Under Nüremberg rettsakene, USAs sak mot Wilhelm List. Det ble fastlått at han ikke kunne idømmes dødstraff, etter å henrettet partisanere, under Geneve Konvesjonen, bestemmelse om frankitører. Så frankitører, med andre ord, stridene uten insignia som viser hvem de er og nasjonalitet, kan henrettes.Dette kan man trygt si om Taliban, i og med at stort antall (om ikke flertallet) er ikke afghanere(MERK: Jeg mener ikke at Talibanere skal henrettes, viser kun til lovverk og retsspraksis) . Så kan man ta diskusjonen om Geneve konvesjonen er inhuman. (Som en syk kuriositet, så må man se ABB handlinger utifra dette prinsippet. Han opptrer i uniform (selvlaget), hevder at han opptrer for en frigjøringsbevegelse (Alså en organisasjon), m.a.o at han mener at han har Geneve Konvesjonens 4 artikkel som beskytter han. Han krever derfor å bli fremstilt som offiser, og stilles for en krigsrett, og ikke en sivilrett.)
Ser man på hjemmefronten i Norge, så hadde de kun ett armbind med det norske flagget., forå vise at de hadde ett minimum av insignia, dette for å unngå henrettelse. Om dette var av hjelp vet man ikke. Man vet at norske commandos (som Max Manus) hadde full militær insignia, med flagget sydd på jakke armen under sabotasje aksjoner i Norge.
Sitat Start¨Først lurer jeg fælt på hvordan man i det hele tatt blir "franktirør" uten å ha begått noen voldelig handling, og nøyaktig hva det er man i så fall straffes for.¨Sitat Slutt
Hvilken forutsetninger vet vi at de ikke har begått en voldelig(e) handling?
Sitat start¨Tidenes tåpeligste unnskyldning for ikke å legge ned Guantanamosystemet. Hvis USA ikke klarer i gi fangene den behandlingen de fortjener i et rettstat har de ikke annet valg enn å slippe dem fri. Dette er USAs problem, uttenkt av USA, konstruert av USA og gjennomført av USA. Det er USAs ansvar alene å løse denne floken. Når? I går, senest!¨ Sitat Slutt
Sett under ett, med mennesker av ulik nasjonalitet, som kjemper for en Al-Aqaida og Taliban, som kan hevdes at de er frankitører, hvilken rett skal dømme? Dette er skyggesiden av ett lite oppgått felt innen jus. Man skal merke seg at USA har signert men aldri ratifisert den internasjonale straffedomstolen i Haag, som ytterligere vanskeligjør rettskjennelser.