Skal Anders Behring Breivik få anledning til å ytre seg under soning?

Spørsmålet ble reist av Antirasistisk Senter i Dagbladet. Presseforbundets Per Edgar Kokkvold svarer med at Breiviks handlinger fratar ham retten til å delta i den offentlige debatten. Selv når vi skreller unna det følelsesmessige ved saken, holder argumentasjonen delvis vann.

I regelen bryter påstanden om å strupe et menneskes ytringsfrihet med grunnleggende menneskerettigheter. Men ytringsfrihet er ikke det samme som ytringsrett. Vi skal derfor huske at de forestående endringene i psykisk helsevernloven, i likhet med straffegjennomføringsloven hvis han blir dømt til fengsel, uansett ikke åpner for at Breivik under soning kan kommunisere fritt med omverdenen via elektroniske medier. Skal han ha tilgang, skal det underlegges strenge kontrollrutiner. Når spørsmålet om Breiviks ytringsfrihet likevel blir relevant, er det fordi vi skal skille mellom ideologiske og politiske ytringer, og konkrete ytringer om eksempelvis soningsforhold eller bidrag til ytterligere oppklaring. Det siste må også Breivik ha mulighet til, av hensyn til alminnelig strafferettslig praksis.

Det offentligheten kan måtte ta stilling til, er intervjuer med Breivik eller kronikker fra hans hånd. At seriøse medier vil påta seg ansvaret med å publisere terroristens ideer og tolkninger, er usannsynlig. Alt han direkte eller indirekte sier, må nødvendigvis tolkes i lys av hans gjerninger. Og massedrap av det omfanget som 22. juli-terroristen står bak, er tett knyttet til en hatideologi som de mest ekstreme av hans meningsfeller vil finne næring i.

I ytterste konsekvens kan Breiviks ytringer fortsatt bidra til å skade andre. Langt på vei deler vi derfor Kokkvolds synspunkt: Breivik har i kraft av sine handlinger ekskludert seg selv som politisk og ideologisk aktør i det offentlige ordskiftet.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.