«Streng, men rettferdig», het det om norsk asylpolitikk. Så var den ikke rettferdig likevel, bare streng.

Den flere måneder lange tautrekkingen i regjeringen om skjebnen til de 450 asylbarna, har ikke munnet ut i et endret lovverk, men de rødgrønne krever nå at utlendingsmyndighetene myker opp sin restriktive linje og tillegger barnas beste større hensyn.

SV kan unne seg en flaske alkoholfri champagne i dag. Oppmykingen ville ikke kommet i stand uten partiet i regjering. SVs nye ledelse har vist pågangsmot, standhaftighet og kompromissvilje i denne kinkige saken, og bør roses for det. Samtidig kan de ikke hvile på laurbærene. SV trodde også i 2006-2007 at de hadde fått til en «liberalisering» av norsk asylpraksis for barn som har vært lenge i Norge, men Utlendingsnemnda har altså i fem år praktisert regelverket «mye strengere enn det vi forutsatte den gangen vi fattet vedtakene om endring», som Heikki Holmås formulerte seg i Stortinget 19. mars i år. Nemnda har ikke fått et nytt regelverk å forholde seg til, bare «en tydeliggjøring», og må derfor følges med argusøyne i årene framover.

«Tydeliggjøringen» er en innrømmelse av at regelverket har vært for utydelig og er blitt praktisert for strengt. Likevel vil ikke statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet gå med på å gi de 450 asylbarna amnesti eller la deres sak bero inntil stortingsmeldingen «Barn på flukt» blir klar, trolig før sommeren. «Ap har hele tiden vært klare på at vi ikke vil liberalisere innvandrings- og asylpolitikken», uttaler han til Klassekampen.

Det handler ikke om liberalisering. Det handler om å håndheve lovverket i tråd med intensjonen, noe som ikke er blitt gjort gjennom mange år. De som har vært offer for denne strenge praksisen - barna og deres familier - må få sine søknader behandlet på nytt. Såpass er klinkende klart.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.