europa, har NATO vært en forsvarsallianse med et utadvendt fokus. Gjennom det siste tiåret har Afghanistan vokst til å bli en omfattende og ressurskrevende operasjon. Og i fjor så vi at NATO koordinerte operasjonen mot Gaddafi-regimets overgrep i Libya. Det kan oppstå lignende situasjoner som vil kreve NATOs oppmerksomhet i fremtiden. Likevel; i årene som kommer vil NATO i større grad legge vekt på sikkerhet i egne geografiske kjerneområder.
Dette har særlig betydning for land som Norge, der geografi og territorium alltid har definert viktige deler av sikkerhetspolitikken. Vi har en lang kystlinje, store havområder og ressurser under havbunnen. Vår sikkerhet er direkte knyttet til vår evne til å forsvare disse områdene og å sikre stabilitet og hindre trussel eller press fra andre. NATO skal i fremtiden både mestre sikkerhetsutfordringene som oppstår utenfor nærområdene, og samtidig beholde evnen til å møte nye og gamle utfordringer som skjer i NATOs eget territorium. Det er en stor oppgave.
I dag oppfatter vi ikke noen militær trussel direkte rettet mot Norge. Men Norges geografi gjør at andre land aktivt engasjerer seg i våre nærområder. Den økte betydningen av nordområdene tyder på at dette vil fortsette. Norge skal fortsatt håndtere naboskapet med et Russland som går gjennom både utvikling og opprustning. Vi må gjøre det vi har klart hittil - å mestre utfordringen det er for en liten stat å være nabo med en stor.
Varmere klima fører til at det geologiske landskapet på jorden forandres. En av de mest slående endringene er issmeltingen i nord. Tidsaksen er uklar, men retningen er gitt. Store deler av isen i Polhavet er i ferd med å smelte og havet vil bli isfritt lengr deler av året. Rett ved den norske kysten åpner det seg et nytt gigantisk område for skipstrafikk, ressursutnyttelse og annen aktivitet. Kirkenes, Hammerfest og Vardø ligger ikke lenger ved utkanten, men ved inngangen til verdenshavenes sjøfartsruter. Det som var en europeisk utkant utvikler seg til å bli et nytt sentrum. Det er historisk. Utviklingen befester det vi har sagt siden dagens regjering tok over i 2005; nordområdene er vårt strategiske hovedsatsingsområde i utenrikspolitikken. Den prioriteten vil ligge fast lenge.
Norge har ingen fiender i nord. I vår tid handler «den territorielle faktoren» i sikkerhetspolitikken om å møte ulike risikofaktorer - fra ressursforvaltning, klima, sjøtransport, nabolandspolitikk, ulykker av ulike slag liketil søk og redning. Men vi skal også bevare evnen til å møte militære trusler om noen skulle true eller presse oss. Derfor skal forsvaret og sikkerhetspolitikken i nord være tilpasset en ny tid og være i stand til å møte ulike utfordringer, alene og sammen med våre allierte og våre naboer. Det er nettopp derfor moderniseringen av det norske forsvaret har hatt fokus på å løse oppgaver i nord. Dette preger også retningen i den nye forsvarsplanen.
Hva så med NATO i nord? Svaret er enkelt: NATO har alltid hørt hjemme i nord, der medlemslandene USA, Canada, Danmark, Island og Norge har territorium. Med nærområdeinitiativet og NATOs nye strategiske konsept vil alliansen og dens medlemmer gjøre seg kjent med nordområdene anno vår tid. Dette er viktig for Norge.
Regjeringens mål er at nordområdepolitikken skal bidra til nye jobber, mer kunnskap, vekst og en bærekraftig utvikling i nord. Den skal også bidra til en videreutvikling av et godt naboskap med Russland. Like viktig: Nordområdepolitikken skal også styrke sikkerhetspolitikken når vi tilpasser oss til den geopolitiske virkeligheten. Vi setter i gang tiltak for å få mer kunnskap om sjørutenes betydning, kunnskap om infrastruktur og moderne havner, hvordan vi mestrer effektiv logistikk for transport av varer, energi og mennesker og hvordan vi som kyststat holder orden i enorme havområder under vårt ansvar.
For å møte mulighetene i nordområdepolitikken trenger vi en velutrustet utenrikspolitisk verktøykasse: En aktiv nasjonal politikk og samtidig en relevant NATO-allianse. Vi vil bygge på et forsterket naboskap med Russland og tettere nordisk samarbeid. I sum - en sikkerhetspolitikk tilpasset både interesser og geografi.
Perspektiv
[...]
Innlegget er også merket med:
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.