I denne debatten popper det nå frem den ene sosialisten etter den andre som påberoper seg selv moralsk overlegenhet i svulstige ordelag om fellesskap og solidaritet. Felles for dem alle er likevel at de er svært vage når det gjelder konkrete forslag på hvordan samfunnsproblemer skal løses, bortsett fra at "samfunnet" (les: skattebetalerne) må stille opp. Det er selvsagt ikke noen som selv ønsker å stille opp utover det å gå i rosetog, synge Barn av Regnbuen eller skrive svulstige og pompøse leserinnlegg. Noe som desverre ikke bedrer situasjonen til asylbarn eller fattige rumenske turister i det hele tatt. Å omtale politiske motsatandere som rasister som sprer kloakk er vel heller ikke en praktisk tilnærming til viktige samfunnsproblemer? Snarere et forsøk på å definere egne meninger og moral som overlegen. Ikke uvanlig blant sosialister. Praktiske løsninger, og ikke minst regningen får andre ta seg av.

Kristin!

Hva med å debattere innholdet istedet for å kommentere skribenten?

Jeg deler Borgens uro over hatet som er avdekket de siste ukene. Jeg har lest utallige innlegg av typen "Kast ut rottene", "Vekk med søpla". Dette er skremmende hat-retorikk som må imøtegås.

Og når politikere fremmer forslag de vet, i hvert fall burde vite, ikke er gjennomførbare, så er også dette skremmende! Politikk skal være det muliges kunst, Siv Jensens forslag om deportasjon er ugjennomførbart og burde ikke vært fremmet.

Formuleringen Det er selvsagt ikke noen som selv ønsker å stille opp utover det å gå i rosetog, synge Barn av Regnbuen eller skrive svulstige og pompøse leserinnlegg er urettferdig mot alle som deltok i sorgen etter terroren samt et spark mot alminnelig politisk debatt. Hvis du er ekte bekymret over forslag som ikke bedrer situasjonen til asylbarn eller fattige rumenske turister i det hele tatt, hvilke forslag har du?

Mitt forslag er at det stilles et område til disposisjon for dem der de kan slå opp teltene sine. I tillegg må det etableres tett kontakt mellom dem og myndighetene slik at problemer kan løses fortløpende og konflikter kan avverges.

Jeg vil også benytte anledningen til å gi ros til foreningen "Folk er folk", som både forsvarer romfolkene, yter praktisk hjelp og er tilstede for dem.

Jeg tror det er viktig å skille mellom praksis og retorikk også i denne debatten. Det er ingen tvil om at innvandring og møter med andre kulturer er temaer som vekker stort engasjement i Norge, og det er vel strengt tatt vanskelig å finne noen som ikke har sterke meninger på dette området. Dette kan muligens være en funksjon av mangel på andre samfunnsproblemer som f.eks. arbeidsledighet og statsfinanser i Norge.

Uansett, disse temaene (og nå også spørsmålet rundt rumenske turister som ikke klarer å forsørge seg på normalt vis i Norge) vekker sterke følelser, og debatten preges til tider av et kraftfullt språk. Dette gir seg f.eks. utslag i kommentarer som du viser til ("rotter", "søppel" osv.), men også i påstander som Borgen kommer med a la "den brune rasistkloakken". Dette er det man får når man inviterer allmennheten (gjennom avisenes kommentarfelter) inn i en samfunnsdebatt som engasjerer mange. Det viser at mange nordmenn er skeptiske til innvandring og helst ser at velferdstilbudet forbeholdes norske statsborgere. Det viser også at en del aktører på venstresiden ønsker en sterk velferdsstat samtidig som det føres en liberal innvandringspolitikk. Folk flest er mer frittalende og mindre politisk korrekte enn f.eks. medievante politikere. Du vil jo f.eks. garantert høre mye av det som du kaller "hatretorikk" om overhører fortballsupportere se et lokalderby. Det betyr dermed ikke at supporterne faktisk hater hverandre eller ønsker hverandre vondt. Men av en eller grunn vekker det nettopp på innvandringsområdet avsky når hvermansens retorikk kommer til uttrykk. Jeg vil til og med påstå at en del politiske aktører (som Borgen her er et eksempel på) bruker dette fenomenet til å delegitimere politiske meningsmotstandere. Se bare hvor mange AP-politikere som den siste tiden har vært ute og advart mot "hatet". Det hele blir dermed et politisk spill hvor man neglisjerer de faktiske utfordringene.

Og her kommer poenget: Hva gjør man med personer som reiser rundt i Schengen-området som turister, men ikke klarer å førsørge seg selv i landene de oppholder seg? Skal man overlate utfordringen til velferdsstaten og skattebetalerne (som du og Borgen foreslår) eller skal man stramme inn lovgivningen. I mange land ser man nå, ikke minst som en følge av at statsfinansene er dårlige, at gjeninnføring av grensekontroll diskuteres. I Frankrike så man sågar at den tidligere president sendte turister som oppholdt seg i ulovlige leire hjem til Romania. Dette er de faktiske problemstillingene; og realiteten er at et stort flertall i den norske befolkning ønsker restriktiv praksis her; de ønsker ikke å forsørge turister som ikke kan forsørge seg selv. De ønsker ikke at staten skal opprette leire som kan brukes som en base for f.eks. tigging. Og fagforeningene ønsker ihvertfall ikke lempe på minstelønn og arbeidsmiljølov for å slippe disse turistene inn i arbeidsmarkedet. Dette tar politikerene etterhvert inn over seg, og jeg er helt overbevist om at også Arbeiderpartiet kommer til å stramme inn praksis. Det er tross alt valg om ett år.

I mellomtiden kan disse sirkushestene på venstresiden ynke og beklage seg over den grumsete retorikken blant sine meningsmotstandere som i realiteten ikke er annet enn velgernes meninger i en folkelig språkdrakt, mens de samtidig fremhever egen moralsk overlegenhet. Spesielt fruktbart er det neppe, og jeg tror heller ikke det vinner mange stemmer.

I en hage sitter en fugl. Den er skadet og kan ikke fly mer. Den har hoppet litt rundt fra hage til hage, men har ikke krefter til å komme langt. Så den venter. I to dager nå. Så kommer en flokk med skjærer og stiller seg i ring rundt den svake som ikke kan fly mer. Timen er kommet. Skal de hjelpe eller skal de hakke den svake i hjel?

Det kommer ikke noe som helst godt ut av å gjøre dette til en emosjonell suppe. Analogien om spurven som hakkes i stykker kan du bruke om ethvert individ som blir imøtegodt av samfunnets lover og regler. Det dreier seg om hvordan vi som samfunn skal forholde oss til turister som ikke har økonomisk bæreevne til å livnære seg på lovlig vis i Norge. I mange land har det i tiår vært et krav om å bevis økonomisk bæreevne før turistvisum invilges. Det mest nærliggende eksemplet er USA. Det diskuteres i disse dager om man skal åpne for gjenopptatte grensekontroller i Schengen-området. Det er nærliggende å tro at dette også med tiden blir en realitet i Norge. Så kan vi selvsagt i Norge diskutere om vi skal lempe på vår dårlige samvittighet knyttet til behandligen av Romfolket (som de fleste må være enige om til tider har vært skandaløs) på ymse vis, men det er vel neppe en varig løsning å bygge "campingplasser" som kan brukes som base for tigging?

Det er en fortelling fra virkelighetens verden, i hagen i dag. Temaet er villskap.

Så fint at den vekker en emosjon hos deg. Det er forøvrig ikke snakk om en spurv, men om en stor fugl som har mistet flygeevnen sin. Den er vel blitt skadet på et vis.

Fugler er frie så lenge de kan fly. Når de lander er de utsatt for mange farer, også fra sine "egne".

Det har vært mye fram og tilbake i denne debatten. Kristin Johnsen har et viktig poeng når hun sier at å akke seg og slenge dritt om meningsmotstanderne ikke er noen løsning, og at det er løsninger vi trenger. Jeg må dessverre være ærlig og si at jeg har ingen.

Min ydmyke mening er at hvis man mener noe veldig sterkt for enten det ene eller andre, da har man ikke forstått problemstillingen. Hvis man derimot syns dette er ekstremt vanskelig, da begynner man å forstå.

Jeg vil derfor anbefale Kristin og hennes meningsfeller å ta Borgens innlegg sterkere inn over seg. Det er ingenting galt med moral, og man trenger ikke være sosialist for å være medmenneskelig. Om man ikke forstår og er enig i dette, bør man roe litt ned og reflektere.

Samtidig vil jeg oppfordre Borgen og hans meningsfeller til å sette seg nærmere inn i konsekvensene av å la disse menneskene bli i Norge. Det kan bli svært vanskelig å få disse nyankomne rom til å fungere i samfunnet. Og, det finnes noen millioner til av dem der ute, i tillegg til en liten gjeng fattige fra andre kulturer (en milliard eller så?). Har vi løsninger for dem også? Eller har Kristin rett, og det snakkes bare på prinsippielt grunnlag uten noen intensjon om å handle?

Jeg mener man må distansere seg fra evt. sterke følelser man har i saken og identifikasjoner med den ene eller andre siden (dvs. at motstand mot dine meninger også er motstand mot deg som person - ja, det er barnslig, men det dessverre der de fleste er, i de fleste saker. Jeg også, ganske ofte:P), slik at man kan debattere rasjonelt. Når det eneste som skrives ikke lenger er aggressive reaksjoner på motpartens meninger, først da kommer tiden for god og løsningsorientert diskusjon.

Vel det er Kristin Johnsen som kaller min fortelling for "emosjonell suppe". Hun viser forakt.

Denne holdningen kan for øvrig spores tilbake til hennes syn på romfolket.

Kan hende hun gjør det. Er det i så fall mulig å bare la henne vise forakt for de hun har lyst å vise forakt for, uten å begynne å forakte tilbake?

I teksten kan jeg lett se hvordan hun på mange måter gir uttrykk for forakt for meg også, om enn indirekte. Kanskje berettiget til en viss grad; jeg vil innrømme at jeg til tider er foraktelig. Kanskje ikke berettiget; jeg er til tider også ikke foraktelig.

Poenget mitt var at dette ikke handler om hvem som forakter (eller bør og ikke bør forakte) hvem. Det handler om å løse en utfordring vi står overfor.

Ja visst, Jardar. Jeg skrev derfor overbærende til henne om at det var fint at min fortelling fra virkeligheten- i det minste- vekket en emosjon hos henne.

Evnen til medfølelse og empati med svake er en forutsetning for å kunne hjelpe. Å fortrenge/forakte emosjonen svekker denne evnen drastisk.

Fattige eller trengende får det ikke bedre av at du lirer av deg emosjonelt pjatt på en nettavis. Den eneste misjon det har er at du selv får oppfylt et ønske om å bli oppfattet som moralsk overlegen. Med andre ord ren egoisme.

Det er bare en løsning; og det er å hjelpe.

Du fortsetter ser jeg....det er ikke egoistisk å hjelpe andre, den som er svak.

Og hvordan hjelper de pompøse innlggene dine andre, om jeg tør spørre? Eller innlegget til Borgen for den saks skyld? Det fremstår ikke som annet enn forsøk på å monopolisere god moral.

Dette er naturens gang. Hvert eneste rovdyr går etter det letteste byttet. Tåpelig å bruke dyr som eksempel.

Kristin, innleggene er ikke pompøse, men ytterst enkle. Jeg henter eksempler fra fuglenes hverdagsdrama i hagen min. De friske fuglenes innstilling til den svake, som de hakker løs på- kan hjelpe oss i forstå hvorfor mennesker- nå nordmenn- hakker løs på fattige og svake rumenere.

Dette var også et svar til Nils-Petter.

Jeg må vel svare ja, diskuteres politikk blir det ofte vanskelig å komme utenom både velferdsstat og skattebetalere. Politikk handler mye om hva vi kan utrette i fellesskap. Hvilke synspunkter jeg har på sterk velferdsstat og liberal innvandring kan vi heller diskutere en annen gang. Etter min mening dreier denne debatten seg om hvorvidt vi skal tåle å se fattige mennesker.

Europas fattigste og mest forfulgte folk forsvinner ikke med strengere lover. Et felles europeisk løft må til. Jeg leste nylig om Europarådet, som har vedtatt Strasbourgstrategien, som går ut på at utdannede ressurspersoner skal utplasseres der hvor rom-folk bor og hjelpe dem til å få utdannelse, arbeid mv. I tillegg kan europeiske byer melde seg på et kontaktnett for erfaringsutveksling. (ThorbjørnJagland 20.07.2012)

Norge og Oslo by kan bli en positiv medspiller her. Slik kan vi bidra til at et oppholdssted for romfolk ikke nødvendigvis skaper uro i nærmiljøet. Vi kan sørge for at folk med kompetanse og ryggdekning fra myndighetene får delta i planlegging og drift. Da vil dessuten nabolaget slippe å føle at de er overlatt til seg selv.

Alternativet med fortsatt isolasjon og bortjaging fører ingen steder hen. Tiden er inne for å gi disse menneskene en utstrakt hånd istedet for en knyttet neve.