Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse
Øystein Helmikstøl
Innlegg: 19
Kommentarer: 52

En stemme imot

- 2763 visninger Innlegg

Jeg har fulgt terrorrettssaken. Hvorfor har så mange, inkludert journalister og psykologer, ukritisk gått i takt? Igjen.

Vi så og hørte Anders Behring Breivik første gang på fengslingsmøtet i Oslo tingrett 14. november i fjor. På spørsmål fra dommeren om han erkjente straffskyld, svarte Breivik at han ønsket å presentere seg. Han var alvorlig, blek, rolig, og sa:«Jeg er en militær kommandør i den norske motstandsbevegelsen og en ridderjustitiarius i Knights Templar Norge og Knights Templar Europa». Andre gang vi så og hørte Breivik, på fengslingsmøtet 6. februar i år, sa han noenlunde det samme, bortsett fra at«ridderjustitiarius»var byttet om til«cellekommandør». I rettssaken som startet 16. april ble de korte telefonsamtalene Breivik hadde med politiet 22. juli spilt av. Der presenterer Breivik seg og sier noenlunde det samme. Han er kommandør i Knights Templar Europe.

Hva i all verden er dette? Rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby ble oppnevnt av retten som sakkyndige, og de leverte sin rapport den 29. november i fjor. De konkluderte med at Breivik er paranoid schizofren, var psykotisk i gjerningsøyeblikket og strafferettslig utilregnelig. Rapporten ble godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon. Det var fornuft i det. Jeg har lest rapporten, den er adekvat når jeg sammenligner med det jeg har sett og hørt i retten. Jeg er langt fra overbevist om at mannen var tilregnelig i strafferettslig betydning 22. juli. Gjennom hele rettssaken har han fastholdt noe som det er gode grunner for å tolke som vrangforestillinger i psykotisk forstand. Og at mange fagfolk ikke finner ham psykotisk i dag, betyr ikke at han var utvilsomt tilregnelig 22. juli i fjor.

I begynnelsen av rettsprosessen mot Breivik hadde jeg mest kontakt med kolleger i dagspressen. Vi startet tidlig med å tenke likt. Vi var tidlig ute med å kritisere den første sakkyndigrapporten, og vi lot kritikken vokse. Det lignet heksejakt. Vi gikk i takt. Eller løp i flokk. Vi har kritisert konklusjonen, metodene, språket i rapporten og det meste annet vi har klart å hoste opp. Det er ikke lite. Der har vi gjort en jobb.

To erfarne sakkyndige har etter alt å dømme gjort en formelt korrekt jobb, og arbeidet deres er vurdert som tilfredsstillende av andre fagfolk med kompetanse på rettspsykiatri og rettspsykologi. Oppdraget deres krever taushetsplikt. Det er etisk problematisk å kritisere noen som ikke kan forsvare seg. Hvorfor kan det se ut til at det er så få av oss journalister som offentlig og tydelig har reflektert over disse forholdene? Burde ikke flere satt foten ned og spurt hva det er vi egentlig holder på med? Har vi kilder som sier noe annet enn hopen av kritikere? Bør vi ikke belyse andre sider av dette enn det«alle» synes å være opptatt av? Hør: Hvor lenge siden er det du leste et forsvar for de første to sakkyndige, ikke nødvendigvis for konklusjonen, men bare en advarsel om at vi nå muligens kjører folk litt hardt? Ikke for de sakkyndiges del, de klarer seg, men for journalistikkens troverdighets skyld.

Jeg byttet jobb på nyåret. I de siste månedene har jeg derfor snakket med mange psykologer og en del psykiatere, både i intervjusammenheng og uformelt. Det har slått meg hvor lik tilnærming både journalister og psykologer har til dette. Jeg har, med svært få unntak, ikke hørt en eneste psykolog si noe som helst til fordel for den første sakkyndigrapporten eller for de to sakkyndige. Har dette vært en kamp mellom profesjoner? Har psykologer likt å se psykiatere steke i sitt eget fett, fordi psykologer er overbeviste om at de selv hadde kommet fram til en mer allment akseptabel diagnose på Breivik?

Professor i psykiatri, Ulrik Fredrik Malt, vitnet mot slutten av rettssaken. Også han var uenig i konklusjonene i den første sakkyndigrapporten. Likevel ga han klart uttrykk for dette: Kritikken mot den første rapporten har lignet en heksejakt, dette er faglig dyktige kolleger, de har gjort en helt korrekt jobb og rapporten inneholder mye bra faglig arbeid. Og de to kan faktisk ha rett. Jeg spurte Malt etterpå om han noen gang hadde sagt dette offentlig?«Nei». Har han hørt andre psykiatere si dette offentlig?«Nei». Han tilføyde:«Dessverre». Hva med Psykologforeningen? Hadde det ikke vært på sin plass med ørliten støtte til fagfolk under press, selv om de er psykiatere og ikke psykologer? Ikke for fagfolkenes del, de klarer seg, men for Psykologforeningens troverdighets skyld.Faget rettspsykologi og rettspsykiatri er vel så lite og så spesialisert at det ikke gir mening å snakke om egne miljø i Norge som er avgrenset av profesjonene?

Det er én som heldigvis har vært litt hår i den politisk korrekte suppa. Allestedsnærværende rettspsykolog Pål Grøndahl har gang på gang holdt fram at de første sakkyndige kan ha gjort en faglig korrekt jobb og at det faktisk kan tenkes at deres konklusjon er riktig. Det er mulig Grøndahl også har hatt litt medmenneskelig tanke for Sørheim og Husby oppi dette, det gjør ingenting, men uansett kommerrettspsykiatrien og rettspsykologien styrket ut av sånt. Han har også slått et slag for fagetikken ved å si tydelig ifra om at han ikke har lest noen av rapportene.

«Denne saken handler om politisk ekstremisme, ikke psykiatri», sa Breivik indignert 8. juni. Selv har jeg sett og hørt lite til Breiviks ideologi når han har snakket fritt uten manus og uten de faste frasene han nærmest programmatisk har gjentatt. Det har forbauset meg å se hvor mange og sterke krefter som likevel har vært enige med ham i at dette handler mest om politikk. Vi har brukt mye tid og plass i offentligheten på å snakke om store årsaker til 22. juli, som politisk ideologi og ekstremisme. Er det fordi det er lettere å diskutere dette enn alvorlige psykiske lidelser og villfarne små, syke sjeler? Statsminister Jens Stoltenberg og AUF har hatt mange medhjelpere for å få diskusjonen inn i deres spor. Vi finner i vår forskning at politisk vold tåles bedre enn den vanlige kriminelle vold, skrev krisepsykiater Lars Weisæth i en e-post til meg om dette.Hvis Breivik blir sett på som tilregnelig, vil voldshandlingene klarere bli opplevd som politisk vold. Han mener at terrorhandlingene bør sees som politisk vold uansett Breiviks sinnstilstand.

Det terapeutiske ser for Weisæth ut til å være viktigere enn det juridisk korrekte. En viktig problemstilling er dermed hvasom er sant eller hva som har mest terapeutisk effekt for den som får behandling. Jeg får assosiasjoner til Bjugn-saken tidlig på 90-tallet. Det kan se ut til at i starten var det viktig for psykologer å bekrefte barnas historier. Tidsånden,«den allmenne oppfatningen», det politisk korrekte, var å tro på overgrepsanklager, og at overgrep skjer ofte (endret tidsånden seg i årene etterpå?). Også den gang gikk vi i flokk, i takt. Etter hvert stilte journalister og psykologer seg selv og andre kritiske spørsmål. Den gangen ble etter hvert de sakkyndige én syndebukk, i etterkant kan det se ut til at det ikke var ufortjent. Heldigvis har vi nå, i 2012, fått en ny diskusjon om sakkyndiges rolle i retten. For her har det vært mye surr, noe nestor Einar Kringlen ufrivillig demonstrerte da han vitnet i terrorsaken: Han forandret mening om diagnose etter to dager i retten, hadde ikke lest seg opp på rapportene og mente kjennetegn på psykose ville være om Breivik ble amper og gikk i forsvar når han ble konfrontert. Selv var han ikke i retten når vi andre så akkurat disse kjennetegnene hos tiltalte. Og plutselig var ikke det så viktig for Kringlen heller, han har jo så lang erfaring.

Hvorfor er det så viktig at Breivik er tilregnelig? For Breivik er det opplagt; handlingene hans får større betydning. For de overlevende er det opplagt;terrorofrene blir deltagere i en viktig kamp for demokratiske verdier i et angrep på samfunnet, de blir ikke bare ofre. Men for alle oss andre? Er hevnen lettere å forholde oss til hvis han er tilregnelig? Er det vanskeligere for samfunnet å hevne oss på en syk mann?

Jeg liker tanken på et samfunn som vil prøve å behandle alvorlig psykisk syke kriminelle, heller enn å sende dem i fengsel. Jeg er svak for utilregnelighetsregelen, selv om også jeg er enig i at den bør endres. Det er gode grunner for at Anders Behring Breivik burde vært vurdert som tilregnelig. Uansett psykose eller ikke i gjerningsøyeblikket, taler mye for at han vurderte og valgte bevisst å begå de mest grusomme handlingene. Dette må vi diskutere mye framover: Hvilke regler skal vi ha?

Men også Breivik skal dømmes etter reglene vi har nå.

For ordens skyld: En bearbeidet (og korrekturlest) versjon av innlegget er planlagt publisert i juliutgaven av Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Jeg er også intervjuet i Dagbladet om dette i dag, på side 20.

Elisabeth Hoen
Innlegg: 16
Kommentarer: 1681

Kommentar #1

Interessant innlegg.

hvordan skal man forholde seg til en person som har planlagt en form for sykdom i den hensikt å kunne utføre et angrep slik ABB gjorde? Dette representerer kanskje noe nytt og derfor er tilregnlighetsspørmålet så vanskelig.

Dag Undseth
Innlegg:
Kommentarer: 40

Hrm

Kommentar #2

Hvis Breivik ville kalle seg en 'kommandør' fordi han ville begå forbrytelser, så måtte han da, så å si, få lov til å kunne gjøre det uten at andre skal komme å ville gjette på om han er såkalt "tilregnelig" eller ikke.

Jeg har selv kalt meg kommandør, men da i et dataspill (eve online, MMO spill) vel å merke. Dette for å forsøke legge til rette for et mer organisert miljø med kjente og mer ukjente spillere, hvor en omsider vil kunne nyte fordelen av å spille med folk som tar ting mer alvorlig og hvor man tenkes ha moro av å spille et spill der elementer av fantasi underbygger hvordan spillet ellers er laget og hvordan spillet ellers fungerer.

Hvis man i et dataspill f.eks tar seg i å spasere på en vei som går gjennom terrenget der noen vei ikke er nødvendig for å kunne gå rund omkring, da har man nok allerede gått med på å bruke de moment i spillet som en kan kalle for 'fantasi'. Det er viktig å påpeke her at 'fantasi' her ikke blir å forstå som noe virkelighetsfjernt med de negative assosiasjoner andre nok har til et slikt ord som 'virkelighetsfjernt', ikke mer virkelighetsfjernt enn det å se på et verdenskart av jorda hvor man har å gjøre med alskens abstraksjoner.

Det blir galt uansett hvordan man ønsker å ta ordet 'tilregnelig' el. 'utilregnelig' i sin munn, for til slutt så er det ingen kobling mellom oppførsel og denne konseptuelle metaforen "utilregnelig" og betegnelsen 'utilregnelig' er ingen beskrivelse av noe bestemt men ment å skulle være en foreskrivelse av fakta som åpenbart blir å forstå som noe bakvendt. Bare fordi man velger å sette ord på "ting" betyr ikke at dét er beskrivende for noen relevans i seg selv.

Er mer nøktern tolkning av ordet 'utilregnelig' må vel være noe sånt som at man faktisk velger å ikke stole på vedkommende, men akkurat som med ordet 'tillit', så er dette ord som kun burde gi mening der konteksten er avgrenset og bestemt på forhånd. Det er skal altså ikke være noen anledning for å bare "ha" tillit. Hvis man bare "har" tillit, da er man nok en kronidiot for å regne. Dermed burde det her være klart at såkalt 'tilregnelighet' har ingenting med realiteter å gjøre (deres og mine), annet enn den type fordomsfullhet og hatefulle bebreidelser som belemres andre (godt hjulpet av media); og når man jo har med begrepsbruk fra psykiatrien eller bare rettspsykiatrien å gjøre, da vil jeg si at det levnes ingen tvil om at alle praktiske anklager om å skulle være et dysfunksjonelt menneske blir rene oppsinn. Og så kan da media og hvemsomhelst insinuere så mye de orker om denne tåpelig ideen om at psykiatri/psykologi har med den store virkeligheten å gjøre.

Elisabeth Hoen
Innlegg: 16
Kommentarer: 1681

Kommentar #3

...og hvis han har planlagt det (som det unektelig ser ut til) så kan han planlegge seg ut av det også. Helt selv.

Men i likhet med, ja, for å ta et gitt eksempel, pelsdyroppdrettere (uten sammenligning med mennesker og mennskeverdet forøvrig) så blir det nesten umulig å forvente at pelsdyroppdrettere kan ta avstand fra en praksis som de selv har stått fo,r selv om de fleste mennesker kan komme til å mene at det faktisk er dyremishandling. Og der hjelpes ABB av ideologien i likhet med ideologien til pelsdyroppdrettere. Det er derfor ideologien som må bekjempes, så derfor tror jeg ABB er tilregnelig.

Man vet nå at forsvarsministeren ikke kan ta ansvar for uskyldige drept av norske bomber. Det er umulig. Men ideologien har et felles utgangspunkt mellom forsvarsministeren og Breivik; og det er at det noen ganger er ok å drepe uskyldige. Breivik gjorde seg selv syk for å kunne utføre sitt grusomme oppdrag - det er en stor forskjell her mellom regjering og Breivik så klart. Men det å måtte ta uskyldige liv det har han til felles med mainstream tankegang også. Det er også et felles utgangspunkt for pelsdyroppdrettere og de mer `vanlige` dyrekonsumentene. Og det er spesiesisme. Derfor vil det alltid finnes folk som er mer `grusomme` enn andre.

Dag Undseth
Innlegg:
Kommentarer: 40

Tingretten vil komme til å bli korrumpert (fjerde avsnitt)

Kommentar #4

Heh, jeg ser nå at Aftenposten i dag kommer med betraktninger fra deres "rettskommentator", en Inge D. Hanssen, med artikkelen "Tilliten gjenopprettet, men ingen friskmelding". Hvem i all verden har hatt anledning til å utforme overskriften og ingressen til denne artikkelen? Er umulig å vite om det er en eller annen redaktør eller artikkelforfatteren selv. Det blir suspekt må jeg si, når det der er påpekt at "Karl Heinrik Melle gjenoppretter mye av tilliten og autoriteten til Den rettsmedisinske kommisjon.", for hva skal man egentlig få lære her?

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/hansen/Tilliten-gjenopprettet_-me n-ingen-friskmelding-6849432.html

Det synes å være gjort et slags poeng der i teksten at psykiatikerne SKAL få gjøre feil MED sitt diagnosearbeid, men slettes ikke slik at dette da skal kunne påvises (I arbeidet), slik at selve prosessen til både psykiatrien og rettspsykiatrien ikke undergraves slik jeg tolker dette. Det at retten synes å påpeke relevansen av såkalt "mangler" tyder på at tingretten ikke evner å ta inn over seg enkle rasjonelle overveielser som ligger i å engang forholde seg til diagnoser, slik at tingretten nå tenkes legge opp til å rekonseptualisere psykiatriske vurderinger som ufullstendige og med det faktisk ufeilbarlig. En helt utrolig utvikling hvis jeg har rett med dette.

Rettskommentatoren er såpass frekk at han synes å ha benyttet anledningen til å kalle dette for tillit, et såpass abstrakt konsept som bare tenkes gjenfunnet mellom ørene til alle de autoritære aktørene i tingretten, som alle mer enn gjerne vil se seg tjent med å bli forstått som autoriteten.

Tingretten blir her å forstå som korrupt slik jeg tolker dette, når jeg her forsøker ta inn over meg bemerkningen om at: "Det er nødvendig at kommisjonen endrer formuleringene når den avsier sin «dom». Ikke bare for at dommere og andre skal forstå hva som menes, men også for å få ordbruken i pakt med lovens egen formulering". Et forsyn om at tingretten nå skal få gi seg selv utilbørlig makt, da forstått som makt for maktens skyld.

Aftenposten har i dag også en annen artikkel med tittel "Breivik, du vet at du ikke får omtale de sakkyndige på denne måten" og her insisterer tydeligvis Aftenpostens skribent at tingrettsdommeren vil ha det til at det der i dag er skjedd et forsøk på "latterliggjørelse", noe som virker helt urimelig da skribenten i samme tekst også nevner noe sånt som at Breivik tidligere skal ha klaget/anklaget de sakkyndige for å framstille fakta på feil måte, noe som han et annet sted har betegnet som "oppspinn" av hva jeg kan huske.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/--Breivik_-du-vet-at-du-ikke-far-om tale-de-sakkyndige-pa-denne-maten-6849324.html

At dommeren synes å ha gitt uttrykk for indignasjon på vegne av de sakkyndige vil jeg si vitner om utilbørlig arroganse og en mangelfull respekt for sakens alvor, som jo handler om andre forhold enn det som vedkommer Breivik selv. Det kan vel tenkes at dommeren ikke ville la Breivik få bare avbryte, men det er jo ingen slik beskrivelse som skribenten har lagt opp til.

Tingrettsdommeren kunne vel like godt ha sagt "du får ikke kommentere påstandene til de sakkyndige". Hvorvidt det faktisk er ríktig dét som ble forklart av Aftenpostens skribent, det forblir ukjent for meg.

Pøh, jeg tror jeg kunne sittet dagen lang og kommentert på hva som står i media for å påpeke hvor tåpelig folk synes å forholde seg til ting der de lar slikt komme til uttrykk. Ikke hjelper det å bare ville kommentere heller: F.eks på nettstedet Minervanett så er det faktisk slik at det tillates ikke lengre kommentarer, slik at en tidligere forsvarssjef kan få lire av seg alskens dumheter og hva som verre ér uten at man (jeg) slipper til for å engang få forklart akkurat hvorfor visse momenter i teksten blir å betrakte som spesielt interessant. Altså, det synes å være så altfor tydelig, at hvis folka bak Minervanett ikke liker kommentaren din, så kommer man til kort og kommentaren blir i realiteten sensurert. De synes å ha den skrudde idé'en at de skal kunne få refusere kommentarene til folk og det er ille synes jeg. Ei evner de å svare for seg når de blir konfrontert med spørsmål om sletting av kommentarer (som aldri ble godkjent for visning).

Når det gjelder de såkalte sakkyndige i psykatrien, så burde det være rimelig greit for hvermansen å begripe at deres virke (foruten diagnostiseringsarbeid, les sorteringsregime) er et evinnelig løp hvor teori legger grunn for hypoteser og hvor det går sport i å være feilbarlig, nesten som ordenlig vitenskap men av helt ulike grunner. En slags evig forskyvning av vurderinger (bedømninger) hvor dem bare kan håpe på at de omsider vil kunne gjøre seg de riktige kjensgjerningene. Er nok ikke så rart at det er folk som ønsker å omtale en slik type praksis som "ingen eksakt vitenskap", uansett hvor dumt dette ellers måtte forstås som å være, for det viktigste for dem vil nok være å bare gjøre seg opp en mening.

Nå veit jeg fint lite om detaljene omkring det "arbeid" de såkalte sakkyndige bedriver, så det er grenser for hvor omfattende jeg kunne bli i å forsøke å forstå meg på den galskap det er å være ansatt til å jobbe i psykiatrien. Av hva jeg har lest så langt, så vil det nærmeste forsøket på å finne noen relevant kritikk av psykiatrien være en enkelt setning i en artikkel i Morgenbladet som ingen gjorde noe videre poeng av slik jeg husker, hvor det helt kort ble nevnt noe sånt som at psykiatri har nok mye med teori å gjøre. Teori er dessverre ikke synonymt med 'vitenskap', en type vitenskap med de forutsetningene som ellers måtte følge av vitenskapsteoretisk verdi og da jo med hold i virkeligheten. Jeg tenker det er antagelig mange som vil at 'teori' skal være "vitenskap" for å regne, som nok ikke ser seg tjent med å ville gjøre forskjell på dogmatisk teori fra mer fornuftige lærdommer og da fri fra den arroganse det er i å foreskrive fakta slik som psykiatrisk praksis nok er tuftet på.

Edit : Endret 'forsvarsminister' til 'forsvarssjef'

Marius Møllersen
Innlegg: 13
Kommentarer: 1813

Feil premiss

Kommentar #5

Men for alle oss andre? Er hevnen lettere å forholde oss til hvis han er tilregnelig? Er det vanskeligere for samfunnet å hevne oss på en syk mann?

Her er ingenting å hevne, ganske enkelt fordi det ikke kan hevnes. Ingenting som gjøres med eller mot Breivik kan veie opp for en promille av den skade han har gjort.

I praksis er det vel også knekkende likegyldig for behandlingen av Breivik om han blir dømt utilregnelig eller ikke. I begge tilfeller blir han sperret inne for resten av livet, og i begge tilfeller vil han nok få besøk av hjernedoktor med jevne mellomrom. Fargen på drakta går muligens fra grå til hvit?

La oss bare innse først som sist at regeverk og praksis aldri tok høyde for noe i nærheten av 22. juli, derfor blir det også bare tull med streng bokstavtolkning. Til syvende og sist er det en politisk avgjørelse, om enn kamuflert bak dommerkapper:

Hva skal veie tyngst, de etterlattes ønske om å få en "reell"(og ikke syk) fiende, eller andre krefters ønske om å bli ferdig med "politikeren" Breivik, en gang for alle.

LEIƒ Ⱨ SILLI
Innlegg:
Kommentarer: 2

Breivik er ikkje politikar — det er det andre som er

Kommentar #6

Hva skal veie tyngst, de etterlattes ønske om å få en "reell"(og ikke syk) fiende, eller andre krefters ønske om å bli ferdig med "politikeren" Breivik, en gang for alle.

Takk til Øystein Helmikstøl for å ta bladet frå munnen.

Når det gjeld politikaren Breivik, so sa han nettopp at aktor Engh er ei flott nordisk kvinne som burde respektert honom som «sin slekts frelser» før han la til at «det er ideologi».

Eg vil gjerne verta ferdig, ikkje med Breivik men med dei som ser på dette her — Breivik — som ein politikar. Det er ikkje sunt å sjå honom slik.

Studer gjerne det universet som han er sjuk innanfor — studer politikaren Fjordman, og kritiser han opp og ned, om du vil.

Men det å oppretthalda det syn at Breivik er ein politikar kjem ikkje til å verta teke ålvorleg av t.d. Fjordman. Dermed går ein glepp av eit mogeleg høve til å ta i to med Fjordman og det han er oppteken av.

«Sanninga skal gjera dykk frie», seier Bibelen. Det trur eg etter kvart vil gjelda alle som interesser seg for denne saka, anten dei er pårørande eller ikkje.

Øystein Helmikstøl
Innlegg: 19
Kommentarer: 52

Mer om heksejakten

Kommentar #7

Hei, alle

Takk for tilbakemeldinger.

For ordens skyld: 13. juni ble jeg intervjuet av Dagbladet om det jeg skriver om ovenfor. Intervjuet er på nett her. Psykologforeningen svarer på kritikken i intervjuet.

Det er også omtalt på nettstedet Document.no.

Kommentaren, med et lite tillegg, blir publisert i juliutgaven av Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Den kan du få tak i her eller ved å sende e-post.

God sommer!

Del dette innlegget: