Terror er fundert på ideer. Ideer lar seg ikke bekjempe militært. Det er som forventet at terrorister nå forstår at skandinaver er lettest å drepe - i Skandinavia.
Jeg skal la være å foreslå den norske utenrikspolitiske tilnærmingen. Jeg tror ikke vi kan bekjempe terror i Oslo, Stockholm og København ved å bombe Grimstad, Kiruna og Løkken. Den strategien har vist seg mislykket i Sentralasia og vil garantert heller ikke virke i Norge.
På kort sikt ...
... er det politiet som gjennom klassisk politiarbeid først må forebygge terror, slik man vistnok nå har lykkes med. Etter at terror er utført, er det også klassiske politimetoder som kan føre til pågripelse og dom.
Det er ingen enkel oppgave, men vi har lykkes rimelig bra med det i noen tiår.
At politi og media gang på gang roper ulv for ofte og høyt, endrer likevel ikke at politiet er de eneste som kan ta hånd om dette. Samtidig vil en terrorists nærmiljø kunne fange signaler, som politiet kan nøste videre på. I så alvorlige saker er det viktig med tips, selv om man ikke har faste holdepunkter. Grunnlaget for vår uro kan gjennom etterforskning avkreftes (i de fleste tilfellene) eller bekreftes (i svært få tilfeller).
Få i dette landet er mer skeptiske til norske terrorstrategier enn jeg. Likevel ville jeg ikke nøle med å gå videre til politiet om jeg fikk selv en syltynn mistanke om noe slikt under oppseiling.
På lengre sikt ...
... må man fjerne grunnlaget for terror. I dag er det terror i enkelte ekstreme muslimske miljøer som har fokus. Den kampen har vi ikke begynt på ennå. Joda, vi går inn og dreper noen tusen uskyldige muslimer, sammen med noen skurker. En slik strategi kan ikke lykkes, fordi den stadfester oppfatningen av vestlig dobbeltmoral i terrorkamp.
I september 2001 sto verden samlet i ønsket om å bekjempe terror. Muslimske land sto sammen med vesten, og gjør det i navnet fortsatt. Men ved å gå til massive gjengjeldelser i Afghanistan for handlinger saudi-arabere sto bak, vendte folket i disse landene mot oss. Vi har drept mange ganger flere i Afghanistan og Irak enn terrorister har påført vesten.
På få måneder la Bush-regimet verdens enighet i grus, til skade for oss alle.
Det mest provoserende er nok fortsatt at vi ikke tar et alvorlig oppgjør med israelsk statsterror, som for muslimer verden over er en viktig symbolsak. Vi kan aldri vinne muslimers hearts and minds uten at vi viser med sterke midler at vi vil ha slutt på den undertrykkelsen.
I det siste har den siste Gaza-krigen stjålet oppmerksomheten. Men det er vilkårlige drap, utenomrettslige henrettelser, konsentrasjonsleire, mishandling og undertrykkelse i det daglige som nærer den konflikten. Selv rakettene fra Gaza blir bagatellmessige i forhold til overgrepene det israelske statsterrorapparatet IDF bedriver hver eneske dag.
Se den israelske veteranorganisasjonen Yesh Gvuls brev her; http://stigmavakta.no/hXGXBTM7vKWf.6.idium
Vår troverdighet i terrorspørsmålet er lik null i de folkegrupper som skal være våre viktigste allierte i kampen mot terror i islams navn. Skal terror bekjempes må vi jobbe systematisk. Den palestinsk-israelske konflikten er etter min oppfatning den løse tråden vi kan nøste i først. Da tror jeg vi vil oppleve framgang på andre fronter.
Nærmere
Terroren kommer nå nærmere. Det er en uunngåelig utvikling, som norske myndigheter har vært klar over i flere tiår. Den som griper til sverd, skal falle for sverd - har vært en sannferdig formulering både før og etter at pasifisten Jesus uttalte dem (Matt 26:52).
Det er en illusjon Forsvaret har hjernevasket unge soldater med siden 2001. Vi møter terroristene der, for at vi ikke skal få dem her.
Dette er en romantisk forestilling om hva krig og terror er. Enhver terrorleder, vil som enhver militær leder, sette inn støtet der fienden er mest sårbar. Beste stedet å drepe nordmenn er i Norge. At ikke Milosevic skjønte dette på 90-tallet forstår jeg fortsatt ikke. At terrorister ser denne muligheten i dag, er som stortinget, regjeringen, politiet og forsvaret forventet fra vi gikk inn i Afghanistan. Dette uforberedte hevntoktet er kontraproduktivt som terrorkamp.
Vi må slutte å se på Al Qaida som en organisasjion som lar seg bekjempe. Al Qaida og terror generelt handler om ideer. Ideer lar seg ikke bekjempe militært. Slå Al Qaida i Afghanistan, gjerne for meg. Men det har ingen effekt på Al Qaida og lignende grupper som popper opp på hundrevis av andre steder rundt om i verden.
Nå altså i Stockholm og København, i morgen trolig i Oslo eller Namsos, eller for den saks skyld Haugesund og Bergen.
Er det en slik utvikling myndighetene vil ha, ved ikke å ta oppgjør med en feilslått strategi?
Mer om dette i flere artikler her: http://www.stigmavakta.no/d4WATMZfO2I.6.idium og http://stigmavakta.no/hXGXBT2BzI5J.6.idium
Intet nytt
Disse tankene er slett ikke nye. Jeg hadde i kortere perioder på 70-tallet glede av å bli avgitt fra Forsvaret til politiet som instruktør da de bygde opp sin anti-terroravdeling. Terror-anslaget under OL i 1972 og mordet på Ahmed Bouchiki på Lillehammer satte fart i dette arbeidet. Vi så jo alt den gang at terrorbekjempelse nettopp skilte seg fra annen kriminalitet ved at terroristene var drevet av ideer i stedet for personlig vinning. Slik er det fortsatt.
Terje Marøy
fhv fallskjermjeger og major
http://stigmavakta.no