I jula er de tradisjonelle kjønnsrollene i fri dressur.

Jula er hjertenes tid. Vi samler våre kjære og tenner lys i mørket. Vi snuser inn duften fra granen i stua når vi tar hverandre i hendene og synger de sangene vi har sunget i alle år. De sangene foreldrene våre har lært oss og som vi gir videre til våre egne barn. Jula er en arena for overlevering av tradisjoner.

Ingen tradisjoner uten kjønnsroller. I min barndoms danske jul sang vi alltid «Højt fra træets grønne top». Sangens siste vers går slik: «Børn, nu er jeg bleven træt og I får ej mere. Moder er i køkkenet, nu skal hun traktere. Derfor får hun denne pung, løft engang, hvor den er tung! Julen varer længe, koster mange penge.»

Jeg husker hvordan familien kastet takknemlige blikk til både mormor og mamma for deres gjeve innsats på kjøkkenet. Og hvor slitne de var. Uten at noen stilte spørsmål ved hvorfor kjønnsrollemønstrene fra Peter Fabers sang fra 1848 strakte seg langt inn på 1980-tallet, til og med i sekstiåtternes feministiske og anti-kapitalistiske stuer. Det var bare sånn det var.

Til mennenes forsvar må det sies at de faktisk ikke fikk slippe til på kjøkkenet heller. Det var utenkelig å delegere ansvaret for sausen, for å si det sånn. Bare mor visste hvilke doser kanel og nellik som skulle i pepperkakene. Jula var eksklusivt kvinnenes arena for å iscenesette seg selv som dedikerte familiemennesker med stålkontroll. Oh, hellige morskap.

Nå til dags har matlaging fått hakket høyere status, så det er vel ikke utenkelig at far i høyere grad får slippe til – i det minste i assistentrollen hvor han utstyres av mor med lister over ditt og datt.

Lykkeforskning støtter det anekdotiske bevis. Et søk på «gender roles and christmas» på Google Scholar resulterer i 1.990.000 treff. Ifølge Tim Kasser og Kennon Sheldon oppgir kvinner jevnt over å bli mer stressa av jula, mens eldre menn har det best. Aller best har de det som fyller jula med et religiøst eller anti-materialistisk innhold og de som har noen å være sammen med, uansett om de er menn eller kvinner.

Derfor må rådet fra en relativt ugudelig feminist bli: Hjelp hverandre og utfordre kjønnsrollene når de skaper stress for den ene parten. Ta vare på dem dere er glad i, og de som trenger det. Det koster ingenting og verdien varer lenger enn bare jula.   

Radikale Røster [...] Innlegget er også merket med:
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.