Det at vi alle har møttes uansett bakgrunn på felles premisser i skolen, har vært med på å forme Norge til et land preget av samhold og relativt små sosiale forskjeller.
En venn fortalte om en gang han deltok som frivillig på den årlige rockefestivalen i hjembygda. Utpå kvelden kom en god og full Arne som han ikke hadde sett siden de gikk sammen på ungdomsskolen. Min venn kom fra et ressurssterkt hjem, var skoleflink og hadde gjort akademisk karriere. Arne slet både hjemme og på skolen. Lærerne lurte på hvordan det ville gå med ham. Nå fortalte han stolt at han var blitt arbeidsformann på et verft, men kom også inn på oppveksten sin: «Jeg bodde alene med far min, og det var bare oss to på julaften. Vi spiste, så litt på TV. Og ble det for kaldt, så gikk vi og la oss.»
Hvorfor nevnte min venn dette møtet? Jo, fordi han hadde tenkt på at Arne ville ha vært helt ukjent for ham om det ikke var for den norske fellesskolen. At de to, med så ulik bakgrunn og oppvekst, hadde gått på samme skole og spilt fotball sammen i friminuttene. Det at vi føler større samhørighet i et samfunn der vi kjenner til forskjellige typer mennesker, bør være åpenbart for de fleste. Derfor blir det fordummende når Høyres skolepolitiker Elisabeth Aspaker vrir og vender på en kommentar der kunnskapsministeren koblet det norske samholdet etter 22. juli til fellesskolens betydning for samfunnet. I Stortingets spørretime 16. mai spurte hun statsministeren hva han mente om at Halvorsen hadde «stemplet han som tidligere privatskoleelev som mindre empatisk, mindre sosialt opptatt og som en fare for samfunnsfellesskapet».
Man kan aldri trekke en enkelthendelse ut av sammenhengen og påstå at den eller det ikke ville ha skjedd dersom fellesskolen hadde vært erstattet med private tilbud. Det eneste vi kan si om markeringene i kjølvannet av 22. juli, er at et folk sto samlet. Et folk som har vokst opp med fellesskolen.
Vi vet også at et bredt flertall støtter opp om velferdsstaten. Og at det ikke er selvsagt. Debatten rundt Obamas helsereform viste at en stor andel amerikanere så det som hårreisende at de skulle betale skatt for at naboen skulle få sykehushjelp ved behov. I Norge er dette selvsagt for de aller fleste. Det at vi alle har møttes uansett bakgrunn på felles premisser i skolen, har vært med på å forme Norge til et land preget av samhold og relativt små sosiale forskjeller. Bevisbyrden ligger på dem som vil undergrave fellesskolen.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.