«Tilgi min ignoranse, men er ikke Norge det landet terroristen Breivik kommer fra?»
Slik er ofte responsen når engelskmenn spør meg hvor jeg kommer fra. Samtidig, ettersom jeg er svart, legger de til: «Hvordan føles det å leve i et land hvor ikke-etniske nordmenn blir foraktet?»
Minnene går tilbake til 22. juli 2011. Sjokket og sinne mitt over det grusomme som skjedde direkte på de engelske TV-kanalene resulterte i en artikkel med tittelen «En stolt norsksomalier» publisert i tre norske aviser og i Jyllands-Posten. Den ble min katarsis. Nå igjen blir integriteten til en hel nasjon testet på nytt av paradokset Breivik.
Flere samfunnsdebattanter her lurer på hvorfor Breivik får en offentlig plattform for å «forsvare» massedrap. Paul Mendelle for eksempel, skriver i The Guardian (18.11.2012) at Breivik saken er merkelig sett fra et engelsk advokats ståsted fordi det Breivik formidler nå ikke kan defineres som selvforsvar på noe vis.
Det ble hevdet av mange etter 22. juli i fjor at det var viktig nå å ha en skikkelig debatt om begrepet multikulturalisme. Som akademiker og kosmopolitt mener jeg at en slik diskusjon er meget viktig i Norge hvor store demografiske endringer har skjedd på kort tid. Men jeg har grunn til å fortvile over kvaliteten på diskusjonen. Det ser ut til at en del, bevisst eller ubevisst, setter likhetstegn mellom multikulturalisme og islam.
Islam er en tro som kommer under kategorien «religion» som er en av flere kategorier innen multikulturalisme. Jeg har stor tillit til nordmenns kulturelle kompetanse til å skille mellom denne koblingen. Men det er alltid en liten minoritet som vil forkludre denne forskjellen. Av en eller annen grunn er denne minoriteten ganske aktiv på internett og lignende fora så man får inntrykk av at de er i majoritet.
Ta konvertering som et eksempel. Den britiske avisen The Telegraph (4.1.2011) rapporterte at det har skjedd en 50 prosent økning i antall hvite briter som har konvertert til islam siden 2001. Videre har Richard S. Reddie (2009) skrevet en bok med tittelen «Black Muslims in Britain»: «Why are a Growing Number of Young Black Men Converting to islam?»
Poenget er ikke å redegjøre for den økningen islam opplever i Storbritannia eller Vesten generelt, men å understreke at islam ikke er synonymt med mørkhudede innvandrere fra Asia eller Afrika. Det finnes en islam som er fullt forenlig med europeisk kultur, ifølge Tariq Ramadan, professor i islamstudier ved University of Oxford.
Selv er jeg konvertitt fra islam til kristendom. Dette underbygger det faktumet at kultur er dynamisk og ikke statisk. Multikulturalisme er ikke en ideologi som, kontra Breivik, en gruppe konspiratoriske venstreorienterte akademikere har oppfunnet. Det er en virkelighet som lever sitt eget liv, og må erkjennes. Breivik har drept mange, men multikulturalisme kan han ikke røre. Å forsøke å drepe multikulturalisme er å prøve å slukke menneskets trang til å velge frihet. Sett i lys av dette er multikulturalisme en menneskerett.
Breivik og hans meningsfeller strever etter å kapre definisjonen av multikulturalisme og forvrenge den.
Jeg svarer engelskmennene som spør om Breivik er fra Norge at han er fra Norge, men hans tankegang og adferd er til de grader fremmed for Norge.
Videre svarer jeg at et land som har produsert skikkelser som den humanitære Fridtjof Nansen og et land som har vist solidaritet med de undertrykte i verden gjennom flere tiår, ikke kan forkaste ikke-etniske nordmenn.