Den type galskap Anders Behring Breivik lider av kunne ikke vært mulig uten eksistensen av nettsamfunn.
Spesialister i psykiatri disponerer et sett med medisinske diagnoser basert på biologiske avvik, de fleste genetisk betinget og eventuelt forsterket gjennom oppvekst og miljø. Den pågående rettssak mot Anders Behring Breivik har aktualisert flere av dem, og også stor faglig uenighet om anvendbarheten. Diagnosene har en historikk som tilsvarer utviklingen av diagnoser for rent somatiske sykdommer som for eksempel kreft og aids, som rammet mennesker før det ble klart hva sykdommen gikk ut på og før en diagnose eksisterte. Diagnosen schizofreni er bare cirka 100 år gammel. Gyldigheten av diagnosen asperger er under debatt, og diagnosen mangelfullt utviklede og varig svekkede sjelsevner, som Knut Hamsun fikk, er ikke lenger aktuell. Alle diagnoser har en kultur - og samtidskomponent.
En diagnose med særlig kortvarig og lokal gyldighet var den Ingrid Bjerkås fikk etter å ha opponert offentlig mot både Quisling og Terboven: «jøssingismus psykopatica». Det er en type diagnose for det å være unormal som har med samfunnstilpasning å gjøre, mest kjent fra totalitære stater og hospitalisering av opposisjonelle, og fra fundamentalistiske religiøse grupper som utstøter eller straffer frafall. Men å kjenne seg definert som unormal er også kjent som opplevelse i åpne demokratiske samfunn av individer som opplever seg selv som sterkt annerledes enn flertallet. I en folkelig forståelse av hva det innebærer å være normal handler normalitet om å oppføre seg som folk flest, ha de samme verdiene og bidra til fellesskapet. Avvikere fra dette mønsteret møtes med press om å bli som andre. Historisk er dette et press som bl.a. både seksuelle avvikere og mange kunstnere har kjent.
Artikkel 29 i FNs universelle menneskerettighetserklæring av 1948 slår fast: Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie og fulle utvikling av hans personlighet mulig. Det beskriver plikter innenfor et samfunn basert på menneskerettigheter, hvilket det norske samfunn i stor grad er. I en globalisert og digitalisert verden er det imidlertid også som norsk samfunnsborger, mulig å velge andre samfunn man vil la seg forplikte av, og å velge å tilhøre et virtuelt, nettbasert samfunn. En problemstilling som er aktualisert av tilfellet Anders Behring Breivik er om det er mulig å være normal i forhold til virtuelle samfunn på nettet, som avviker fra det aktuelle samfunnet som man faktisk lever i hvor helt andre regler og verdier er styrende. Det er åpenbart at de regler som gjelder for å være en borger i det virtuelle rommet Anders Behring Breivik forholder seg til og behersker, er skapt i Anders Behring Breiviks eget hode. Der har han gitt seg selv som oppdrag å handle på vegne av et innbilt fellesskap hvor motstand ikke eksisterer.
Mennesker har diktet seg gode og dårlige verdener før Anders Behring Breivik og vært klare for drap for å beskytte sin utopiske virkelighetsforståelse. Det er historisk ikke unormalt. Men når forestillingen om egen betydning i den personlig oppdiktede verdenen kolliderer med andres virkelighetsforståelse, også de som sympatiserer med hans ideologi, og fører til de handlinger han har utført, kvalifiserer det til en psykiatrisk diagnose. Å gi seg selv som oppdrag å drepe barn ut fra deres antatte politiske innflytelse som voksne, er galskap i enhver kjent normal virkelighet. Om ingen passende diagnose foreligger i det psykiatriske vokabularet, krever et slikt handlingsmønster en ny, tilpasset og fellende diagnose for galskap. Den type galskap Anders Behring Breivik lider av kunne sannsynligvis ikke vært mulig uten eksistensen av nettsamfunn. Nettet er også forutsetningen for publiseringen og spredningen av hans manifest som er en del av hans selvforståelse som kriger.
Slik det eksisterer diagnoser for mange somatiske sykdommer som ikke lar seg helbrede av eksisterende medisinsk kunnskap, er det heller ikke sannsynlig at Anders Behring Breivik har en mental lidelse som lar seg helbrede av aktuell psykiatrisk kompetanse, men like fullt er han langt fra å være normal vurdert ut fra et rimelig innhold i normalitetsbegrepet i Norge i dag.
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.