DISKRIMINERING: Det er ikke uten grunn vi nå befinner oss i en situasjon hvor både Amnesty International og Human Rights Watch følger situasjonen i Norge.
De siste ukene har en av landets minoriteter blitt den nye gruppen som har måttet gjennomgå hets. Det startet da de ville ha fokus på politimyndighetenes konfiskering av deres eiendeler, og med «Folk er folk»-hjelp fikk de oppmerksomheten de ønsket.
Hvordan romfolket er blitt behandlet i det offentlige rom, utgjorde en forsvinnende liten del av debatten i forkant. Bildet preges nå av hatefulle utsagn, som sees spesielt på kommentarfelt og sosiale medier.
Tvitreren og jusstudenten Magnus Forsberg sammenfattet en collage av hatefulle nettkommentarer etter rosetogene, og han har gjort et viktig arbeid igjen. Collagen, som sirkulerer på nettet nå, viser holdninger til romfolket (ikke saken) og er skremmende, men innholdet burde ikke kommet overraskende på oss.
Tidligere i år kom Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter med en urovekkende rapport som ikke har fått halvparten av medieomtalen den burde. En pekepinn på hvordan det står til i landet, finner vi ved besvarelsen av spørsmålet: «når du tenker på ..., hvilken type kontakt ville du synes var greit for deg? I hvilken grad ville du like eller mislike at de ble naboene dine?» Tar vi inn under ett svar alternativene «misliker det sterkt» og «misliker det litt», finner forfatterne dette resultatet: 10 prosent ønsker ikke jøder som naboer, 15-20 prosent vil ikke ha polakker eller pinsevenner som naboer, 25-30 prosent ønsker ikke muslimer som naboer, nærmere 40 prosent ville mislike sterkt eller litt å ha somaliere som naboer, og over 50 prosent ønsker ikke romfolk («sigøynere») som sine fysisk nærmeste.
Her kommer nærområdet rundt Sofienberg kirke og Årvoll inn. De har fått sine provisoriske naboer, og hadde vi ikke fått et varsku om hvilken harme det ville vekke?
Her må en spørre seg om det ikke er pressen som har feilet. En fri, uavhengig presse skal være på et samfunnsoppdrag. Vi ønsker at den skal vekke oss og informere oss. Den siste tida er romfolket blitt gjenstand for noe som nesten kan kalles en paparazzijakt. Det er ikke norsk presse verdig. I tillegg øker også de hatefulle påstandene i takt med dekningen. Mer dybdejournalistikk om årsaken til markeringen, kunne godt ha gjort seg. Kanskje flere da ville hatt en forståelse for romfolkets situasjon? Når TV 2 tar Rene Karoli med til Årvoll, og hele seansen avsluttes med at Karoli stikker av, fordi det ikke er «hans folk», sier det seg selv hvor lite både mediene og publikum vet om menneskene bak overskriftene.
Til tross for at denne saken først begynte som et rop om oppmerksomhet og hjelp fra en minoritet som mente seg urettmessig behandlet av norsk politimyndighet, har politikere i stedet gått i strupen på hverandre og vi har vekket internasjonal oppmerksomhet. Romfolket har rettigheter vi ikke kan krenke. Det er det sakens kjerne er. De samlet seg ikke utenfor en norsk kirke i hovedstadens sentrum med en bønn om penger, toaletter eller arbeid. De ønsket fred fra politiet. De ønsket å beholde sine eiendeler. De ville bli behandlet som individer, i henhold til internasjonal lov.
Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen har forrang over norsk lov, og det er verken uten grunn eller med stolthet vi nå befinner oss i en situasjon hvor både Amnesty International og Human Rights Watch følger situasjonen i Norge. (Sistnevnte organisasjon må ikke forveksles med Hege Storhaugs selvopprettede Human Rights Service.) Vi kan ikke nekte for at den klare deportasjonstale av Frp-leder Siv Jensen har bidratt til dette.
Saken handler ikke om politikk alene, dette er rettigheter de, som deg og meg, har fått sikret ved nasjonal og internasjonal lovgivning.
En deportering av romfolket vil derfor ikke finne sted. Implementeringen av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/38/EF av 29. april 2004 medførte et styrket vern mot utvisning av EØS-borgere, som ser ut til å ha gått visse politikere hus forbi. Utlendingsnemnda er klar i sin tale der det er besluttet at utlendinger som omfattes av EØS-avtalen kun kan utvises hvis hensynet til den offentlige orden eller sikkerhet tilsier det.
Norge har lover og regler alle tilreisende plikter å følge, men likhet for loven har ikke vært praksis overfor rumenere og bulgarere. EØS-avtalens prinsipp om fri bevegelse av arbeidstakere gjaldt ikke disse borgerne da Romania og Bulgaria ble en del av EU i 2004, og EØS i 2007. Overgangsordningen, som det het, skulle løpe fram til 1.1.2012, og ble foreslått opphevet. Andre europeiske stater viser til at rumenske og bulgarske arbeidstakere er en byrde for arbeidsmarkedet, og derfor ble det restriksjoner overfor disse befolkningsgruppene.
FNs internasjonale konvensjoner om Menneskerettighetene, herunder Internasjonal konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter stadfester i del II, artikkel 2.2: «Konvensjonspartene forplikter seg til å garantere at de rettigheter som anerkjennes i konvensjonen, blir utøvet uten forskjellsbehandling av noe slag p.g.a. rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller status for øvrig.»
Et svært stigmatisert folk som migrerer, har trolig ikke forutsetningene til å lære seg oppdaterte regelverk i land de kommer til. Den som har prøvde å sette seg inn i noe nytt, vet at det ikke alltid er enkelt. Romfolkets forfølgelseshistorie, selvbilde og kunnskapsnivå er nøkkelord her. Er romfolket bevisst sine plikter og rettigheter? Fasiliterer staten for at de kjenner til disse? Slik kan vi oppfylle de tverrnasjonale forpliktelsene våre. Vi er alle født med universelle rettigheter.
Ungdom Mot Rasisme er en ny antirasistisk ungdomsorganisasjon som har som formål å jobbe mot rasisme - og for mangfold. De ulike ungdomspartiene, fagbevegelsen og Antirasistisk senter tok initiativ til opprettelsen av organisasjonen. For mer informasjon se: www.ungdommotrasisme.no.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.