Noen norske journalister fortsetter å tegne et unyansert bilde av det flerkulturelle samfunnet, som igjen gjør oss bekymret for framtida.

Jeg kom til Norge i 2008, fra Kurdistan i Irak, og jobber nå her som journalist. Jeg må innrømme at terroraksjonen 22. juli, for meg, ikke kom som en overraskelse. Da den grusomme tragedien skjedde, tenkte de fleste av oss at det var al-qaida som sto bak. Andre tenkte at Muhammed-karikaturene var årsaken til at Norge ble angrepet, eller et mulla Krekar var hjernen bak. Mange med mørk hud opplevde å bli trakassert av etniske nordmenn. (Det var også forståelig, tatt i betraktning at Norge ble angrepet på en så grusom måte). Samholdet var sterkt, fra østkanten til vestkanten, fra etniske nordmenn til innvandrere, og alle la ned blomster foran Oslo Domkirke. Vi avviste dem som ønsker å bekjempe våre verdier med vold og terror, Da følte jeg meg stolt.

Jeg trodde terrorhandlingen ville endre noe, men noen norske journalister fortsetter å tegne et unyansert bilde av det flerkulturelle samfunnet, som igjen gjør oss bekymret for framtida. De gjentar ustanselig at vi ikke har ett samfunn i Norge, men to - og at de representerer forskjellige verdier.

Jeg har snakket med utlendinger om Norge. De fleste svarer at Norge er et bra land å bo i, særlig økonomisk, men de ser at media skaper et negativt bilde av innvandrere, og betrakter dem som kriminelle. De føler at de ikke velkommen, og at de blir ekskludert fordi de har innvandrerbakgrunn, særlig de med muslimske bakgrunn.

Demokratiet, og det flerkulturelle samfunnet, i Norge, er et resultat av hardt arbeid fra våres forfedre. De har kjempet for å oppnå det vi har i dag, velferdssamfunnet, og våre verdier. Det hviler et ansvar på oss journalister å formidle et nyansert bilde av samfunnet, slik at vi fortsatt kan bevare like rettigheter til alle, uansett hvilken farge eller religion eller land vi kommer fra.

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.