Finnes den mystiske organisasjonen noe annet sted enn inni hodet til Anders Behring Breivik?

«Man kan aldri bevise at noe ikke finnes». To av politietterforskerne som vitnet i går, brukte denne frasen for å illustrere at det er en umulig oppgave å fastslå at det hemmelige nettverket Knights Templar bare er oppspinn. Spørsmålet blir da om politiet har gjort en grundig nok jobb for å sannsynliggjøre nettopp det.

Punktet er viktig av to grunner. For det første er dette navet i denne saken: Er terroristen tilregnelig eller ikke? Her er det angivelige stiftelsesmøtet i London våren 2002 spesielt viktig. For det andre er det avgjørende at vi er så sikre som mulig på at det ikke finnes noen sovende tempelcelle et eller annet sted i Europa. «Det er bra for meg at politiet ikke tror jeg har kontakt med andre. Da slipper de å bli avslørt. Men innen ett år og tre måneder kommer det et nytt angrep», sa Breivik i retten i går. Dette er klassisk terrorteknikk og et forsøk på å skape frykt. Det beste vernet mot slik frykt er visshet.

Politiet har gjort et nitid arbeid med å sjekke ut historien om Knights Templar. Breiviks tur til Liberia, der han skal ha møtt en serber som sendte ham videre til organisasjonens stiftelsesmøte i London, har blitt avslørt som en bomtur til Afrika for å gjøre raske penger på bloddiamanter. Likevel holder Breivik hardnakket på sin versjon. Det gjør han til tross for at det svekker ham sterkt i det han mener er det viktigste for ham: Å ikke bli sendt på «galehus». Hvorfor? Enten fordi nettverket faktisk eksisterer. Det er himmelropende usannsynlig. Eller fordi Breivik lyver bevisst, eventuelt lyver så han tror det selv.

En opplysning som bare flimret forbi rettens øyne i går, og som ikke ble nevnt med et ord av noen, kan være verdt å merke seg. Like før Breivik dro til Liberia og London i månedsskiftet april/mai 2002, oppsøkte han Reiseklinikken for å ordne vaksiner. Vaksinebeviset ble vist på storskjerm. Nederst har legen notert at Breivik ble anbefalt å ta Malarone-tabletter mot malaria, men at han heller ville ha Lariam. Legen informerte ham da om bivirkningene. Lariam er en beryktet malariamedisin som ofte går under navnet «lurium» fordi en kjent bivirkning er - for å sitere Felleskatalogen: «Uro, agitasjon, depresjon, rastløshet, angst, forvirring, hallusinasjoner, aggresjon, psykotiske og paranoide reaksjoner».

Det må da ha en viss relevans for denne saken om Breivik gikk på Lariam under det angivelige møtet med den mystiske, navnløse serberen og under det like mystiske møtet med de like navnløse tempelknektene? I det minste burde det være såpass interessant at han har blitt spurt om han faktisk tok disse pillene under og etter denne turen.

Men ingen har undersøkt dette. Verken politiets etterforskere eller noen i retten har spurt Breivik om han tok Lariam i Liberia og London, fikk jeg opplyst i går.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.