En generasjon tidsvitner er i ferd med å forlate oss. En ny generasjon har tatt plass. Våre nye tidsvitner overlevde en direktesendt katastrofe. Hver og en av dem har sin historie.
Tusenvis av barn ble rammet; de som var på Utøya, de som hadde søsken på Utøya og barn av ansatte i regjeringskvartalet. Ni av overleverne har samlet sine opplevelser i en rapport utgitt av Barneombudet. «Katastrofe-ekspertenes» erfaringer er direkte knyttet til 22. juli - men ungdommene håper og tror at rådene kan brukes av medier og medmennesker, venner, familie og bistandsadvokater også i andre situasjoner. Rådene er mange, konkrete og forståelige. Noen er lette å forstå, men vanskelige å følge. Det er ikke så lett å være venn. Mange vet ikke hva de skal si. Overleverne er entydige: Ta kontakt, vis initiativ, også for bare å være sammen. Et annet råd er like tydelig: Ikke snakk om Utøya på fest eller i andre situasjoner hvor alkohol er med i bildet.
Noen overlevere sier de ble som barn igjen. Andre er blitt voksne over natta. Det er hjerteskjærende å høre på og ikke helt lett å vite hva man skal gjøre med, barn som har foreldre som har nok med sin egen sorg. Terrorrammede barn som får omsorgsansvar for lillebror eller -søster. Barn av foreldre med borgerkrigserfaringer som ikke klarer å høre om massakren på Utøya.
Skolen går bra for noen, OK for noen, dårlig for andre. Rektorene ved Bergen katedralskole og Sandvika videregående skole la alt regelverk til side («det var ikke mye verdt») og etablerte tett og god oppfølging av sine kriserammede elever. Og enkelte skoler har hatt en svært positiv ringvirkning av tilretteleggingen. Mange har elever fra krigsherjede land som har alvorlige og traumatiske opplevelser med i bagasjen. Nå får også de bedre individuell oppfølging. Noen enkle grep kan alle ta; som å etablere hvilerom med seng. Som å gi utvidede frister på innleveringer. Som å gi klar beskjed om hvordan de forholder seg til fravær post 22/7. Andre skoler får klar beskjed om at de ikke holder mål. Som skolen som ga beskjed om at det ikke var grunnlag for å sette gymkarakter da eleven ikke dukket opp på obligatorisk skyteøvelse etter skolestart.
Det handler ikke om penger, sier de overlevende. Det handler om å være på tilbudssiden. Om å legge til rette, ta initiativ, forstå at det å kjempe seg tilbake til livet tar tid. Det siste gjaldt skolene, men handler vel egentlig om oss alle.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.