Hege Storhaugs uttalelser har gjennom tiden provosert mange. Det som engang begynte med fokus på samfunnsmessige problemstillinger, endte på rekordtid med uttalelser som kan defineres som uspiselige, usaklige, grunnløse og støtende.
Storhaug har etter hvert blitt en karakter som man enten hater eller elsker. Hun har blitt kalt rasist og drittsekk og samtidig "nasjones nye mor i den moderne tid". Hver gang jeg leser noe hun har skrevet eller hører på ting hun sier, undrer jeg hva slags person hun er. Er hun rasist? Hva er hennes intensjoner? Ofte er det vanskelig å bli klok på henne. Bakrunnen for denne grenseløse undringen ligger i temaene hun tar opp. Hun tar jo bare opp problemstillinger som eksisterer og som vi alle er opptatt av. Vi alle er mot tvangsekteskap for eksempel. Men når Storhaug sier noe om denne problematikken, blir svært mange provosert. Jeg måtte gjennom en selvransakelse for å finne ut hvorfor jeg selv blir provosert av henne. Jeg satte meg ned og leste på nytt en hel masse hun har skrevet og sagt. Jeg kom frem til en konklusjon som overrasket meg enormt. Hege Storhaug er ikke rasist. Jeg tar meg ikke nær av det hun sier fordi det er en rasistisk holdning i det hun sier. Jeg blir provosert fordi hun ikke har analytiske evner. Fordi hun ikke ser ting i sammenheng og ikke evner å ta med alle aspekter i problemstillingene. Hun er rett og slett svært simpel, men skjuler seg bak "akademiske", faglige ord og begreper. Da blir det vanskelig å se hvor simpel hun er ved første øyekast. Enkelte tragiske hendelser berører oss alle fra tid til annen. Vi bruker disse hendelsene som eksempler i debatter for å illustrere hovedproblemer. For Storhaug er disse enkeltstående tilfeller hovedsakene. Og hennes "løsninger" er forbundet med straff og forakt for ikke bare de personene som hun mener har gjort galt, men en stor gruppe mennesker som den personen tilhører. Da er det forståelig at hun oppsummerte debatten 8.12.2011 i Dagbladet slik: "Debattnivået kan oppsummeres med et skilt som henger i entreen min: «The more I get to know some people, the more I like dogs.»