Interessant innlegg.

hvordan skal man forholde seg til en person som har planlagt en form for sykdom i den hensikt å kunne utføre et angrep slik ABB gjorde? Dette representerer kanskje noe nytt og derfor er tilregnlighetsspørmålet så vanskelig.

Hvis Breivik ville kalle seg en 'kommandør' fordi han ville begå forbrytelser, så måtte han da, så å si, få lov til å kunne gjøre det uten at andre skal komme å ville gjette på om han er såkalt "tilregnelig" eller ikke.

Jeg har selv kalt meg kommandør, men da i et dataspill (eve online, MMO spill) vel å merke. Dette for å forsøke legge til rette for et mer organisert miljø med kjente og mer ukjente spillere, hvor en omsider vil kunne nyte fordelen av å spille med folk som tar ting mer alvorlig og hvor man tenkes ha moro av å spille et spill der elementer av fantasi underbygger hvordan spillet ellers er laget og hvordan spillet ellers fungerer.

Hvis man i et dataspill f.eks tar seg i å spasere på en vei som går gjennom terrenget der noen vei ikke er nødvendig for å kunne gå rund omkring, da har man nok allerede gått med på å bruke de moment i spillet som en kan kalle for 'fantasi'. Det er viktig å påpeke her at 'fantasi' her ikke blir å forstå som noe virkelighetsfjernt med de negative assosiasjoner andre nok har til et slikt ord som 'virkelighetsfjernt', ikke mer virkelighetsfjernt enn det å se på et verdenskart av jorda hvor man har å gjøre med alskens abstraksjoner.

Det blir galt uansett hvordan man ønsker å ta ordet 'tilregnelig' el. 'utilregnelig' i sin munn, for til slutt så er det ingen kobling mellom oppførsel og denne konseptuelle metaforen "utilregnelig" og betegnelsen 'utilregnelig' er ingen beskrivelse av noe bestemt men ment å skulle være en foreskrivelse av fakta som åpenbart blir å forstå som noe bakvendt. Bare fordi man velger å sette ord på "ting" betyr ikke at dét er beskrivende for noen relevans i seg selv.

Er mer nøktern tolkning av ordet 'utilregnelig' må vel være noe sånt som at man faktisk velger å ikke stole på vedkommende, men akkurat som med ordet 'tillit', så er dette ord som kun burde gi mening der konteksten er avgrenset og bestemt på forhånd. Det er skal altså ikke være noen anledning for å bare "ha" tillit. Hvis man bare "har" tillit, da er man nok en kronidiot for å regne. Dermed burde det her være klart at såkalt 'tilregnelighet' har ingenting med realiteter å gjøre (deres og mine), annet enn den type fordomsfullhet og hatefulle bebreidelser som belemres andre (godt hjulpet av media); og når man jo har med begrepsbruk fra psykiatrien eller bare rettspsykiatrien å gjøre, da vil jeg si at det levnes ingen tvil om at alle praktiske anklager om å skulle være et dysfunksjonelt menneske blir rene oppsinn. Og så kan da media og hvemsomhelst insinuere så mye de orker om denne tåpelig ideen om at psykiatri/psykologi har med den store virkeligheten å gjøre.

...og hvis han har planlagt det (som det unektelig ser ut til) så kan han planlegge seg ut av det også. Helt selv.

Men i likhet med, ja, for å ta et gitt eksempel, pelsdyroppdrettere (uten sammenligning med mennesker og mennskeverdet forøvrig) så blir det nesten umulig å forvente at pelsdyroppdrettere kan ta avstand fra en praksis som de selv har stått fo,r selv om de fleste mennesker kan komme til å mene at det faktisk er dyremishandling. Og der hjelpes ABB av ideologien i likhet med ideologien til pelsdyroppdrettere. Det er derfor ideologien som må bekjempes, så derfor tror jeg ABB er tilregnelig.

Man vet nå at forsvarsministeren ikke kan ta ansvar for uskyldige drept av norske bomber. Det er umulig. Men ideologien har et felles utgangspunkt mellom forsvarsministeren og Breivik; og det er at det noen ganger er ok å drepe uskyldige. Breivik gjorde seg selv syk for å kunne utføre sitt grusomme oppdrag - det er en stor forskjell her mellom regjering og Breivik så klart. Men det å måtte ta uskyldige liv det har han til felles med mainstream tankegang også. Det er også et felles utgangspunkt for pelsdyroppdrettere og de mer `vanlige` dyrekonsumentene. Og det er spesiesisme. Derfor vil det alltid finnes folk som er mer `grusomme` enn andre.

Heh, jeg ser nå at Aftenposten i dag kommer med betraktninger fra deres "rettskommentator", en Inge D. Hanssen, med artikkelen "Tilliten gjenopprettet, men ingen friskmelding". Hvem i all verden har hatt anledning til å utforme overskriften og ingressen til denne artikkelen? Er umulig å vite om det er en eller annen redaktør eller artikkelforfatteren selv. Det blir suspekt må jeg si, når det der er påpekt at "Karl Heinrik Melle gjenoppretter mye av tilliten og autoriteten til Den rettsmedisinske kommisjon.", for hva skal man egentlig få lære her?

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/hansen/Tilliten-gjenopprettet_-me n-ingen-friskmelding-6849432.html

Det synes å være gjort et slags poeng der i teksten at psykiatikerne SKAL få gjøre feil MED sitt diagnosearbeid, men slettes ikke slik at dette da skal kunne påvises (I arbeidet), slik at selve prosessen til både psykiatrien og rettspsykiatrien ikke undergraves slik jeg tolker dette. Det at retten synes å påpeke relevansen av såkalt "mangler" tyder på at tingretten ikke evner å ta inn over seg enkle rasjonelle overveielser som ligger i å engang forholde seg til diagnoser, slik at tingretten nå tenkes legge opp til å rekonseptualisere psykiatriske vurderinger som ufullstendige og med det faktisk ufeilbarlig. En helt utrolig utvikling hvis jeg har rett med dette.

Rettskommentatoren er såpass frekk at han synes å ha benyttet anledningen til å kalle dette for tillit, et såpass abstrakt konsept som bare tenkes gjenfunnet mellom ørene til alle de autoritære aktørene i tingretten, som alle mer enn gjerne vil se seg tjent med å bli forstått som autoriteten.

Tingretten blir her å forstå som korrupt slik jeg tolker dette, når jeg her forsøker ta inn over meg bemerkningen om at: "Det er nødvendig at kommisjonen endrer formuleringene når den avsier sin «dom». Ikke bare for at dommere og andre skal forstå hva som menes, men også for å få ordbruken i pakt med lovens egen formulering". Et forsyn om at tingretten nå skal få gi seg selv utilbørlig makt, da forstått som makt for maktens skyld.

Aftenposten har i dag også en annen artikkel med tittel "Breivik, du vet at du ikke får omtale de sakkyndige på denne måten" og her insisterer tydeligvis Aftenpostens skribent at tingrettsdommeren vil ha det til at det der i dag er skjedd et forsøk på "latterliggjørelse", noe som virker helt urimelig da skribenten i samme tekst også nevner noe sånt som at Breivik tidligere skal ha klaget/anklaget de sakkyndige for å framstille fakta på feil måte, noe som han et annet sted har betegnet som "oppspinn" av hva jeg kan huske.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/--Breivik_-du-vet-at-du-ikke-far-om tale-de-sakkyndige-pa-denne-maten-6849324.html

At dommeren synes å ha gitt uttrykk for indignasjon på vegne av de sakkyndige vil jeg si vitner om utilbørlig arroganse og en mangelfull respekt for sakens alvor, som jo handler om andre forhold enn det som vedkommer Breivik selv. Det kan vel tenkes at dommeren ikke ville la Breivik få bare avbryte, men det er jo ingen slik beskrivelse som skribenten har lagt opp til.

Tingrettsdommeren kunne vel like godt ha sagt "du får ikke kommentere påstandene til de sakkyndige". Hvorvidt det faktisk er ríktig dét som ble forklart av Aftenpostens skribent, det forblir ukjent for meg.

Pøh, jeg tror jeg kunne sittet dagen lang og kommentert på hva som står i media for å påpeke hvor tåpelig folk synes å forholde seg til ting der de lar slikt komme til uttrykk. Ikke hjelper det å bare ville kommentere heller: F.eks på nettstedet Minervanett så er det faktisk slik at det tillates ikke lengre kommentarer, slik at en tidligere forsvarssjef kan få lire av seg alskens dumheter og hva som verre ér uten at man (jeg) slipper til for å engang få forklart akkurat hvorfor visse momenter i teksten blir å betrakte som spesielt interessant. Altså, det synes å være så altfor tydelig, at hvis folka bak Minervanett ikke liker kommentaren din, så kommer man til kort og kommentaren blir i realiteten sensurert. De synes å ha den skrudde idé'en at de skal kunne få refusere kommentarene til folk og det er ille synes jeg. Ei evner de å svare for seg når de blir konfrontert med spørsmål om sletting av kommentarer (som aldri ble godkjent for visning).

Når det gjelder de såkalte sakkyndige i psykatrien, så burde det være rimelig greit for hvermansen å begripe at deres virke (foruten diagnostiseringsarbeid, les sorteringsregime) er et evinnelig løp hvor teori legger grunn for hypoteser og hvor det går sport i å være feilbarlig, nesten som ordenlig vitenskap men av helt ulike grunner. En slags evig forskyvning av vurderinger (bedømninger) hvor dem bare kan håpe på at de omsider vil kunne gjøre seg de riktige kjensgjerningene. Er nok ikke så rart at det er folk som ønsker å omtale en slik type praksis som "ingen eksakt vitenskap", uansett hvor dumt dette ellers måtte forstås som å være, for det viktigste for dem vil nok være å bare gjøre seg opp en mening.

Nå veit jeg fint lite om detaljene omkring det "arbeid" de såkalte sakkyndige bedriver, så det er grenser for hvor omfattende jeg kunne bli i å forsøke å forstå meg på den galskap det er å være ansatt til å jobbe i psykiatrien. Av hva jeg har lest så langt, så vil det nærmeste forsøket på å finne noen relevant kritikk av psykiatrien være en enkelt setning i en artikkel i Morgenbladet som ingen gjorde noe videre poeng av slik jeg husker, hvor det helt kort ble nevnt noe sånt som at psykiatri har nok mye med teori å gjøre. Teori er dessverre ikke synonymt med 'vitenskap', en type vitenskap med de forutsetningene som ellers måtte følge av vitenskapsteoretisk verdi og da jo med hold i virkeligheten. Jeg tenker det er antagelig mange som vil at 'teori' skal være "vitenskap" for å regne, som nok ikke ser seg tjent med å ville gjøre forskjell på dogmatisk teori fra mer fornuftige lærdommer og da fri fra den arroganse det er i å foreskrive fakta slik som psykiatrisk praksis nok er tuftet på.

Edit : Endret 'forsvarsminister' til 'forsvarssjef'

Her er ingenting å hevne, ganske enkelt fordi det ikke kan hevnes. Ingenting som gjøres med eller mot Breivik kan veie opp for en promille av den skade han har gjort.

I praksis er det vel også knekkende likegyldig for behandlingen av Breivik om han blir dømt utilregnelig eller ikke. I begge tilfeller blir han sperret inne for resten av livet, og i begge tilfeller vil han nok få besøk av hjernedoktor med jevne mellomrom. Fargen på drakta går muligens fra grå til hvit?

La oss bare innse først som sist at regeverk og praksis aldri tok høyde for noe i nærheten av 22. juli, derfor blir det også bare tull med streng bokstavtolkning. Til syvende og sist er det en politisk avgjørelse, om enn kamuflert bak dommerkapper:

Hva skal veie tyngst, de etterlattes ønske om å få en "reell"(og ikke syk) fiende, eller andre krefters ønske om å bli ferdig med "politikeren" Breivik, en gang for alle.

Takk til Øystein Helmikstøl for å ta bladet frå munnen.

Når det gjeld politikaren Breivik, so sa han nettopp at aktor Engh er ei flott nordisk kvinne som burde respektert honom som «sin slekts frelser» før han la til at «det er ideologi».

Eg vil gjerne verta ferdig, ikkje med Breivik men med dei som ser på dette her — Breivik — som ein politikar. Det er ikkje sunt å sjå honom slik.

Studer gjerne det universet som han er sjuk innanfor — studer politikaren Fjordman, og kritiser han opp og ned, om du vil.

Men det å oppretthalda det syn at Breivik er ein politikar kjem ikkje til å verta teke ålvorleg av t.d. Fjordman. Dermed går ein glepp av eit mogeleg høve til å ta i to med Fjordman og det han er oppteken av.

«Sanninga skal gjera dykk frie», seier Bibelen. Det trur eg etter kvart vil gjelda alle som interesser seg for denne saka, anten dei er pårørande eller ikkje.