I Klassekampen 22.6. uttaler historiker Terje Emberland at Anders Behring Breivik, til tross for betydelig usikkerhet om hans mentale helsetilstand, bør erklæres som tilregnelig og dømmes til fengselsstraff fordi et flertall av befolkningen vil ha problemer med å godta en annen dom. Dessuten bør de etterlatte spares for at Breivik vil anke en eventuell utilregnelighetsdom. Videre fremhever Emberland at det vil være mer betenkelig om Breivik erklæres som utilregnelig og dømmes til psykisk helsevern enn at stornazisten Sverre Risnæs, som hadde et hovedansvar for deportasjonen av de norske jødene, ved rettsoppgjøret etter krigen unngikk dødsstraff ved å bli erklært gal. Risnæs var kun én person i det omfattende rettsoppgjøret etter krigen. Breivik var derimot alene om sine ugjerninger, og det er derfor urimelig at folk skal godta at han unngår fengselsstraff på grunn av usikkerhet om hans mentale tilstand.

Disse oppfatningene burde få det til å gå kaldt nedover ryggen på de fleste. En norsk akademiker tar uten blygsel til orde for at et av hovedprinsippene i den liberale rettsstaten – at vi ikke skal putte mulig syke personer i fengsel – skal oppheves fordi folk flest ikke vil godta noe annet enn at Breivik dømmes til lovens strengeste straff (21 års fengsel). Ut fra den samme logikken kunne Emberland like gjerne ha krevd at det ble vedtatt en særlov som gjorde det mulig å idømme Breivik 1000 års fengsel eller å henge ham. Dette er, med respekt å melde, den samme rettsoppfatningen som de tyske nazistene forkynte da de erklærte at domsavsigelser i Det tredje rike skulle baseres på ”gesundes Volksempfinden” (folks sunne oppfatninger), og ikke på hva som faktisk stod i lovbøkene, degenererte borgerlige rettsoppfatninger eller liknende. At Emberland er ansatt ved Holocaust-senteret, altså en institusjon som har som erklært målsetting å bekjempe totalitære ideologier og intoleranse, fremtrer mildt sagt som et paradoks.

Venstre- og høyresiden har funnet hverandre i en merkelig allianse knyttet til kravet om at Breivik må bli erklært som strafferettslig tilregnelig. Venstresiden tror dens politiske prosjekt (å bekjempe rasisme og ”islamofobi”, å innskrenke ytringsfriheten og liknende) er best tjent med at Breivik blir erklært som tilregnelig, altså at det blir fastslått at Breivik var en ideologisk motivert høyreekstremist og ikke en gal ung mann. Og høyresiden krever, som vanlig, høyere straffer og respekt for folks rettsoppfatning. Dessuten bruker høyresiden kravet om streng straff til å distansere seg fra Breivik. For Breivik betyr det knapt noe om disse kreftene vinner frem i sitt angrep på rettspsykiatrien – han vil uansett bli holdt innesperret resten av livet. En svekkelse av prinsippet om at syke personer ikke skal straffes vil imidlertid bety at vi risikerer at enda flere psykisk syke personer havner i fengsel. Derfor er den råpopulismen Emberland tar til orde for, livsfarlig.

Trykket i Klassekampen 28. juni 2012.