Ingen av de nærmeste vennene hadde den minste anelse om hva Anders Behring Breivik pønsket på.
«Den mann som drepte tirsdag, var han en morder mandag?». Dette er åpningen på et dikt av Paal Brekke. Svaret på spørsmålet er ikke opplagt. Var Anders Behring Breivik en terrorist før 22. juli? Når ble han det? De som har kjent ham godt og vært hans venner, må ha stilt seg selv det spørsmålet mange ganger i tida som har gått etter de grusomme angrepene.
En barndomsvenn, bestevennen, en tredje nær venn og ekskjæresten til bestevennen vitnet i rettssaken i går. Ingen av dem ga uttrykk for at de hadde skjønt hva som var i gjære. Det er forståelig. Hvem hadde vel fantasi til å forestille seg 22. juli før det faktisk skjedde? De tegnet et bilde av en vennlig, sosial person. Ikke aggressiv, aldri voldelig. Pertentlig, kanskje litt femi og jålete, svært opptatt av økonomisk suksess. En hang til å få tunnelsyn og forsvinne langt inn i det han var opptatt av. Litt for høye tanker om seg selv. I overkant interessert i å diskutere innvandringspolitikk, også i sosiale sammenhenger der de fleste andre vil prate om mer avslappende ting. En av dem forklarte at Breivik ikke likte å bli motsagt når temaet var islam og innvandring, og at han ble sint og rasende når dette skjedde. En annen forklarte at han bare smilte og svarte unnvikende hvis han fikk konfronterende spørsmål om slike temaer.
Alle fire tegnet nøyaktig det samme bildet: Sommeren 2006 skjedde det noe. Forretningene gikk dårlig. Firmaet som solgte falske diplomer, ble lagt ned. Forholdet til en østeuropeisk kvinne han hadde funnet gjennom nettdating, falt i fisk. Dataspillingen hadde tatt mer og mer overhånd. Han flyttet hjem til moren og isolerte seg fullstendig. Snudde døgnet og brukte tida på online-spillet «World of Warcraft». Barberte av seg alt håret, ble blek og tynn. De forsøkte forgjeves å få ham ut og hadde teorier om spillegalskap, en depresjon, kanskje en skjult homoseksualitet.
- Ting falt gradvis fra hverandre. Han var opptatt av hva folk tenkte om ham, sa bestevennens daværende kjæreste om denne perioden.
- Hva var det som falt fra hverandre? spurte aktor Inga Bejer Engh.
- Livet hans.
Breivik satt ikke i salen da vennene vitnet. Men ifølge de som satt sammen med ham på bakrommet, viste han langt mer følelser og hadde flere kommentarer enn ellers under vennenes forklaringer. Han nekter fortsatt kategorisk for at han var det minste nedfor i 2006. Det hele var en dekkoperasjon for å skjule at han hadde begynt å planlegge kompendiet og terroren. Tidligere har han forklart at dette spilleåret var en martyrdomsgave han ga seg selv, et sabbatsår. Slik andre seiler eller reiser et år. Han veksler fortsatt mellom disse to forklaringene.
Etter hvert kom han ut av denne «dvalen». I 2010 var han glimtvis «den gode, gamle» igjen, forklarte vennene. Noe av gnisten hadde kommet tilbake.
Siste gang bestevennen møter ham, er i juni 2011. Breivik snakker oppglødd om temaet innvandring og islam. De andre ber ham om å fokusere på andre ting, og da toner han det ned. Kompendiet er nå snart ferdig. Vennen virker lettet over det. «Jeg tenkte at det var positivt at han nå var ferdig med denne boken og klar for et nytt kapittel i livet».
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.