I morgen feirer vi 17. mai, barnas dag.

Ikke noe sted i verden feires nasjonaldagen på lignende vis, av forventningsfulle barn som i sin fineste stas går i tog, veiver med flagg og holder dagen som en av årets store festdager. Også i år skal 17. mai være en gledesdag, men samtidig vil det grunnleggende budskapet i feiringen stå mer sentralt enn på lenge.

Dette er dagen da vi hyller uavhengigheten i tråd med den norske grunnloven som Riksforsamlingen fattet på Eidsvoll for snart 200 år siden. Det er en feiring av en selvstendig rettsstat tuftet på grunnleggende demokratiske verdier. I morgen er den første 17. mai vi feirer etter terrorangrepet 22. juli i fjor, da 77 mennesker ble drept som følge av en manns angrep på nettopp de verdiene som grunnlovsdagen holder i hevd. For mange, både enkeltmennesker eller hele lokalsamfunn, vil derfor årets 17. mai komme med ettertanke og vemod.

For enkelte av oss vil det bli en særlig tung dag, i likhet med andre merkedager der savnet blir ekstra merkbart. De fleste drepte var unge mennesker som ble revet bort mens de engasjerte seg i utformingen av vår felles framtid. Det er en viktig tanke å holde fast i når grunnlovsdagen markeres med hurrarop og festtaler. Årets 17. mai blir på ett vis en hyllest til dem vi mistet, og ikke minst til håpet om mer åpenhet og demokrati, slik det ble formulert etter tragedien i fjor sommer.

Opp gjennom årene har 17. mai vært en kampdag om identitet, tilhørighet og kulturpolitiske verdier, og som grunnlovsdag er den blitt en arena for tradisjonsbrytning. I lys av 22. juli får årets 17. mai en fornyet klang, mot intoleranse og fremmedfiendtlighet. Morgendagens fest landet rundt, med barnetogene i sentrum, må ses som en feiring av nettopp den åpenheten som et moderne og inkluderende samfunn skal bygge på.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.