I motsetning til undertegnede er ditt mantra å tåkelegge og kamuflere det multikulturelle samfunnets svakheter, og det gjør du ved å invitere debattantene inn i din akademisk subtile og servile debattform.

Men du "lurer" ikke undertegnede til å fremme din agenda, jeg har mer enn nok kunnskap til å fremme min egen.

Folk som har lyst til å bli stortingsmenn bør kunne både se og skjønne forskjellen på et leserinnlegg og redaksjonelt stoff. Jone Østebø er journalist og krimreporter i avisa etter det jeg leser. Oppslaget her skulle levne liten tvil.

Han skulle således ha de beste forutsetninger for å vite hva han snakker om.

Jeg er helt uenig i at mange nordmenn er skeptisk på grunn av at de tror at muslimer er mye mer lukkede og konservative enn hva de i virkeligheten er.

Jeg er derimot enig i at nordmenn flest har liten eller ingen kunnskap om muslimer og muslimers hengivenhet til islam.

Hadde folk flest hatt denne kunnskapen, så hadde de unisont sagt et rungende nei til at den politiske ideologien, islam, skal få anledning til å slå rot i Norge.

Her presenterer du en svært pompøs påstand, helt uten konsistens!

@ Kim Strømberg - Kommentar #80

Richard Ljunggren – gå til den siterte teksten. - En multikulturell stat må anta at det vil komme stadig flere krav og problemstillinger fra forskjellige grupper...

Multikulturalisering af et samfund fører til forøget behov for kontrol, forbud, politi og hårdere straffe for at forhindre interne gruppedannelser i at snyde eller begå forbrydelser imod samfundet. Multikulturelle samfund bevæger sig derfor nemt imod en mindre demokratisk og mere fascistisk tilstand.

The former German chancellor Helmut Schmidt concludes in hindsight: “The concept of multiculturalism is actually incompatible with a democratic society. … If one asks, where in the world are multicultural societies functioning, he quickly comes to the conclusion, that multiculturalism can only exist peacefully within strong authoritarian states.” (Hamburger Abendblatt, 24 Nov 2004).

Så hva er årsaken til at de (fra andre kulturer) er ofre og vi er de skyldige? Her er det flere teorier. Det er de i den offentlige debatt som har gjort offerrollen som en livskarriere.

Så simpel mener jeg en del af forklaringen er - det er dér pengene er.

Jeg havde engang vovet mig ind til et debatmøde i 'Indvandrernes Hus' i København, hvor en gammel tyrkisk mand i løbet af debatten fortalte at han allerede for årtier siden havde talt med en fagforeningsformand, som havde fortalt ham at indvandringen ville være umulig at stoppe, for der var alt for mange mennesker, som tjente penge på den.

Den første del om skyldighed kommer af at folk i undervisningssystemet overvejende er kulturmarxister, eller uddannet i Frankfurterskolens ideologi om man vil, og i den er Kritisk Teori fremtrædende - den igen går ud på at kritisere vestlig civilisation med det ideelle, en utopi, og altså ikke andre mennesker/kulturer, som reference.

På den måde er man sikker på at vi selv kommer til at fremstå som dårlige mennesker - at børnene bliver fyldt med skyld- og skamfølelser over sig selv. I tilfælde med andre racer har man i den slags tilfælde talt om 'internaliseret racisme' - altså at man bliver gjort til racist imod sig selv og egen gruppe som følge af omgivelsernes negative syn på én.

@ Ronny Kjelsberg - Kommentar #82

Som du ser har jeg skrevet at kultur kan være og er et av mange elementer som kan spille inn her, men det ensidige fokuset på nettopp det, og det ensidige fokus på overfallsvoldtekter (som er et lite mindretall av voldtekter), peker mot at de som fronter denne saken i denne debatten ikke egentlig er ute etter å hjelpe noske kvinner som blir utsatt for overgrep - dere er ute etter å sverte minoriteter, og plukker opp den nyhetssaken som passer for anledningen.

Det har i fået forklaret op til flere gange, men én gang til for Prins Knud, som vi siger i DK (Knud var ikke den hurtigste knallert på på kajen). - Årsagen til focus på netop overfaldsvoldtægter har intet at gøre med vurderinger af forskellige slags voldtægters skadelighed for ofrene - årsagen er at magten i det offentlige rum skal ligge hos samfundet og ikke hos delgrupper i det. Friheden til at færdes sikkert i det offentlige rum er en særdeles grundlæggende demokratisk rettighed - faktisk står og falder demokrati i betydeligt omfang med denne ret.

Du går ind for indvandring, fuldt og helt - andre er skeptiske - indvandrernes adfærd er gode argumenter for skeptikerne og, da du ingen modargumenter har, går du ad hominem...

Dette er forøvrig det jeg peker på når jeg sier at holdninger kryper fram i overskriften, siden det var flere som spurte om det. Jeg mener det er betimelig å påpeke nettopp dette når jeg ser det så tydelig som i debatten her.

Du ser dine egne fantasier - ville du akademisk debat, ville du direkte og sagligt adressere, hvad du finder kritisabelt.

Motivfortolkninger og meget andet fik vi at vide var under niveau...

Ferling: Dersom du ikke slipper inn i noe land, er effekten identisk med å ikke slippe ut av det landet du er i.

Det er klart, men stærkt attraktive lande som Norge og Danmark kan ikke have fri indvandring - det kan mange andre mindre attraktive lande uden at blive overvældet - opfordring til fri indvandring i vores lande er lig med opfordring til folkemord.

Jo flere land du kan slippe inn i, jo større frihet har du, og jo bedre er det for deg. Det er åpenbart.

Ja, men særdeledes dårligt for en del lande og deres mennesker.

Hvordan vil du retfærdiggøre så énsidig hensyntagen ?

Jeg ser forøvrig at du også bedriver stråmannsargumentasjon, og ikke ser at det finnes uendelig mange mellomting mellom dine lukkede grenser og full fri innvandring.

Jeg forholder mig til dit udsagn, som lovpriste fri bevægelighed for mennesker i Verden.

Veldig mange av de migrasjonsproblemene vi har i dag, ville vi selvsagt vært foruten dersom vi hadde hatt en mye jevnere global fordeling.

Præcis - man kan ikke have fri bevægelighed, før man har tilnærmede levevilkår - som vi har haft det mellem de skandinaviske lande i årtier. De fattige lande må udvikle sig og er man for støre lighed skulle ressourcerne til indvandring i ulandene, hvor de ville række meget længere - at installere en familie fra Pakistan i en lejlighed i Groruddalen gavner ingen andre end dem, der arbejder med indvandring og måske familien lidt.

Jeg er ikke liberalist men socialkonservativ, så jeg er enig i at total frihandel og helt uregulerede finansmarkeder skaber misforhold.

Fri bevægelighed for mennesker - i det mindste det første halve århundrede - er en blanding af kommunisme og nazisme - blottet for etik, moral og samvittighed.

Nej, mennesker er ikke udelukkende defineret ved deres gruppetilhørsforhold, men på den anden side er dette forhold noget af det vigtigste for mennesker.

Når en enkeltgruppe dominerer og får all fokus, skaper du unyanserte fordommer som gir problemer og ikke løsninger.

Hvorfor skulle det være sådan ?

Muslimer er forskjellige akkurat som kristne, buddhister, ateister osv. og som forskningen jeg har vist til viser vil de fleste akkurat det samme som de fleste av oss. Frihet, en sekulær rettsstat osv osv.

Det vil de fleste mennesker i Verden, hvis man spørger dem på den rigtige måde - det interessante er, hvad de forstår ved de begreber og hvilken vilje og evne de har til at yde det fornødne. Du skøjter hen over overfladen.

Forsøkene dine på å diskreditere forskning du er uenig i,...

Ville det ikke være mere sagligt at svare på mine indvendinger end at motivtolke...

http://www1.georgetown.edu/sfs/acmcu/

"The Prince Alwaleed Center for Muslim-Christian Understanding is concerned with Islam and the West and Islam in the West. The Center, since its creation in 1993, has built bridges of understanding between the Muslim world and the West, addressing stereotypes of Islam and Muslims and issues and questions such as the clash of civilizations, and the compatibility of Islam and modern life - from democratization and pluralism to the status of women, minorities and human rights - and American foreign policy in the Muslim world."
-John L. Esposito

http://www.campus-watch.org/article/id/5232

John Esposito and His Credentials [incl. the Prince Alwaleed bin Talal Center for Muslim-Christian Understanding]

http://explore.georgetown.edu/news/?ID=3762

Georgetown University Receives $20 Million Gift From HRH Prince Alwaleed Bin Talal To Expand Center for Muslim-Christian Understanding

...og å rettferdiggjøre tenkning basert på akkumulasjon av anekdoter er heller ikke spesielt overbevisende.

Det står dig frit for om du lader dig overbevise - min korrekte pointe er at samtidige dynamiske og hidtil ukendte samfundsforandringer kun yderst delvist kan beskrives og forstås gennem forskning.

Påstanden er at forskningen har bedre kvalitetssikring enn noen annen måte å fremskaffe kunnskap på, og at alle andre metoder er belemret med mye større feil.

Det er nogle gange tilfældet, men forudsætter god kvalitet, stor mængde og tilstedeværelse i rette tid - og de ting er utopi i den aktuelle problematik.

Som Kierkegaard skrev så leves livet forlæns, men forstås baglæns - så i en ukendt dynamisk situation har vi brug for alle vores menneskelige fakulteter.

Men du motsier dette helt åpent, og stiller deg dermed i bås med homeopater, kerasjonister og andre religiøse fanatikere.

He he, nej da, du er bare ret så autoritetstro - med tiden lærer mange at tænke selv.

Dersom det ikke hadde vært så trist, hadde det kanskje vært litt morsomt hvor mange likheter som finnes i tenkemåten mellom muslimske ekstremister og vestlige islamofober.

Det ved du da ikke noget om - du har ikke påvist tankegang her, som er analog til jihadister.

Samtidig er dere jo hverandres "gode fiende" som kan brukes til å skremme flertallsbefolkningen i deres respektive land og miljøer med enda fler anektdoter.

Det er skræmmende, hvis du ikke kan se assymmetrien i den sammenstilling.

Dette er to grupper hvor Hellenes mantra om polarisering nok kan komme godt til anvendelse.

Du fatter da ingenting - manden prøver jo at holde debatten nogenlunde midt på vejen, så vi ikke kører i grøften. Jeg har som sagt nogle gange andre vurderinger, men man skal da være sprøjteparanoid for at se noget ekstremistisk - eller måske selv ekstremist...

Det er muligt at du selv har formuleret dine indlæg, men de er som kopierede fra indvandringsindustriens markedsføringsmateriale - er du ansat eller har du bare forlæst dig...

Jeg kjenner flere "av utenlandsk opprinnelse" som jeg vil si med ganske stor sikkerhet at jeg og de fleste av mine norske venner har mer til felles med enn jeg har med Rutledal og Ferling for å si det sånn (nå er jo Ferling dansk, da så han er jo strengt tatt fremmedkulturell, men likevel).

Her tager du fejl - selv en så relativt indoktrineret norsk som dig og en dansk som mig ville lettere og hurtigere kunne komme til at forstå hinanden end den gennemsnitlige (fjern)fremmedkulturelle - du er bare kulturblind. Når indoktrineringen er dampet lidt af efter nogen tid udenfor uni, vil du begynde at kunne se igen.

Jeg undrer meg egentlig over hva man mener med "norsk kultur".

For det første er kultur subjektivt, og ikke noe som føles likt for alle nordmenn. Ditt eget lille miljø er en egen liten kultur. Når jeg har prøvd å definere norsk kultur i utlandet, har jeg ofte innsett at denne kulturen faktisk er en beskrivelse av mitt miljø og mine venner.

Ellers er også kultur, akkurat som språk, i stadig forandring. De yngre har ikke samme kultur som de eldre, folk fra småsteder har ikke samme kultur som folk fra byene. Oslo har ikke samme kultur som Oslo hadde for noen tiår siden. Jeg liker jo "min" kultur fra Oslo, og lider av menneskets evige angst for forandring, og ønsker meg ikke tilbake til kun "det norske" Oslo. Jeg reiser til Valdres og feirer norsk tradisjonell jul, ser fetterene mine danse halling, mens jeg har vært strålende fornøyd med at universitetsidretten har tilbudt magedanskurs.

En studievenninne av meg, oppvokst i norge med pakistansk bakgrunn, giftet seg i nettopp Valdres. Hun snakker klingende trøndersk, og driver for øyeblikket med sin doktorgrad. Bryllupet var ikke så mye annet enn "vårens vakreste eventyr". Hun hadde en vakker tradisjonell sari, mens brudgommen stilte i tradisjonell bunad. Det var innslag av mange forskjellige kulturer. Men min venninne kan ikke sies å være noe særlig annet enn norsk, selv om hun på grunn av bakgrunn har større innsikt i det som ikke er så norsk.

For meg gjør dette verden spennende og vakker. Jeg er i kontakt med etniske minoriteter gjennom jobb eller fordi de er vennene mine til stadighet. Mange nordmenn er for meg sneversynte og irriterende, på samme måte som mange innvandrere er det. På samme måte er det fine mennesker både fra Norge og andre steder. Det samme gjelder ellers, det er mange ting fra andre kulturer jeg har plukket opp mens jeg har reist som jeg har hatt lyst til å importere, eller fått meg til å skamme meg over Norge. Og andre ganger vært stolt.

Ellers er det mange nordmenn jeg føler ikke har samme kultur som meg. Kanskje har vi brunost til felles, men jeg har møtt mennesker fra andre land eller på andre steder som jeg har likere verdigrunnlag enn med dem. Så mitt svar, personlig, er at det har beriket min kultur. Og for de som ikke ser positive ting, kanskje de er for trygt satt i sin egen lille "minikultur", og det er på tide å gå ut og se hva slags fine ting verden, og nå Norge, har å tilby.

Så sant! Når jeg ser individet så ser jeg det samme som du gjør.

Kjelsberg sier i en kommentar: ”Jeg kjenner flere "av utenlandsk opprinnelse" som jeg vil si med ganske stor sikkerhet at jeg og de fleste av mine norske venner har mer til felles med enn jeg har med Rutledal og Ferling for å si det sånn (nå er jo Ferling dansk, da så han er jo strengt tatt fremmedkulturell, men likevel)”.

Hva ligger det implisitt i dette utsagnet? At Kjelsberg mener seg berettiget til å trekke vidtgående slutninger på basis av noen enkeltobservasjoner? I så fall motsier han seg selv.

Jeg har imidlertid ingen motforestillinger mot at folk, også akademikere, har meninger og holdninger om viktige spørsmål uten å kunne referere til grundige, faktabaserte analyser. Det er det faktisk vår fordømte plikt å gjøre, selv om vi har begrenset systematisert viten.

Som jeg har tilkjennegitt i en annen kommentar, bor jeg på Grønland i Oslo. Jeg har en meget stor familie med opprinnelse i Tanzana og omgår mer fjernkulturelle mennesker enn etnisk norske til daglig. Således opplever jeg hver dag et vidt spektrum av kulturforskjeller, som jeg overhodet ikke har noen problemer med. Forskjeller som jeg tvert imot setter stor pris på. Men jeg observerer også integreringsproblemer og til dels betydelige problemer med brudd på det jeg i mange sammenhenger har kalt europeisk/norske kjerneverdier, først og fremst knyttet til menneskerettighetene. Jeg kjenner unge jenter som er blitt omskjært, jenter som er blitt tvansgiftet fra femten års alderen, og jenter som lever under patriarkalske vilkår som vi aldri ville tie stille om hvis ofrene var etnisk norske.

Svært mange av mine nære venner med fjernkulturell opprinnelse er adskillig mer kritiske enn jeg til de autoritærre og patriarkalske strukturene som lever i beste velgående i en del innvandrergrupper, og mange av mine muslimske venner er sterkt skeptiske til den religiøse påvirkningen som skjer i en del miljøer. Og mange av mine venner påstår at rasisme og rasismelignende holdninger er ganske utbredt i en del innvandrermiljøer, og at negative holdninger til det norske samfunnet generelt og til kvinners utagerende liv spesielt er ganske utbredt i noen miljøer.

At integreringen i Norge går bra er således en sannhet meg betydelige modifikasjoner, selv om Norge antagelig kommer relativt godt ut sammenlignet med de fleste Vest-Europeiske land.

Ferling har rett når han påpeker at han og jeg har en forholdvis analysestruktur, men at vi vektlegger en del faktorer i analysstrukturen på ulike måte.

Med Kjelsberg er det annerlede: Han opererer med en analysestruktur som har som a priori forutsetning om at det eksisterer få om noen integreringsproblemer.

> Jeg beklager dersom jeg har misforstått deg, Ljunggren, la meg derfor forsøke å klargjøre.

Tusen takk. Nå landet vi på et langt bedre nivå. La meg derfor, for å unngå flere misforståelser, også gjøre det klart at jeg snakker om multikulturalisme, med samme definisjonsbetydning som multiculturalism har i USA og England.

> Spørsmålet er hvor stor graden av isolasjon kan være før det blir et problem.

Vi har allerede sett tegn til segregasjon i enkelte bydeler i Oslo, og da er det viktig å ta problemstillingen på alvor. Ikke med debatter som argumenterer for og imot ikke-vestlig innvandring, men med debatter som går på hva vi skal gjøre for å opprettholde verdiene vi ønsker (menneskerettigheter, likestilling, ytringsfrihet, religionsfrihet osv.). Men det passer ikke inn i multikulturalismen.

> At det gjøres særtiltak overfor urbefolkning for at de skal bevare sin kultur er beskrevet i ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter

Ok, la meg ta et annet eksempel, et lite utdrag fra en av Kenan Maliks tekster. Jeg har til informasjon ikke sjekket hvorvidt det er sant eller usant, men Malik har ikke for vane å fare med løgner.

"In California, a young Laotian-American woman was abducted from her work at Fresno State University and raped. Her assailant, a Hmong immigrant (one of the boat people who had fled Cambodia and Laos in the final stages of the Vietnam war) explained to the court that this was a customary way of choosing a bride among his tribe. The court agreed that he had to be judged largely by his own cultural standards and sentenced him to just 120 days in jail."

Jeg bruker ikke disse eksemplene for å gi inntrykk av at det også er sånn i Norge i dag, men får vi større segregasjon i Oslo og landet generelt, vil vi møte lignende problemstillinger - en eller annen gang. Sharia-domstolene i England er for øvrig også et godt eksempel, men la meg slippe å bli dratt inn i en muslimdebatt.

Poenget er at større grupperinger med samme kulturelle bakgrunn (og intensjoner) etter all sannsynlighet vil sette krav. Det handler om at deres kultur ikke skal diskrimineres og at deres kulturarv skal beskyttes. Hvordan vil Norge møte dette?

Det er med undring når man leser Ronny Kjelsberg kommentar nr. 36. Her har vi en person som bruker forskning (gallup) som empiri stadfestelse, men i samme åndedrag (kanskje ut i fra eget poltisk ståsted) hevder at knippe høyre mennesker (David Cameron, Helmuth Kohl og Angela Merkel) som årsak for den økonomiske krisen man ser i Europa og USA.

Lite glemt er det faktum at Prime Minister Cameron overtok, en britisk økonomi på knærne etter tiår med Labor styre. Kanskje, skulle Kjelsberg, som skjører forskning som main stream agenda, i sine innlegg holde seg til faktiske historiske kjennelser. Krisen i hellas skyldes også venstre partiets PASOK økonomiske politikk, som har fått Europa på knærne.

Det er en mangfold av årsak sammenhenger til denne økonomiske krisen. Det er vel noe søkt å hevde at det er kun populistiske uttalelser når Tyskland som nasjon har bedt Rtyrkia om hjelp for å få fart på en total mislykket integrering. I forskning rapportenEU-Turkish Relations Dossier

Turkish Migrants in Germany, Prospects of Integration, uttales det : ¨Since the Turkish population living in Germany is not a homogenous group it is very difficult to set up an integration plan or programme which could be implemented for all; in fact this would be rather utopian¨.

Det at utfordringene er så store, har faktisk medført at det har vært knute mellom Tyrkia og Tyskland på minister nivå. Dette er ett eksempel fra den økonomiske stormakten i Europa som setter store spm.tegn med multi-kulturismen.

Det samme problemet ser vi i Storbritania. Der har segresjonen mellom den muslimske befolkningen og den britiske økt. Når jeg skriver den britiske, les også at den innholder alle religioner og etnisiteter. Du har nå i London rene No Go Zones, og hvor en hel befolkning lever i ett paralellt samfunn, med egne lover, normer og kultur. I en undersøkelser så svinger det mellom 25-45% av den muslimske befolkningen, av ett sterkt ønske om Sharia lov i Storbritania. Det er med det for øye at man må lese Camerons uttalser.

Det overskyggende spørsmålet er hvorfor ytterste venstre finner Islam så attraktivt. Svært mange på venstresiden føler seg hjemme i den teokratiske sympatiske delen til Islam. Det venstrevridde Islam har særlig vært tenkt av de engelske trotskistene fra Socialist Workers Party. Der konstaterer man at profetens religion, selv om den er reaksjonær, er snarere en omveltende faktor i hjertet av samfunnet enn en kilde til passitivitet, og lovpriser derfor en mellomting, nemlig taktiske og provosoriske allianser med den i visse saker. Det håpet en revolusjonær ytterfløy nærer om Islam skal bli spydspissen i ett nytt opprør i de undertryktes navn, er ikke uten gjensidige baktanker: Trotskister, altermondialister og tiersmondister bruker islamistene som rambukk mot den liberale kapitalismen.

Når det ytterste venstre kurtiserer dette totalitære teokratiet så trofast, er det kanskje mindre opportunisme enn virkelig slektskap. Ytterste venstre har aldri sørget ferdig over kommunismen, og beviser nok engang at deres virkelige pasjon ikke er frihet men undertrykkelse i rettferdighetens navn.

"2.1.3 St.meld. nr.74 (1979-80) «Om innvandrere i Norge»

St.meld.nr.74 (1979-80) «Om innvandrere i Norge» viderefører integreringslinjen og understreker valgfriheten i graden av tilknytning til majoritetssamfunnet og det å videreutvikle eget språk og egen kultur som sentrale virkemidler i en integreringsprosess som skal føre til målet om et flerkulturelt / pluralistisk samfunn. Meldinga introduserer også likestillingsbegrepet i norsk innvandringspolitikk:

«Et slikt flerkulturelt samfunn må etter Regjeringens mening bygge på prinsippet om likestilling og like muligheter for grupper og kulturer. Den enkelte innvandrer må likestilles med norske borgere med hensyn til rettigheter og plikter. De ulike innvandrer- og minoritetsgruppers kulturelle, sosiale og religiøse særtrekk må dessuten respekteres og gis muligheter til utfoldelse på lik linje med majoritetssamfunnets kultur. Skal et slikt likestillingsprinsipp kunne virke i praksis, vil det ofte være nødvendig med særtiltak for å hjelpe og «ruste opp» innvandreren og innvandrergruppene slik at de etter en overgangsfase på egen hånd kan ivareta sine interesser.» (s.28)

Morsmålsundervisning blir i denne meldinga sett på som et sentralt virkemiddel for å motvirke assimilering. Det vises til et rundskriv fra KUF av 20.04.79:

«Departementet har med dette ment at kommunene bør anse seg forpliktet til å tilby morsmålsundervisning så sant lærere kan skaffes» (St.m. s. 94)"

Man kan godt si at det var her det begynte, legg merke til den uthevede teksten. Her var det ikke mye snakk om å lære seg norsk. Hvorfor var det så viktig for regjeringen at innvandrerne ikke lærte norsk? Og hvorfor skulle det være et problem dersom en og annen av våre nye landsmenn lot seg assimilere til det norsk samfunnet? Vi har det da ikke så ille? Hvorfor denne uendelige omsorgen for en fremmed kultur til folk som frivillig kommer til landet for å bosette seg? Har de ikke selv en forpliktelse til å ivareta den, om de ønsker det? Og bare så det er klart, det er ikke dansker og svensker det er snakk om.

Det blir allerede snakket om minoriteters særretter blant noen innvandrergrupper og noen av deres nyttige idioter. Hvor mange generasjoner vil det gå før det kommer krav om uavhengighet og eget territorium? Hvorfor er det bare et tidsspørsmål?

Fordi det ligger i menneskets natur å ville ha sitt eget land. Se på Jugoslavia, Palestina, Sri Lanka, Myanmar, osv. Og når en innvandrergruppe har vert tildelt særretter og tilretteleggelse på nær sagt alle områder helt fra de første kom til landet, er det bare en naturlig videreføring av dette når de en dag fremmer territoriale krav. Hvorfor ellers har de blitt gitt innrømmelser, om det ikke var fordi vi skylder dem det?

Jo vi har en katastrofalt dårlig integrering, særlig av muslimer, dette stod i Nettavisen, 14.06.2011:

- Norge er i ferd med å få en ny underklasse, sier leder for Inkluderingsutvalget, Osmund Kaldheim.

Fakta:Inkluderingsutvalget

Inkluderingsutvalget er et bredt sammensatt utvalg p? 17 personer som skal levere en utredning om integrerings-og inkluderingspolitikken i Norge til regjeringen 14. juni 2011. Utvalget ble satt ned i statsr?d 30. april 2010.

Mandat for Inkluderingsutvalget
Utvalget...

Inkluderingsutvalget er et bredt sammensatt utvalg på 17 personer som skal levere en utredning om integrerings-og inkluderingspolitikken i Norge til regjeringen 14. juni 2011. Utvalget ble satt ned i statsråd 30. april 2010.

Mandat for Inkluderingsutvalget
Utvalget skal gjennom sitt arbeid løfte frem utfordringer og muligheter i et flerkulturelt Norge, og med bakgrunn i dette foreslå tiltak i inkluderings-og integreringspolitikken. Utvalget skal ta utgangspunkt i foreliggende forskning og kunnskap på feltet. I sitt arbeid skal utvalget legge vekt på arbeidsliv, utdanning og deltakelse i demokrati og sivilsamfunn.

-

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken mottok i dag på vegne av Regjeringen utredningen fra Inkluderingsutvalget. Utvalgets mandat har vært å vurdere hvordan integreringsarbeidet virker og foreslå forbedringer.

Her kan du se hele rapporten

- Et klassedelt samfunn
Ett av områdene som er analysert er levekår, under undertittelen «utfordringer med en mulig utvikling av et klassedelt samfunn».

- Et mindretall i innvandrerbefolkningen har dårligere levekår i form av blant annet manglende utdanning, lavere sysselsetting, lavere inntekt, mindre deltakelse og med risiko for at barna arver levekårsulempene til foreldrene.

Vel 60 000 innvandrere er definert som fattige, og kan bli en varig «underklasse» fordi det synes vanskelig for mange av barna å få bedre levekår enn foreldrene. Norge er i ferd med å få en ny underklasse, sa leder for Inkluderingsutvalget Osmund Kaldheim da rapporten ble presentert for pressen tirsdag.

«Integreringspolitikken er mislykket»
En betydelig del av innvandrerbefolkningen har vedvarende lavinntekt og lever under fattigdomsgrensen.

Man har ikke har klart å redusere fattigdommen i innvandrergruppene, tvert imot har andelen fattige i denne delen av befolkningen økt over tid. Særlig er innvandrere med bakgrunn fra Irak og Somalia utsatt.

Les også: Utvalg vil fjerne kontantstøtten

Utvalget vil peke på at integreringspolitikken er mislykket hvis innvandrere og deres barn utgjør en ny varig underklasse. Det er store utfordringer knyttet til å redusere andelen innvandrerfamilier som lever med vedvarende lavinntekt.

Særlig er det en utfordring at så mange barn lever i familier med lav inntekt. En nedgang i andelen lavinntektshusholdninger krever en høyere sysselsettingsgrad i innvandrerbefolkningen. En viktig forutsetning for arbeid er gode norskferdigheter og gjennomført grunnutdanning, fremkommer det i rapporten.

- Dagens virkemidler gir ikke gode nok resultater
Utvalget har videre analysert områder som arbeid, utdanning, demokrati og samfunnsdeltakelse, og har kommet med konkrete forslag på alle disse områdene.

De har dokumentert at flertallet av innvandrerbefolkningen er godt integrert i det norske samfunnet.

Samtidig viser det seg at en gruppe på vel 125 000 innvandrere lever med vedvarende lavinntekt.¨

Det er viktig å sette inn tiltak for å hindre at de forblir i denne situasjonen, fordi det synes vanskelig for barn i denne gruppen å oppnå bedre levekår enn foreldrene.

Nettavisens redaktør: Ut med kontantstøtten

- Utvalget dokumenterer at dagens virkemidler ikke gir gode nok resultater og kritiserer sektormyndigheter som ikke reduserer forskjeller. Dette rammer særlig kvinner og barn. Utvalget foreslår høyere ambisjoner og om lag to hundre tiltak for et bedre integreringsarbeid, sier Kaldheim.

Levekårs- og demokratiutfordring
Videre skriver utvalget at som følge av blant annet høyt frafall fra videregående opplæring risikerer flere, deriblant ufaglærte innvandrere, å konkurrere om et redusert antall ufaglærte jobber med tilhørende underbud, risiko for svart arbeid, sosial dumping og utestengning fra arbeidsmarkedet.

Det ligger både en levekårs- og en demokratiutfordring i at deltakelsen i blant annet arbeidsliv, organisasjonsliv og valg ligger lavere i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen generelt. Det er også en utfordring at denne deltakelsen ikke har økt særlig over tid.

Sosiale forskjeller rammer innvandrere hardest
I rapporten heter det videre at vi i et klasseperspektiv vet at deltakelse på ulike samfunnsarenaer gir nettverk, kompetanse, makt og innflytelse.

Barn og unge med innvandrerbakgrunn, som vokser opp i fattigdom eller med få økonomiske ressurser i hjemmet, har mindre mulighet til å delta i organiserte fritidsaktiviteter enn andre barn. Sosiale forskjeller i samfunnet rammer innvandrerbefolkningen hardest.

Et samfunn med en marginalisert innvandrerbefolkning med dårlige levekår er ikke ønskelig for noen. Derfor er høy sysselsetting og små sosiale forskjeller et viktig mål for politikken generelt.

Ifølge en undersøkelse gjort av NOVA, fremkommer det at de innvandrerfamiliene som hadde lav inntekt tidlig på 2000- tallet, fortsatt har lavere inntekt og dårligere levekår sammenlignet med familier som hadde høyere inntekt da undersøkelsen startet. Disse familiene

- eier sjeldnere sine egne boliger
- har noe sjeldnere tilgang til forbruksgjenstander som oppvaskmaskin og bil
- opplever sin egen økonomi som vanskeligere
- har en markert dårligere helsesituasjon

Les mer her: - Lav barnetrygd gir fattige barn

Innvandrere fra Irak og Tyrkia verst helse
Helse blant innvandrere er ett av punktene som utvalget har med i sin redegjøring. Innvandrere og etterkommere vurderer sin helse som noe dårligere enn det befolkningen som helhet gjør. Innvandrere med bakgrunn fra Somalia og Sri Lanka har best helse, mens innvandrere med bakgrunn fra Irak og Tyrkia rangerer nederst.

Innvandrerkvinner negativ til egen helse
Innvandrerkvinner vurderer sin helse mindre positivt enn innvandrermenn, og oppfatningen av helsen som god eller meget god synker sterkere med alder i innvandrerbefolkningen enn i befolkningen generelt. Innvandreres besøksfrekvens hos fastlege er vesentlig høyere enn i befolkningen generelt, og andelen innvandrere som har vært innlagt på sykehus er noe større, heter det i rapporten.

Sykere enn den øvrige befolkningen
Enkelte sykdommer og tilstander, for eksempel diabetes, hepatitt B, tuberkulose, hiv og vitamin D-mangel ser videre ut til å ha en betydelig høyere forekomst i deler av innvandrerbefolkningen enn i befolkningen for øvrig. Det er store forskjeller mellom de ulike nasjonalitetsgruppene. I tillegg til forskjeller i sykdomsmønsteret er det også stor variasjon når det gjelder risikofaktorer. Utvalget trekker frem blant annet overvekt, fedme og andel røykere.

Høyere ulykkesrisiko
Innvandrere har videre høy risiko for å være involvert i trafikkulykker. Høyest ulykkesrisiko har innvandrere fra Midtøsten og Afrika med norsk førerkort. Lav sosioøkonomisk status og lav økonomisk kapital kan føre til at mange innvandrere får dårligere kjøreopplæring enn resten av befolkningen, og til at det forekommer irregularitet i forbindelse med førerprøve og teoriprøve.

Barn med innvandrerbakgrunn har dårligere tannhelse enn landsgjennomsnittet. Barn og unge i familier med lav inntekt har en klart forhøyet risiko for visse typer av helseproblemer og for ulike typer av sosial eksklusjon. De har lavere kroppshøyde enn andre barn og en større risiko for overvekt. Videre har de høyere risiko for helsemessig problematferd og for hyppigere kontakt med hjelpetjenester.

Innvandrerbarn mer deprimert enn etnisk norske barn
Ti til tolvåringer med innvandrerbakgrunn har flere symptomer på angst og depresjon enn barn med norsk bakgrunn. Forskjellene er enda tydeligere blant 13 til 18-åringer. Det er store forskjeller i forekomst av symptomer, både på betydelige emosjonelle vansker og atferdsforstyrrelser, skriver utvalget.

Blant enslige mindreårige asylsøkere er depresjon og atferdsproblemer de hyppigst forekommende psykiske problemene. Omtrent 50 prosent oppgir så høy symptombelastning at det må anses å gå utover de daglige aktivitetene. Det er jenter som oppgir å ha høyest forekomst av depressive symptomer.

Sliter med senvirkninger av krig, forfølgelse og flukt
Blant de om lag 125 000 med flyktningbakgrunn som er bosatt i landet, er det mange som sliter med senvirkninger av krig, forfølgelse og flukt. I tillegg til de belastninger de har vært utsatt for før de fikk opphold i Norge, kommer belastninger knyttet til lange opphold på asylmottak og en vanskelig eksiltilværelse.

Innvandrergrupper rapporterer i større grad enn befolkningen generelt om psykiske og psykosomatiske plager. Dette gjelder både innvandrerne og deres norskfødte barn.

En del av disse problemene i selvrapportert, psykisk helse kan trolig forklares med selve innvandringssituasjonen. Men forskjellene er også sammenfallende med mer generelle, sosiale forskjeller. I enkelte tilfeller faller forskjellen mellom innvandrere og den generelle befolkningen bort når man tar hensyn til sosioøkonomisk posisjon.

Ikke-vestlige innvandrere overrepresentert i registrert kriminalitet
Av rapporten fremgår det også hvor innvandrere befinner seg i kriminalstatistikken. Både levekårsproblemer og andre sosiale problemer har betydning for i hvilken grad enkeltpersoner begår lovbrudd. Vi kan derfor forvente at det er noe høyere kriminalitetsrater i de deler av befolkningen der velferdsproblemer forekommer hyppigst, heter det.

Særlig ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert når det gjelder registrert kriminalitet.

Dette gjelder både siktede og straffede. Ungdom med innvandrerbakgrunn begår flere alvorlig kriminelle handlinger enn norske ungdommer. Dette synes imidlertid ikke å kunne forklares med grad av integrering. Forklaringsbildet er variert og sammensatt. Tilknytning til foreldre og andre lovlydige voksne personer, ambisjoner og framtidsplaner, deltakelse og engasjement samt holdninger og moral, i betydningen oppslutning om samfunnets sentrale verdier er noen elementer.

Inkluderingsutvalget anbefaler også blant annet:
- En 10-årig ekstra innsats for å få flere i jobb, med fokus på arbeidsmarkedstiltak som er tilpasset innvandreres behov og har gode resultater.
- Rett og plikt til gratis språkopplæring i barnehage for alle barn med kartlagte behov, og en gjennomgang av pensum og valg av undervisningsmetoder som gir en bedre læring for alle.
- Reform av voksenopplæringen for at alle voksne skal lære å lese og skrive.
- At felles verdier i Norge skal bygge på menneskerettighetene med særlig vekt på blant annet likestilling, ytringsfrihet, sosial likhet, vitenskapelig tenkemåte og toleranse.

- Integrering handler om arbeid, språk og likestilling. Utvalget gir oss kunnskap og forslag til hvordan vi kan skape et samfunn der nye grupper inkluderes og vi sammen kan videreutvikle fellesskapet. Inkluderingsutvalget er bredt sammensatt av personer som representerer et stort spekter av kunnskap og synspunkter. Utvalgets forslag viser at det er mulig å bli enige om et grunnlag for en felles integreringspolitikk, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken.

Hei Hening Rutledal Jeg trykket på Bra knappen din, fordi din tråd begynte på en kort og forståelig måte.

Men hvordan skal en få integrert de som ikke vil integreres?

Troende muslimer kan ikke/vil ikke integreres,- så banalt enkelt er det.

Det er selvsagt du som tåkelegger her Rutledal, med din fanatiske kunnskapsfrykt, og ved å trekke muslimer opp som syndebukker i stedet for å sette deg inn i de komplekse samfunnsforholdene som selvsagt alltid ligger bak ulike fenomener.

Jeg stoler på at de fleste som leser denne debatten ser deg som det du er - en litt hjelpeløs men innbitt debattant som ikke evner å argumentere, og heller ikke evner å ta tak i andres argumenter, men bare kommer trekkende med de samme udokumenterte - ja endog tilbakeviste - påstandene på nytt og på nytt i litt ulik form. Du får bare fortsette, for jeg tror faktisk du bidrar godt til å vise hvor hjelpesløse islamofober egentlig er i sin retorikk, og kan bidra positivt til å vaksinere folk mot den slags tenking.

Det er godt mulig at Østebø er ansatt i avisa, men dette innlegget stod i debatt/kommentarseksjonen og var således hennes personlige ytringer på lik linje med alle andre som skriver i denne seksjonen. Det var ikke en nyhetsartikkel.

La oss snu på flisa - hva ville du sagt om jeg tok og lenket til en kommentarartikkel av Marte Michelet i Dagbladet, som skriver svært godt om disse spørsmålene og har stått med ryggen rak i den flommen av hel- og halvrasistisk islamofobi som har flommet over nettet de siste årene? Hva ville du sagt om jeg lenket til denne, og dermed påstod noe av det hun skrev dermed var dokumentert? Hun er jo ansatt i Dagbladet?

Dersom du synes det er OK, vet jeg hva jeg skal bruke mine neste 7-8 innlegg i en evt. videre debatt med deg til. Dersom du ikke aksepterer det, vil jeg be deg selv forholde deg til den samme standard for argumentasjon du forventer av andre.

Det er morsomt å se slike utsagn av en mann som aktivt fornekter kunnskap og som nekter å verken lese eller argumentere på bekgrunn av det.

Det finnes en liten minoritet muslimer som praktiserer islam som en ekstem politisk ideologi. Jeg har pekt på dokumentasjon som viser hvor marginal denne gruppen er - du har, gjetter jeg på - ikke engang giddet å lese denne, langt fra kommentert den. I det store og hele, gjør du få forsøk på å bli tatt alvorlig. Har du ikke lyst til at folk skal ta deg alvorlig Rutledal? Hvis du har det - hvorfor fortsetter du da å debattere på en så gjennomsiktig måte?