Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse
Irene Halvorsen
Innlegg: 58
Kommentarer: 7

Ubesvarte spørsmål

- 1282 visninger Innlegg

Når dommeren klubber ned viktige spørsmål, mister vi alle muligheten til å forstå hvordan blodbadet på Utøya kunne pågå så lenge.

En vanlig fredag i fellesferien er tissing og tassing i buskene blant arbeidsoppgavene for vårt lokalpoliti. Terror er et stykke unna deres vanlige utfordringer, heldigvis. Men hjelpeløsheten som siver til overflaten nå ligner lite på Politidirektoratets frikjennelse av egne tjenestemenn og -kvinner da Sønderland-utvalget la fram sin rapport 15. mars i år.

Hittil har rettens administrator, dommer Wenche Arntzen, tillatt mye, selv om det ikke har belyst skyldspørsmålet i vesentlig grad. Men i går satte Arntzen foten ned: Politiet er ikke på tiltalebenken og alle forsøk på å få reelle svar på hvilke ordre lokalt politi faktisk hadde, hvem som ga ordren, hvem som eventuelt endret den og hvorfor ordren om oppmøtested Storøya kom, blir overlatt til 22. julikommisjonen. Dermed mistet vi muligheten til å høre sentrale politivitner og innsatslederen til Delta under ed forklare seg om alt som skjedde denne dagen.

Ganske mye gikk galt: Kona til en bekjent må fysisk kjøre til politistasjonen i Hønefoss for å få lokalt politi til å ta kontakt med Beredskapstroppen. Lokalt politi klarer altså ikke å få ut info til de topptrente styrkene som er på vei. Da står allerede to politimenn med skuddsikre vester og våpen i hånd på landsiden av Utøya. Tilsynelatende ute av stand til å gjøre særlig annet enn å telle og melde inn observasjoner om skuddsalver og dirigere trafikken. I 30–40 minutter pågår det, mens ungdom er fanget i infernoet. «Jeg tenkte ikke tanken engang», sa politivitnet på spørsmål om han vurderte å ta seg til Utøya.

Etterforskningen i saken er mangelfull, mener bistandsadvokater. Tidsangivelser mangler. Flere rapporter er skrevet fra én måned til hele fire måneder etter at hendelsene fant sted, og gir mistanke om en etat som har samordnet sine meninger og handlinger. Vi andre kan bare håpe at 22. julikommisjonen kommer til bunns i saken. Men hvem vet hvor mye av dét som blir klausulert.

Kontrasten til Adrian Pracons vitnemål er enormt. Utmattet og blødende ligger han på sørspissen av Utøya. Han har løpt for livet, nær druknet, kavet seg i land. Så kommer Anders Behring Breivik tilbake, og denne gangen skyter han. Pracon føler hodet eksploderer. Han lener seg tilbake, ser blålysene på landsiden. Og undrer: Hvorfor er ikke dette over?

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3336

Fare, fare krigsmann

Kommentar #1

I følge Tom Egil Hverven i klassekampen avbryter dommer Elisabeth Arntzen Anders Behring Brevik også når han forsøker å beskrive Utøya som en indoktrineleir. At Breivik fokuserer på gruppen- ikke individet- blir tolket som et bevis på hans"mangel på empati" av omverdenen.

All krigføring har utgangspunkt i dette ene- en antagelse om en fiendegruppe som visker ut individet. Det gjelder ikke minst Norges deltagelse i krigene mot "fiendegruppen" av talibanere. Den rike manns virkemidler- bomber og droner- vil mer og mer utviske individets rett. Mangel på empati er essens ved all krig.

Det er "krigsmannen" som står tiltalt, og han er norsk. Han bærer de norske angrepene på jordkloden, den norske bomben, den norske utviskingen av individet, den norske mangel på empati.

Krig er den hyppigste dødsårsaken.

Erik Pedersen
Innlegg:
Kommentarer: 190

Det er en kunst...

Kommentar #2

...å skille rettssak-relevante saker fra politikernes ansvarsområder, noe dommer Arntzen synes å takle greit. 22. juli-kommisjonen skal gå samfunnssystem, -funksjoner og politikere etter i sømmene, det er ikke rettens oppgave. Det er noen som ikke ser dette skillet klart nok for tiden, da følelseslivet tar kontroll over det rasjonelle...

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3336

Om relevans

Kommentar #3

Rettens oppgave synes å sirkulere omkring bevisbyrden gjennom detaljerte utredninger om sårskader og vitneforklaringer. Slik samler retten viten på et beskrivende overflatenivå. Handlingsreferatene rommer ingen forståelse eller refleksjon omkring beveggrunnene, hva angår bruk av vold som politisk virkemiddel. Rettsystemet tilhører en statlig institusjon som også tyr til vold som politisk virkemiddel i utlandet. I langt større målestokk må vite.

Handlingsreferatene og rapportene om skader gir grunnlag for utmåling av straff. Jo flere antall skadde jo flere år bak murene. Det er en form for teknisk tenkning som verner retten mot erkjennelse. Hvor mange år ville regjeringen få om den hadde stått tiltalt?

Marius Møllersen
Innlegg: 13
Kommentarer: 1813

Fysisk...

Kommentar #4
Irene Halvorsen – gå til den siterte teksten.

Kona til en bekjent må fysisk kjøre til politistasjonen i Hønefoss

Kan noen -aller helst Irene- legge ut forskjellen mellom følgende to setninger:

1. Hun må fysisk kjøre til politistasjonen.

2. Hun må kjøre til politistasjonen.

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3336

Fysisk treghet

Kommentar #5
Irene Halvorsen – gå til den siterte teksten.

Kona til en bekjent må fysisk kjøre til politistasjonen i Hønefoss for å få lokalt politi til å ta kontakt med Beredskapstroppen

La meg forsøke med en tolkning: Når kona til en bekjent må kjøre fysisk til politstasjonen, kan den underliggende betydningen være at hun kunne ha tatt kontakt på en annen måte, for eksempel via telefon. Å bruke ordet "fysisk" understreker tregheten i kommunikasjonssambandet som nettopp burde fungere optimalt denne dagen.

Del dette innlegget: