Romfolket står ikke høyt i kurs hos nordmenn anno 2012. Men nordmenn sto ikke alltid høyt i kurs blant datidens «reisende».
«Det er ingen vits i å hjelpe disse folkene. Disse skitne, uvitende menneskene bringer for mange barn inn i verden. De vil ikke arbeide; de vil ikke jobbe, de har ingen disiplin. De misbruker enhver sjanse de får. Hver gang de får litt penger i hendene så bruker de det til drikk og ufornuftig tøys. All den hjelp vi gir dem er bare et påskudd til latskap, og nok en mulighet til å produsere enda flere barn».
Det ovenstående sitatet kunne vært fra dagens norske nettsider, myntet på romfolket. Men det stammer fra en engelsk industriherre som jobbet i Norge anno 1880; gjengitt i en bok av S. Burkey.
Romfolket står ikke høyt i kurs hos nordmenn anno 2012. Men nordmenn sto ikke alltid høyt i kurs blant datidens «reisende». I boka «Northern Travel: Summer and Winter Pictures of Sweden, Denmark and Lapland» fra 1857, av den amerikanske dikteren, journalisten og reisebokforfatteren Bayard Taylor, blir amerikanske lesere presentert for et uhygienisk, uærlig og lite pent folkeferd; nordmannen: «Jeg tror sannelig at de laveste klassene i Norge utgjør de skitneste menneskene i Europa».
Han hadde videre ikke sett så forvokste, slappe og hengende bryster som her i Norge, med unntak av noen innfødte stammer i Amerika, må vites. Ei heller hadde han opplevd så mange forsøk på svindel noe sted i Europa, bortsett fra i Italia.
Stereotypier er menneskets store svøpe. Når en gruppe stemples som skitne og tyvaktige, er det naturlig at ingen liker når større grupper av dem camper i parker og på andre offentlige steder, uten tilgang til toalett osv. Men hvem skaper det beste byrommet for sine borgere; Trondheim som legger til rette for et minstemonn av fasiliteter når situasjonen melder seg, eller Oslo som ikke gjør det?
De fleste av oss vet for lite om romfolkets kår i sine hjemland. Men en mer målrettet innretning på de betydelige summene vi bidrar med gjennom EØS virker riktig. Mange rom reiser bare om sommeren. De omreisendes kulturkrets har også tilpasset seg nye omstendigheter og flere og flere er opptatte av utdannelse for barna sine.
EU og Europarådet vil kunne oppnå mye om de samarbeidet tettere med romfolkets egne organisasjoner, gjerne med utgangspunkt i Paulo Freires pedagogikk, som nettopp tar utgangspunkt i de undertryktes situasjon. Romfolk må gå fra å være et objekt som skal endres; til å bli et subjekt som selv endrer. De må ikke være avhengige av utenforstående; som klienter og stakkarsliggjort. Dette er mennesker med en lang og sammenhengende kultur. Men det er ikke det samme som at alt innen kulturkretsen nødvendigvis er bevaringsverdig. Reminisenser av gamle kastemønstre maskerer makt. Bruken av barn som framskutte tiggerpunkt er uakseptabelt, likeså for liten vekt på skolegang.
Men dette er problemstillinger romfolket må eie selv. Sommerens store flora av hatske utsagn som florerer på nettet er skremmende. Og det er flaut når Siv Jensen og FrP snakker om uttransportering. Det gir en dårlig smak i munnen. Like dårlig som den smaken nordmenn sikkert hadde om de i sin tid leste utlendingers betraktninger av kategorien «skitten nordmann» anno 1880-årene. I dag kan vi le av det. Det er en luksus romfolket ikke kan tillate seg.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.