Folk på ”gølvet" advarte mot de dårlige sikringstiltakene rundt regjeringsbygget i mange år. Lite eller ingenting skjedde (og når det ikke smalt, fikk jo la-skure-tilhengerne på mange måter rett). It-folk himlet med øynene når landets øverste leder med norske soldater i ”krig” satt med Ipaden sin og fortalte på sosiale medier hvor han oppholdt seg til enhver tid når han reiste rundt i verden og tok inn på overnattingssteder. Aftenposten gravde fram elendige sikkerhetsrutiner rundt datasystemene i samme regjeringsbygg - og politifolk har vært i opprør i mange år over nedskjæringer og dårlig administrativ og politisk ledelse. Den ødeleggende striden har nå en gyllen anledning til å få sin avslutning, og med hvilket bakteppe og omkostninger?
Spørsmålet blir: Hvor sitter kompetansen her? Hvem har rett til å mene noe og bli tatt på alvor? Kunne de årelange ropene fra gulvet forhindret eller minsket tragedien som nå har skjedd? Svaret gir seg vel kanskje selv – for noen. Mer ydmykhet fra toppen er det minste mange på grunnplanet nå krever. "Lytt og lær fra fotfolket" må vel nå være devisen på de mange direktorat- og departementskontorer. Det er ikke nok fra justisministerens side å takke for den flotte redningsinnsatsen - med full fjernsynsdekning og mye fokus på ham, enda en gang. Åja.
Ja kunne denne terrorkatastrofen vært unngått eller fått et langt mindre omfang dersom man i Norge hadde hatt bedre sikkerhetsrutiner rundt dette, altså brukt mer tid, mer krefter og mer ressurser på et verstescenario som vi nå tilnærmelsesvis fikk? Flere topplederes svar ut til mediene i disse dager er visst at et åpent og inkluderende demokrati har sin pris. Det lyder rimelig, men minner også litt om vammel unnvikelsesstrategi, utydelighet og liten lyst på å ta det tunge arbeidet og forsøke følge de mange råd som faktisk kommer fra folk som arbeider med slik daglig (bygge sten på sten altså).
TV-nyhetene for noen dager siden gå i hvert fall et rungende ja på spørsmålet over. Konklusjonen etter anslagene i Oslo og på Utøya var som følger: Terrorberedskapen bar preg av dårlig koordinering og dårlig ledelse. Andre opplagte valg kunne i det minste antakelig ha redusert omfanget. En forsker uttalte at etatene i større grad ligger i strid med hverandre enn samarbeider. Anonyme kilder i politiet og pensjonerte politifolk sier noe annet enn det som mediesnakkes ut.
I tillegg må man føye til: Det litt Donald-aktige forsøket (beklager uttrykket) på å borde Utøya (antakelig) fra feil sted og i en gummibåt med en samlet tropp oppi med noen desimeters vannklaring, kommer til å sitte på netthinnen til mange pårørende og dyktige politifolk i mange år fremover. Her forenet utstyrsmangel, nedskjæringer (både administrativt og politisk motivert), amatørskap og ikke minst dårlig koordinering og ledelse seg til et samlet bilde det norske folk neppe noen gang vil være stolt av eller forstå. Alle som kan regne, forstår at flere titalls unge liv gikk tapt pga. denne håpløse feilvurderingen. Et operativt helikopter som fungerte slik det var ment, kunne kanskje ha spart enda flere liv. Det er både en rett og plikt for en borger å reflektere over slikt. Vi trenger ikke sitte ett år og vente på at staten har tenkt dette ferdig for oss selv om det helt åpenbart kan tegnes flere scenarioer her.
Undersøkelseskommisjonen som skal levere sin rapport om ca. ett år, kan altså bli en svært ekkel affære for de som satt med ledelsesansvaret her – politisk og administrativt (og ”kjemper” har falt før). Allerede nå har striden startet om uhildetheten på de som skal oppnevnes. Og om kommisjonen skal oppnevnes av regjeringen (som både er rammet og utøvende myndighet for sikkerheten i landet) eller av Stortinget? Valget ble regjeringen dessverre. For vi som er gamle nok til å ha bivånet flere slike prosesser, vet at det er nok av dørvoktere og bukker som passer havresekkene i det norske styringsverket.
Min spådom er at skillet mellom eksperter og ikke-eksperter på terror og sikkerhet i den kommende tiden vil være mindre enn skillet mellom de som vil plassere ansvar og de som vil forsøke å tildekke det. For mandatet til kommisjonen skal ifølge Aftenposten for noen dager siden være å beskrive hendelsesforløp og høste erfaringer, ikke ”plassere skyld” – som ikke er noe annet enn et mer komfortabelt uttrykk for ansvarsskyving eller i verste fall ansvarspulverisering. Å ha ansvar for rutiner og gjennomføring som svikter, betyr jo ikke at du har skyld i hendelsen.
Blir denne kommisjonen ”Hvitvaskingskommisjonen av 22. juli”? Den er kanskje på god vei? Lederen er etter sigende inngiftet i en kjent Ap-familie, og onkelen til kommisjonslederen kommer antakelig til å sitte på andre siden av bordet som regjeringsadvokat dersom eller når det blir snakk om erstatningskrav fra de pårørende også mot de som begikk alvorlige tjenestefeil eller var ansvarlig for at terrorberedskapen var mer ord og politiske besvergelser enn reelle rutiner som skulle settes i verk. Og lederen selv,Alexandra Bech Gjørv,er hun endyktig hvitvasker eller en dreven jurist med integritet? Les Aftenposten 13.8: "Slik stoppet Gjørv milliardkrav etter terrorbombe" og vurder selv.
Ellers bør resten av kommisjonen fronte sitt politiske ståsted – det må være et minimum (vi kan ikke ha en rødgrønn kommisjon som skal undersøke terrorberedskapen til en rødgrønn regjering). Mandatet til kommisjonen er også for uklart slik det nå i det minste er formulert utad (statsministeren og leder sier to forskjellige ting på tv). Ja andre enn de som hadde ansvaret for terrorberedskapen i Norge, burde ha opprettet kommisjonen. Her er det altså for tette bånd og og samrøre slik vi kjenner det så altfor godt fra styringsverk og offentlig sektor. En erfaren og gravende journalist mangler også i kommisjonen - og selvsagt en dyktig jurist som representerer de pårørende. Men de er kanskje ikke part i saken, som det av og til uttrykkes i kriminalsaker og ved alvorlige lovbrudd?
PS: Uttalelsen fra en pensjonert vaktleder i Oslo-politiet renner meg i hu: ”Hadde folk visst hvor dårlig politiberedskapen er i landet, hadde de ikke sovet om nettene.” Ellers går det dirty rykter om at Nav arbeider overtid for å få avsluttet barnetrygden til de som døde på Utøya. Det er nok rykter og nå er de viderekolportert – men det forteller litt om hvordan tilliten har utviklet seg mellom ”høy” og ”lav” her i dette landet.
Knut Michelsen, lektor i vgs. og skribent
http://knutmichelsen.blogspot.com