Hansen mener mangel på religionsforståelse er et problem. Slik mangel definerer hun som RELIGIØS ANALFABETISME. Åpenbart savner hun oppslutning om egen tro og egne tanker. Dette bør være verd noen kommentarer.

Av og til hører vi Kirken/de religiøse klage over manglende oppslutning og redusert religiøsitet i folket. Er disse klagene berettigede? Bekymring for manglende oppslutning om "egne rekker" forstår man jo. Dette er på linje med andre interesseorganisasjoner og overhodet ikke spesielt. Imidlertid, bekymringen for redusert tro og religiøsitet har flere aspekter iboende.

Av hennes innlegg synes det som hun definerer oppslutning om eget konkrete trosståsted som forutsetning for tro og religiøsitet. Følges ikke etablissementets sosiale og verdslige livsanskuelse TROR man altså ikke, eventuelt ikke tilstrekkelig. Kan det være mulig at vårt "offisielle" moralske og åndelige grunnlag har en så enkel og banal livsanskuelse? Vel, dette er gjennom århundrer så grundig dokumentert at svaret faktisk er klart JA! Er det underlig at vi har religionskriger også i vår tid?

Ovennevnte "konkretiserte tro" er det ganske utrolig å være vitne til. TRO ER OG MÅ SELVSAGT OG UTELUKKENDE VÆRE ET FORHOLD MELLOM DEN TROENDE OG DEN ELLER DET DENNE MÅTTE TRO PÅ. Ingen andre mennesker har noe med dette å gjøre og har heller ikke de eneste rette definisjoner! Heller ikke Kirken og dennes ledere! Tro er og må nødvendigvis være en privatsak. Derfor er den kontinuerlige påvirkningen av folk flest til samling i egne menigheter ganske enkelt mentale overgrep. Dette forutsatt at påvirkningen har religiøs TRO som formål.

Dette leserinnlegget er selvsagt som å banne i den Kjerka som ikke har betydning for troen, jf ovennevnte. Derfor er det heller intet problem å påpeke faktum og de århundrer lange overgrepene, jf den like gamle misjonen som et av de verste eksempler. Dette må Kirken og de selvdefinert religiøse finne seg i, særlig med tanke på at andre overgripere faktisk blir STRAFFET for sine ugjerninger. Vil man besvare dette med at egen praksis ikke er skadelig er man til de grader på villsport også her! Århundrer, for ikke å si årtusener med påvirkning har skapt både personlige villfarelser og stadige konflikter i verden. Så også i dag. Av alle mentale overgrep er er vi trolig her ved det aller viktigste: kirkens/de religiøses merkelige praktisering av FELLESSKAP I ET FULLSTENDIG INDIVIDUELT FORHOLD. Eller er det ikke utelukkende tro som er drivkraften? Kan det også være et element av MAKTBEGJÆR til stede? Selvsagt er det slik! Når man bruker det sympatiske uttrykket religionsFORSTÅELSE og ønsker denne økt er det selvsagt EGEN forståelse man mener og ber om! Det samme gjelder selvsagt andre religioner. Igjen: er det underlig at historien har gitt mange religionskriger og annen elendighet med samme opphav? Tenk hva religionsNØYTRALITET eller ingen overtro overhodet kunne spart menneskene for! Videre: menneskets grenseløse trang til tilhørighet og merkelige behov for kategorisering av seg selv og andre er en del av det samme. Alle disse egenskaper og behov kolliderer med det fullstendig abstrakte i eventuell ekte tro. Vel, det som alltid springer ut fra menneskelig frykt og håp kan aldri bli fullkomment, selvsagt.

Enhver institusjonell dannelse har som kjent en sterk iboende kraft. Denne har på dette område fått utvikle seg i århundrer! Måtte vår eventuelle Herre bevare oss fra de konkretiserte og selvdefinert religiøse! Deres selvpåtatte lederrolle er grunnløs! Måtte videre den eventuelle Herren la individet beholde og dyrke sin åndelige og individuelle frihet! Denne er en forutsetning for TRO! Alt annet er villfarelser og resultat av menneskets svært konkrete intellektuelle legning. TRO er ikke og kan ikke være annet enn fullt og helt abstrakt! Inntil man forstår og tar konsekvensen av dette vil dagens svært konkrete religiøsitet kun være hindrende for VIRKELIG TRO! Dette selvpåtatte ansvaret lever religiøse ledere vel med, altfor vel!

Videre bør man spørre seg: hva er verst, religiøs eller intellektuell analfabetisme? Denne siste blir man svært lett rammet av ved allerede i barndommen å bli indoktrinert inn i tradisjonell overtro, kristendommen eller annen. For sterk tro på eget valg og eget intellektuelle ståsted er også et problem, størst for den det gjelder. Av og til kan sterke motforestillinger mot eget grunnløst selvtilfredse ståsted være nyttig. Derfor denne kommentaren, som også er generelt formet. Dette fordi temaet og innsigelsene er generelt gjeldende, så generelt at selv religiøs ALFABETISME viser seg som helt hjelpeløs.

• © 2012 Microsoft
• Vilkår
• Personvern
• Om våre annonser
• Annonser
• Utviklere