Den rettsmedisinske kommisjonens medlemmer blir nedvurdert fordi deres konklusjon ikke stemmer overens med flertallets ønsker. Det er ingen tvil om at flertallet av journalister, advokater, og befolkningen for øvrig ønsker å se Anders Behring Breivik bak lås og slå. Saken har kanskje en politisk komponent slik Hege Ulstein har vært inne på.

Straff er foretrukket framfor behandling av to grunner:

1. Det gir et skinn av rettferdighet

2. Det gir tilsynelatende større sikring av det som er farlig, dvs. av det som har skjedd.

Det første punktet handler om at begrepet "rettferdighet" knyttes til det hedenske "øye for øye, tann for tann". Dette danner grunnlag for "straff" som i dag måles ut fra et "tidshierarki". Antall år i fengsel tildeles ut fra omfanget av ugjerningen.

Straffeutmålingen står i kontrast til ideen om soning som restitusjon av mennesket. Soning innebærer muligheten til å gjennomarbeide sine traumer, og konfrontere sin skyld, og bli fri fra det onde. Den "positivitet" som ligger til grunn for soning, lar seg ikke forene med den hedenske straff. Vi kan si at det å gå inn på veien til restitusjon, er lang og hard, og ingen lettvint vei.

Det andre punktet handler om at fokus på ytre sikkerhet har erstattet indre trygghet. Derfor sperrer man inn "varulven" framfor å konfrontere den, slik at personen løses fra det farlige stoffet. Enhver som er overgitt det onde, trenger hjelp til å bli fri. Det farlige er å ignorere dette faktum, og tro at med innesperring vil problemet "løse seg av seg selv". Tvert i mot vil innesperring føre til eksplosive utageringer, fordi "problemstoffet" må bli kanalisert.

Enhver som ikke kjenner forbudet mot å drepe, er alvorlig syk og trenger langvarig behandling.

Breivik synes ikkje å ha problemer med å forstå kva som skjer rundt han ? Han har heller ingen problem med å referere til alt som skedde på Utøya.Han veit også godt at bombeeksplosjonane og mordene på AUF medlemmame var brot på norsk lov. Politiet har avhørt Breivik utan å finne tegn på psykotisk adferd. Betjeningen ved Ila har heller ikkje sett den sinnforvirrede personen. Det er utført grundige tester av han, dei gjev ikkje utslag på virkelighetsbrist eller anna sinnsforvirring. Det er utført opservasjon av han, utan at hverken psykosen eller tvangstankane gjorde seg gjeldande. Utan å vere psykolog så betyr dette at ein person som er så oppegåande og reflektert omkring sin eigen posisjon, ikkje er den forvirrede personen som vart påstått av Husby og Sørheim. Forholdet var at Husby og Sørheim fikk jobben av 2 partar som begge var innstillt på at mannen skulle vurderast som utilreknelig. Dei leverte så ei utredning som dei to oppdragsgjevarane tydelig signaliserte at dei ville ha. Det kosta påtalemakta 300 000,- kroner.

Heldigvis har Lippestad endra meining om dette spørsmålet.

Heldigvis så oppfatta denne uheldige situasjonen og oppnevnte to reelle uahengige psykiatrar for å belyse forholdet omkring psykose og utilreknelighet.

Det er grunnleggande i all mellommenneskelig kommunikasjon er at ein tar eit menneske sitt ord og meiningar på alvor. I tilfelle Breivik så er motivasjonen for hans handlingar uttalt politisk. Han er ikkje tilhenger av eit demokratisk samfunn men ønsker eit samfunn etter facistiske idealer, så som "den sterkastes rett" etc..I tillegg brukar han ugjerninga til å få den merksemda både om dei facitiske ideane og om seg sjølv som han meiner han fortjener. Han har på denne måten blitt ein verdskjent person, slik han ønska. Dette har han kommunisert konsistent gjennom heile saka, både i politiavhør, manifest og i rettsalen.

Vi er i basis nødt til å erkjenne alle menneske sin rett til å bli trudd på kva dei seier og meinar, uansett kor ufyselig desse meiningane måtte vere. Dersom nokon begynner å forsøke å tolke og fortolke kva eit menneske "eigentleg" meiner, då er vi ute på etiske farlege veier. I forhold til Breivik så må ein erkjenne hans rett til politiske oppfatningar, hans motstand mot det han kallar kulturmarksisme etc. , hans handlingar og så dømme han deretter. Å prøve å plassere han inn i et sykehus for å t.d. prøve medisinere han i ukent tid for sin motstand mot multikulturismen slik enkelte trulig ønsker, er eigentleg ein ganske skummel tanke. Det grenser faktisk opp mot tortur og er noko som det norske samfunnet ikkje bør gje seg inn på.

Breivik synes ikkje å ha problemer med å forstå kva som skjer rundt han ? Han har heller ingen problem med å referere til alt som skedde på Utøya.Han veit også godt at bombeeksplosjonane og mordene på AUF medlemmane var brot på norsk lov. Politiet har avhørt Breivik utan å finne tegn på psykotisk adferd. Betjeningen ved Ila har heller ikkje sett den sinnforvirrede personen. Det er utført grundige tester av han, dei gjev ikkje utslag på virkelighetsbrist eller anna sinnsforvirring. Det er utført opservasjon av han, utan at hverken psykosen eller tvangstankane gjorde seg gjeldande. Utan å vere psykolog så betyr dette at ein person som er så oppegåande og reflektert omkring sin eigen posisjon, ikkje er den forvirrede personen som vart påstått av Husby og Sørheim. Forholdet var at Husby og Sørheim fikk jobben av to partar som begge var innstillt på at mannen skulle vurderast som utilreknelig. Dei leverte så ei utredning som dei to oppdragsgjevarane tydelig signaliserte at dei ville ha. Det kosta påtalemakta 300 000,- kroner.

Heldigvis har Lippestad endra meining om dette spørsmålet.

Tingretten oppfatta denne uheldige situasjonen og oppnevnte to reelle uahengige psykiatrar for å belyse forholdet omkring psykose og utilreknelighet.

Det er grunnleggande i all mellommenneskelig kommunikasjon er at ein tar eit menneske sitt ord og meiningar på alvor. I tilfelle Breivik så er motivasjonen for hans handlingar uttalt politisk. Han er ikkje tilhenger av eit demokratisk samfunn men ønsker eit samfunn etter facistiske idealer, så som "den sterkastes rett" etc..I tillegg brukar han ugjerninga til å få den merksemda både om dei facitiske ideane og om seg sjølv som han meiner han fortjener. Han har på denne måten blitt ein verdskjent person, slik han ønska. Dette har han kommunisert konsistent gjennom heile saka, både i politiavhør, manifest og i rettsalen.

Vi er i basis nødt til å erkjenne alle menneske sin rett til å bli trudd på kva dei seier og meinar, uansett kor ufyselig desse meiningane måtte vere. Dersom nokon begynner å forsøke å tolke og fortolke kva eit menneske "eigentleg" meiner, då er vi ute på etiske farlege veier. I forhold til Breivik så må ein erkjenne hans rett til politiske oppfatningar, hans motstand mot det han kallar kulturmarksisme etc. , hans handlingar og så dømme han deretter. Å prøve å plassere han inn i et sykehus for å t.d. prøve medisinere han i ukent tid for sin motstand mot multikulturismen slik enkelte trulig ønsker, er eigentleg ein ganske skummel tanke. Det grenser faktisk opp mot tortur og er noko som det norske samfunnet ikkje bør gje seg inn på.

Dersom mord og bombeeksplosjoner er "brudd norsk lov" må ikke norske myndigheter og stortinget tiltales som har brudt denne loven gang på gang i Afghanistan og Libya?

Forbudet mot å drepe er absolutt, uavhengig av nasjonalitet. Det er et bud som ble nedfelt på steintavle for lenge, lenge siden, før vår tidsregning.

Du leter etter spor på "sinnsforvirring"-som mangel på kontroll og rasjonalitet. Etter å ha tatt livet av 77 personer ringer Anders B. til politiet- med 100 % referanse til spill-verdenen. Det er krig. Han snakker i koder.

(Det er et bilde av hvordan soldater reelt opptrer i krigssituasjoner. De tror også at de gjør det rette i følge norsk lov.)

Anders Behring Breiviks reaksjon på den sosial-psykologiske volden dette samfunnet genererer og legitimerer, er tydelig.

sitat Stakset: ....." Etter å ha tatt livet av 77 personer ringer Anders B. til politiet....."

Dette er feil. Breivik ringer til politiet fleire ganger for å overgi seg. Vi må ikkje glømme at hans primære mål for terrorhandlinga på Utøya var tidligare arbeiderpartileder og statsminister Gro Harlem Bruntland.

( At politiet ikkje reagerte hverken på Breiviks eller på AUF medlemmame sine innkommande telefonar, medvirka til at han kunne holde aksjonen gåande langt lenger enn både han sjøl og nokon kunne tru kunne skje. Det er på den måten ein kjennsgjerning at dersom politiet hadde reagert på telefonane så ville nok antall døde i denne terrorhandlinga vore langt færre. Dette har blitt skjøvet litt ut når ein omtalar storleiken på denne terroraksjonen. )

Dette er krangevorent fra din side. Det senker nivået.

Ja, ok. Det er imidlertid ingen som i sin villeste fantasi kunne forestille seg at "Delta..." som hadde utført sitt "oppdrag" var klar til å overgi seg. Fornuft er bra, men det krever mer innlevelse for å forstå.

Dommer Arntzen refser Anders Behring Breivik for å si sannheten: Vitnet Lars Gule ble vitterlig arrestert og fengslet i Libanon med sprengstoff i bagasjen. Han hadde samarbeidet med palestinske grupper, og det var snakk om å bombe mål i Israel.

Hva er det dommer Arnzten holder på med? Hvordan kan hun kneble sannheten på denne måten?

Og hvordan kan Anders Behring Breivik be om unnskyldining for dette?

Lars Gule forsøkte på sin side å gjemme seg bak "fin"retorikk som à la: Den siste kommentaren "avstedkommer ingen tilføyelse"?

Og dommeren kaller sannheten om bombeattentatet i Israel for "sjikane"?

Og hva gjør Hege Ulstein med denne udetonerte "bomben"?

"Saken vakte stor oppmerksomhet i norske medier sommeren 1977, og da Gule ble løslatt fra fengsel og kom tilbake til Norge i november 1977, ble han avhørt av norsk politi. Påtalemyndighetene valgte imidlertid å reagere med en påtaleunnlatelse, selv om han også overfor norsk politi gjentok sin forklaring om å ha påbegynt planlegging av en bombeaksjon i Israel.[11]" Wiki

Lars Gule var i sin ungdom i hendene på palestineske terrorgrupper. USKYLDIG. Anders Behring Breivik var i sin ungdom påvirket av den sosial-psykologiske volden på nettet og i samfunnet. USKYLDIG.

"Tilgi dem, for de visste ikke hva de gjorde", sa Jesus da han ble korsfestet.

Til Stakset:

Eg respekterer dine meiningar, men det er et vesentlig poeng at konsekvensane av terroraksjonen vart større enn ein kunne rekne med p.g.a. politiets handlemåte. Dette er viktig å presisere fordi storleiken på aksjonen i seg sjøl av enkelte aktørar er brukt som et argument for å definere hendinga som "hinsides". Ein må sjå alt i samanheng.

I forhold til detaljar så er det slik eg forstår det politiets beredskapstropp som heiter "Delta" og som Breivik rekna med ville komme og arrestere og avvepne han, noko som også etterkvart skjedde. Men det er ikkje viktig.

Men i forhold til Lars Gule og hans politiske motivasjon så kan du godt argumentere slik som du gjer, det kan vere greit. Men spørsmålet du då må stille og som denne saka dreier seg om, er om du også då vil definere Lars Gule som utilreknelig og plassere han i eit mentalsjukehus ?

Et aspekt som eg syns generelt manglar i denne debatten er kva ulik hjelp fangar kan få i fengsel ? Personen Anders Behring Breivik som foraktar demokratiet og som visste at han braut norsk lov, kan vel også i løpet av tida få hjelp til å bli et betre menneske sjøl om han dømmast til straff ? Ein treng vel ikkje å definerast som utilreknelig for å få psykiatrisk bistand ? Det er der våre oppfatningar først og fremst skilles i denne saka, slik eg opplever det.