Arbeidet for å styrke kvinners rettigheter i asylprosessen mister mye av sin verdi når UDI svikter så grunnleggende.
I sitt innlegg (Dagsavisen 4/4) fremmer avdelingsdirektør i UDI, Hanne Jendal, et svært lite kjønnssensitivt syn på overgrepene mange kvinnelige asylsøkere fra Etiopia har blitt utsatt for. Arbeidet for å styrke kvinners rettigheter i asylprosessen mister mye av sin verdi når UDI svikter på et så grunnleggende punkt.
Etter at jeg begynte å jobbe med etiopiske asylsaker i 2003, har noe av det mest rystende vært den skjematiske behandlingen av mange opposisjonelle kvinner som har blitt utsatt for seksuelle overgrep av etiopisk politi, i flere tilfeller massevoldtekter. I sak etter sak gir norske utlendingsmyndigheter avslag under henvisning til at voldtektene ikke utgjør forfølgelse, men «tilfeldige kriminelle handlinger». Det er vanskelig å si hvor mange «tilfeldige» handlinger som skal til før det blir mønster. Det ble etter hvert slik at hvis en opposisjonell etiopisk kvinne ikke fortalte at hun hadde blitt voldtatt, spurte jeg meg om hun virkelig ikke hadde opplevd det, eller om hun bare ikke fortalte det.
Jeg hadde et møte med UDI om dette allerede i 2004. UDI var ærlige på at det fantes uenighet om dette internt. Den uenigheten har aldri vært å finne blant forskerne jeg har hatt kontakt med. En av forskerne har uttalt at hvis seksuelle overgrep ikke står i regimets «torturhåndbok», er det ikke langt fra. Alt som skjer i Etiopia, blir imidlertid ikke nedfelt i rapporter. UDIs mangelfulle vilje til å lytte til uavhengige forskere som sitter på et mer helhetlig bilde, og som har vist seg å være svært kritiske til mange av UDIs vurderinger, er både påfallende og problematisk.
UDI ser på et grunnleggende nivå ikke ut til å forstå at voldtekt er en form for tortur på linje med andre torturformer. En torturist kan velge slag med nevene eller ulike slaggjenstander, spark, pisking, opphenging, voldtekt eller andre midler. Det merkelige er at straks torturisten velger voldtekt, farger det ofte hele tortursituasjonen i UDIs øyne. Hadde kvinnene blitt slått eller pisket i stedet, ville sjansen for å bli avfeid av UDI vært mindre. At kvinnene faktisk kan ha blitt både voldtatt og utsatt for annen tortur, endrer ikke på at det hele avfeies som «tilfeldige kriminelle handlinger» straks voldtekter også har funnet sted, inkludert den øvrige torturen.
Jendal har rett i at det finnes tilfeller hvor tjenestemenn bruker anledningen. Det spørs imidlertid om det etiopiske regimet mener at de dermed «misbruker sin maktposisjon», slik Jendal hevder. Tvert om: Politimennene opererer innenfor en kontekst med reell straffefrihet for overgrep mot opposisjonelle. Skillet mellom når voldtekt brukes tilsiktet av torturistene, og når torturistene bruker det for egen forlystelse, er glidende. Det vesentlige er kvinnenes totale forsvarsløshet. Det etiopiske diktaturet vil sågar ofte betrakte kvinnenes helt legitime politiske virksomhet som «terrorisme». Ideen om at de skulle anmelde slike voldtekter til diktaturet, slik UDI anbefaler, er skremmende. Dette ville ikke bare bety at kvinnene ville bli ledd ut av politistasjonen, men risiko for nye overgrep.
Jendal viser til en rapport fra Landinfo som hevder at det etiopiske regimet er mer interessert i å straffeforfølge voldtekter enn tidligere. Jendal mislykkes i å foreta et grunnleggende skille: Sivile overgrep - den typen voldtekter som også finner sted i Norge - vil i noen grad kunne bli fulgt opp av etiopisk politi og rettsvesen, selv om oppfølgingen generelt er ytterst mangelfull. Overgrep begått av regimet selv er derimot noe helt annet. Her bruker Jendal rapporten fra Landinfo oppsiktsvekkende feil. Rapporten omhandler overgrep i en privat kontekst, mens voldtekter begått av regimet overhodet ikke er et tema. Dette speiler en alvorlig svikt i UDIs tilnærming som mange kvinnelige etiopiske asylsøkere lider under.
Vi vil utfordre UDI på det følgende: Velg ut et antall av disse sakene og send dem i anonymisert utgave til uavhengige forskere for innspill. Det er naturligvis UDI som fatter vedtakene, ikke forskere - men systematiske innspill fra uavhengig hold kan vel ikke skade?
Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.