Majoriteten av det norske folk aksepterer ikke hat, mobbing, sjikane og intoleranse. Det viste vi i rosetoget etter 22. juli - Det er på tide vi lager en union av kjærlighet og godhet og står skulder til skulder mot ekstremisme hat og intoleranse.
Jeg tar fullstendig avstand fra hat, intoleranse og mobbing på generelt grunnlag.
For meg spiller det faktisk ingen rolle om det er en muslim, jøde, kristen eller ateist som blir mobbet. Det spiller ingen rolle om man blir mobbet pga utseende, religiøs tro, legning eller fordi man er annerledes.
Bare de siste månedene har jeg selv opplevd å bli mobbet for utseendet mitt, min religiøse tro og fordi jeg er annerledes.
Men, heldigvis så er det ikke den vonde følelsen av å bli mobbet jeg sitter igjen med, det er kjærligheten, støtten og varmen som ble vist meg.
Folk tok ansvar, de sa klart og tydelig ifra at dette ikke var noe de aksepterte.
"Pay it forward"
Jeg så en film engang som het Pay it forward (Gi det videre) - og, den inspirerte meg til å skrive det jeg nå skriver.
Jeg føler jeg skylder samfunnet og gi den samme støtten, varmen og ektefølte omsorgen som jeg fikk av dere da det var jeg som sleit - videre.
Jeg kjenner dessverre ikke så mange jøder, men jeg har ihvertfall én jødisk venninne på Facebook. Vi la hverandre til etter en diskusjon om Israel - Palestina. Vi var politisk uenige, men begge var enige om at det var trist at menneskene på begge sider av muren måtte lide av en politisk konflikt.
Denne politiske uenigheten stoppet oss ikke fra å prate med hverandre. Hun var interessert i både det arabiske språket, kulturen og muslimer - og, jeg var like interessert andre veien. Jeg vet lite om jøder, kulturen og religionen, det lille jeg vet har jeg lært enten på skolen eller via dokumentarer.
Før jeg personlig ble kjent med denne jenta, så satt jeg med mine egne fordommer, og mine egne tanker. Jeg antok i hodet mitt at jøder og muslimer var omtrent så langt ifra hverandre som det var mulig å komme.
Nå sitter jeg med motsatt erfaring. Vi er faktisk ganske så like, og har til og med mange av de samme problemene - og kan ta lærdom av hverandre med mye.
Hun fortalte meg igår at hun er én av disse som har opplevd mobbing på skolen, og grunnen var ene og alene at hun var jøde. Det finner jeg meg rett og slett ikke i. Hvorfor skal jeg akseptere at andre blir behandlet dårligere enn jeg forventer å bli behandlet selv?
Hun sa samtidig to andre viktige ting:
1. Problemet har mer med den politiske konflikten i midtøsten å gjøre. Folk flest skiller ikke mellom å være politisk imot Israel, og det å være imot jøder som folk.
2. Et annet problem er at folk ikke kjenner noen jøder, og derfor ikke vet hvem de selv er imot.
Så, hva kan vi gjøre? Hvordan kan vi sammen stoppe hatet?
Vel, det finnes vel ingen fasitsvar, men jeg har selv noen tanker, og det er vel mer universelle regler enn direkte rettet mot å bekjempe jødehat.
1. Hvordan kan man forsvare ovenfor seg selv å hate noen man ikke kjenner? Og, har man dårlig erfaring med én person. Hvordan kan man forsvare å hate alle som har noe til felles med vedkommende? Med andre ord: Oppsøk miljøet du er imot, og konfronter/bekreft egne fordommer.
2. Skill sak og person. Det går fint an å både være uenig med noen politisk, og være venner med dem og akseptere dem som mennesker. Hvis man ikke klarer det: Da bør man jobbe med seg selv, før man begynner å gå løs på andre.
3. Sett deg selv i deres situasjon. Hvordan hadde det føltes om det var deg som ble utsatt for dette?
4. Oppførsel. Det går fint an å være uenig, kritisk og komme med harde og vanskelige spørsmål uten å håne, latterliggjøre og oppføre seg dårlig mot vedkommende. Det er noe jeg verdsetter veldig hos mine motdebattanter ihvertfall.
5. Kunnskap og kildekritikk. Det finnes mange propagandavideoer mot både jøder, muslimer og andre grupper på nettet. Det finnes mange konspirasjonsteorier rettet mot ulike grupper basert på religiøs, ideoligisk og/eller politisk intoleranse. Vi er nødt til å holde tunga rett i munn, og vite at argumentene vi benytter i debatten er korrekte. Mye av hatet som rettes mot ulike minoriteter i Norge er et hat basert på ukorrekt informasjon.
Til slutt - La oss stå sammen søster og bror - skulder til skulder.
Vi er brødre og søstre. Vi er landsmenn og vi er verdensborgere. Vi bør stå skulder til skulder for å vise at vi er sterkere enn hatet. Vi bør stå sammen for å vise at likhetene er flere enn forskjellene.
I Norge er jødene en bitteliten minoritet, men det trenger de ikke å være. Om vi stiller oss skulder til skulder både i praksis og teori med alle som deler det samme synet om en bedre og mer rettsferdig verden der alle mennesker er aksepterte. Da vil den eneste minoriteten bli de som måtte ønske det motsatte.
I mitt hode så er dette oppskriften på fred - men, kanskje er jeg bare en simpel idealist og alt for naiv for virkeligheten?