Når statsministeren brukte ordet "krigshelt" i sin minnetale om Gunnar Sønsteby i kirka i går, er det verken et" stort ord" eller et sant ord. Gunnar Sønsteby kjempet mot de invaderende okkupasjonsstyrkene som motstandsmann. Motstandsbevegelsen under andre verdenskrig aksjonerte blant annet mot Kongsberg våpenfabrikk. Alle motsandsmenn som blir hyllet om våren for sin innsats under andre verdensskrig, har nettopp reagert på at statsministeren blander inn sin egen krigssinvaderende virksomhet i denne sammenhengen.

Når statministeren benytter anledningen til å konstruere et bilde av "krigshelten"- er det utelukkende et forsøk på å rettferdiggjøre sin egen angrepslinje i Afghanistan og Libya. Ikke minst å gi ryggdekning til sitt eget syrlige kjøp av kostbare amerikanske angrepsfly. Dette politiske utspillet skjer midt i kirketid mens Gunnar Sønsteby føres til graven.

Når dagens leder slutter seg "helhjertet" til alle beskrivelsene av Gunnar Sønstedby, inkludert det totalitære begrepet "krigshelt", vitner det om hvor blind og pompøs "talen" kan bli når man ikke kjenner personen.

I dagens pinseord leser vi:

"I de dager kom Herrens hånd over meg, og i Ånden førte han meg ut og satte meg ned i en dal som var full av ben. Han førte meg rundt omkring dem, og se, en stor mengde av dem lå utover dalen, og de var helt tørre. Så sa han til meg: «Menneske, skal disse ben bli levende igjen?» «Herre, vår Gud,» svarte jeg, «det vet bare du.» Da sa han til meg: «Tal profetisk over disse ben og si til dem: Dere tørre ben, hør Herrens ord! Så sier Herren Gud til disse ben: Se, jeg lar det komme livsånde i dere, så dere blir levende. Jeg lar det komme sener og kjøtt på dere og dekker dere med hud. Så gir jeg dere livsånde, og dere blir levende. Da skal dere sanne at jeg er Herren.» Esek 37, 1-14 Katolsk messe

Heidi Stakset liker ikke at Sønstby blir omtalt som "krigshelt". "Motstandsmann" skal det hete.

Ærlig talt: Kjakan var begge deler.

Dersom Stakseth har behov for å si noe om Stoltenberg og Afghanistan, synes jeg hun skulle finne et mer passende utgangspunkt.

Stoltenberg forsøkte å rettferdiggjøre sine egne krigsinvaderende virksomheter ved å sette våpen i hånd på Gunnar Sønsteby under minnestunden i kirka. Som Bjørn sikkert vet er Stoltenberg -som øverste verdslige leder i Norge- ansvarlig for krigsinnvasjon norske soldater har deltatt i under hans regjeringstid.

For ofrene er bombene like dødbringende om de har et norsk stempel eller et nazimerke.

At motstandsbevegelsen utførte aksjoner mot kongsberg våpenfabrikk, viser at de kjempet mot det våpenet som Stoltenberg plasserte i Gunnar Sønstebys hånd under gravferden.

Det er Stoltenberg og hans løgn om "krig for fred" som får han til å gå til hasardiøse innkjøp av krigsfly i milliardærklassen.

Gunnar Sønstebys arbeid befinner seg på et annet nivå . Han sluntret ikke unna håndtverket.

Jeg snakket med faren min i dag, og han sa at Gunnar Sønsteby fikk mange forfulgte over grensa til Sverige og England under krigen. Det vitner om hvem han var, og hvilke kloke løsninger han valgte.

Jeg tenker nå på det som skjer i Syria. Alle forstår at det ikke går an å bombe. Nylig ble en landsby tatt av regjeringssoldater med mange døde, deriblant 30 barn. Her må de omringede land jobbe med å få forfulgte og forsvarsløse mennesker over grensa. Observasjoner hjelper ikke mot tyranner.

Et slikt arbeid- å få menneskene ut- var det det frivillige fotfolket gjorde når de fikk med seg ungdom fra Uttøya over vannet -til den andre sida. Det krever kløkt og våkenhet.

Krigsheltene i Nato har i dag bombet en familie på 8 personer; en far- uten tilknytning til taliban- en mor og deres seks, små barn. I provinsen Paktia i Afghanistan.

Norge er medansvarlig som Nato-medlem.