Alle har selvsagt rett til å være kritiske til den politikken våre myndigheter fører, inkludert asyl- og innvandrinspolitikken. Men det blir feil å skylde på byråkratiet. Jevnfør min kommentar til et annet innlegg som tar opp den samme problemstillingen som dette innlegget, og som jeg tillater meg å knytte også til denne debatten:

Karl Eldar Evang og hans meningsfeller har selvsagt full rett til å mene at norsk asyl- og innvandringspolitikk er for streng, men det blir urimelig når de skylder på UNE-direktør Terje Skjeggestad og ikke på våre folkevalgte politikere. Alle regjeringer, enten de er røde, blå eller rødgrønne, støttet av et stort flertall av befolkningen, gjør hva de kan for å redusere tilstrømningen av asylsøkere. Samtidig synes politikerne, og velgerne, de praktiske resultatene av den stadig mer restriktive asylpolitikken til tider er ubehagelige, for eksempel i forhold til utvisning av barn som har bodd lenge i riket. Resultatet blir tåkeprat og uforpliktende "signaler" om menneskelige hensyn når politikerne konfronteres med konkrete utvisningssaker. Akkuarat som politikerne kommer med liknende tåkeprat når de konfronteres med enkeltmennesker som står i sykehuskø - uten å bevilge mer til helseformål (som jo måtte finansieres med redusert offentlig innsats på andre områder eller økte skatter og derfor knapt ville resultere i flere velgere).

Skjeggestad og andre byråkrater opptrer altså som underoffiserer. Disse påtar seg "drittjobben" med å kommandere og tyrannisere de menige soldatene og oppfattes gjerne som mer bøllete enn mer høytstående offiserer som ikke nedlater seg til å herse med sine medmennesker. Men det er generalene som bestemmer, og alt underoffiserene foretar seg, skjer på deres kommando og er følgelig deres ansvar.

Jeg har stor respekt for "underoffiserer" som Skjeggestad, enten det er i utlendingsforvaltningen, i helsevesenet eller andre steder. Nesten alle vil at vi skal føre en restriktiv asyl- og innvandringspolitikk, hvilket med nødvendighet betyr at vi må kaste ut et stort antall asylsøkere. Men de fleste, inkludert undertegnede som ønsker en langt strengere asyl- og innvandringspolitikk, er glade for at de selv slipper å kaste ut folk. På samme måte skjønner de fleste at vi ikke kan bevilge uendelig med midler til helseformål, men vi er glade for at vi selv slipper å avvise folk i helsekø. Og de fleste av oss er tilhengere av et militært forsvar, men vi er glade for at vi slipper å herse med 18-åringer for å gjøre dem villige til å drepe på kommando.

Kritikk, enten det gjelder asylpolitikk, helsevesen eller andre saker, bør derfor rettes mot politikerne som ikke klarer å frembringe de lovendringene, bevilgningene eller utvetydige påleggene kritikerne ønsker - og mot vanlige mennesker som har valgt disse politikerne.

Norsk asyl- og innvandringspolitikk er, på godt og vondt, et produkt av beslutninger foretatt av politikere vi selv har valgt. Den er ikke noe Skjeggestad eller andre byråkrater har funnet på. Synes politikerne, i dette tilfelle den rødgrønne regjeringen og det rødgrønne flertallet på Stortinget, at utlendingsforvaltningen gjør en dårlig jobb, har de full anledning til å legge om kursen ved å komme med nye lover og instrukser. Det har de ikke gjort.

Jeg er nok uenig med deg her. Det er selvsagt riktig at politikerne har det overordnede ansvaret, og det er ingen tvil om at de her har unnlatt å styre med lov i hånd, slik de etter vårt syn burde ha gjort. Det virker nå om dagen som at Ap simpelthen unndrar seg for å styre asylfeltet, kun med unntak av tidvise innstramninger for å unngå oppslag om økte asylankomster.

Det betyr imidlertid ikke at man ikke både kan og bør rette et kritisk søkelys også mot forvaltningen. Hvis man leser forarbeidene for lovendringen i 2007, er det svært vanskelig å se at nemnda har forholdt seg adekvat til denne. Det er det naturlig å påpeke, ettersom dette også berører en bredere debatt om hvordan nemnda som sådan fungerer. Fra vårt ståsted er det naturligvis påfallende at når nemnda avviker fra de rettslig tungtveiende signalene som tidligere er sendt av lovgiver, gjør de det i restriktiv retning.

Faktum er at en rekke av bestemmelsene på utlendingsfeltet er svært skjønnsmessige av karakter. Det er selvsagt politikernes valg og ansvar. Jeg er imidlertid ikke uenig i at en del slike bestemmelser må være skjønnsmessige, ettersom for stramme regler skaper rigiditet. Men straks man opererer med skjønnsmessige bestemmelser, blir forvaltningens skjønn nødvendigvis et tema. Sjeggestad har selv vist til at nemndas praksis har blitt strengere i disse sakene og derved illustrert det skjønnsrommet som finnes - og som nemnda bruker restriktivt (http://www.une.no/Aktuelt/Kronikker/Er-barnepraksis-blitt-strengere/).

Å diskutere nemndas skjønnsutøvelse (ikke minst som et uavhengig, domstolslignende organ) er i essens det samme som å diskutere domstolenes skjønnsutøvelse. Når tingretten dømmer Breivik som enten tilregnelig eller utilregnelig, skal vi da ikke ha en debatt om skjønnsutøvelsen som ligger til grunn? Man kan alltid prøve å revidere det underliggende lovverket, men i siste instans vil skjønnsutøvelsen ofte være utslagsgivende.

For å være mer konkret: Jeg synes det er påfallende at Sjeggestad her svarer så kontant, heller enn å la nemnda faktisk gjøre jobben sin. Når regjeringen kommer med en slik korrigering, bør det være et tema for interne møter, eksempelvis nemndledersamlingene - det bør ikke være noe Sjeggestad avfeier før nemnda faktisk får tilgang på selve stortingsmeldingen og får tid til å ta stilling til den.

Og for den saks skyld - noen "underoffiserer" synes vel ivrige i jobben... For egen del liker jeg ikke tanken på å uansvarliggjøre de nedover i systemet og bare vise til de på toppen. Og akkurat hva gjelder Sjeggestad er han direktøren for et uavhengig, domstolslignende forvaltningsorgan... ikke en typisk "underoffiser", spør du meg...