Kanskje får offentligheten aldri vite hva som hendte med Anders Behring Breivik i barne- og ungdomsårene.

Det er en reell fare for at det blir stående igjen et gapende hull når rettssaken mot Anders Behring Breivik er over. Hvordan barndommen og ungdommen hans var, spesielt når det gjelder forholdet til moren, har han ikke vært villig til å forklare seg om i retten. Samtidig har nettopp dette spørsmålet blitt mer og mer sentralt etter at Den Rettsmedisinske Kommisjon kritiserte psykiaterne Tørrisen og Aspaas for ikke å behandle temaet grundig nok.

Moren kommer ikke til å vitne. Hun har rett til å nekte det, og det kommer hun til å gjøre. Det er ennå ikke avgjort om politiets avhør av henne vil bli lest opp. Samtidig vet vi nok til å kunne slå fast at det er helt avgjørende å få belyst barne- og ungdomsårene for å få hele bildet av det mennesket som begikk grusomhetene 22. juli 2011. Det har også betydning for tilregnelighetsspørsmålet - et spørsmål som fortsatt er vidåpent etter 32 rettsdager. Og mer åpent nå enn før. Breivik forklarer seg stadig mer og mer forvirret når han får ordet i retten. Det har vært tydelig denne uka.

Noe vet vi. Da Breivik var fire år gammel tok moren kontakt med barnevernet for andre gang. To år tidligere hadde hun bedt om «weekendhjem» fordi gutten var «krevende». Ordningen ble raskt avviklet. Da hun tok kontakt for andre gang ble familien på tre ble lagt inn på Statens Senter for barne- og ungdomspsykiatri i en måned. I rapporten om familien Breivik beskrives «et kontaktavvergende, litt engstelig, passivt barn, men med et manisk preget forsvar med rastløs aktivitet og et påtatt, avvergende smil». I en annen rapport fra samme sted: «Han mangler nesten fullstendig spontanitet og elementer av lyst og glede». Psykologen anbefalte et stabilt fosterhjem for gutten. Det ble det aldri noe av.

I morgen skal psykologen som skrev disse rapportene etter planen vitne. Men det er ikke sikkert. I går behandlet retten spørsmål om taushetsplikt knyttet til dette svært viktige vitnemålet. Samme dag trakk også moren til Breivik sitt tidligere samtykke til at taushetsplikten til psykologen kan oppheves. Breivik har også trukket sitt samtykke.

Retten kan likevel oppheve taushetsplikten, enkelt forklart fordi tungtveiende offentlige eller private interesser tilsier det. Men Breiviks forsvarere vil ikke det. «Det er beskyttelsesverdige opplysninger om andre enn tiltalte som omtales behørig,» sa forsvarer Vibeke Hein Bæra i retten i går. Dette gjelder først og fremst moren hans.

Uansett om psykologen får vitne eller ikke, skal de rettssakskyndige forklare seg grundig om sine rapporter og konklusjoner. Torgeir Husby og Synne Sørheim har tatt inn nesten hele rapporten fra Barnevernet i sin sakkyndigrapport. Sannsynligvis vil den bli lest opp for retten. Men det er slett ikke sikkert at offentligheten får vite hva som står der. Denne delen av saken kan komme til å gå for lukkede dører. Det er ennå ikke avgjort.

I verste fall kan dette ende med at vi ikke får høre morens forklaring, vi får ikke høre barnepsykologens forklaring og vi får ikke høre barnevernsrapporten lest opp. Det vil bety at et av de aller mest sentrale spørsmålene i en av norgeshistoriens viktigste og største rettssaker forblir ubesvart. Skjer det, kommer vi aldri fullt ut til å forstå hva som førte til 22. juli.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.