Det venstrevridde Islam har særlig vært tenkt av de engelske trotskistene fra Socialist Workers Party. Der konstaterer man at profetens religion, selv om den er reaksjonær, er snarere en
omveltende faktor i hjertet av samfunnet enn en kilde til passitivitet, og lovpriser derfor en mellomting, nemlig taktiske og provosoriske allianser med den i visse saker. Det håpet en revolusjonær
ytterfløy nærer om Islam skal bli spydspissen i ett nytt opprør i de undertryktes navn, er ikke uten gjensidige baktanker: Trotskister, altermondialister og tiersmondister bruker islamistene som
rambukk mot den liberale kapitalismen.
Hatet mot det frie markedet er vel verdt noen tilpasninger av grunnlegende rettigheter, særlig de som gjelder likhet mellom mann og kvinne. Den underlige koalisjonen mellom det teokratiske og
ytterste venstre som man ser vokser fram i Europa bygger på Venstresidens uforsonlighet, som avviser enhver kontakt med det borgelige samfunnet, og som ikke finner sterke nok ord for å refse ¨de små
hvite¨, samarbeider aktivt med de mest reaksjonære innen Islam,
Når det ytterste venstre kurtiserer dette totalitære teokratiet så trofast, er det kanskje mindre opportunisme enn virkelig slektskap. Ytterste venstre har aldri sørget ferdig over kommunismen, og
beviser nok engang at deres virkelige pasjon ikke er frihet men undertrykkelse i rettferdighetens navn.
Når det ytterste venstre, som kan lese iIslamofobi og antisemittisme - tvillingideologier, møttes i debatt med Islam kritiske tanker, kommer denne materien fram, litt skjult men klart
nok.
Terroren som Islam vises nesten daglig på nyhetene, både mot muslimer og ikke muslimer, må sees i sammenheng med hatsbildet mot det sekulære Europa som dyrkes både i Islam og på ytterste venstre.
For opprettholde følelsen av undertrykkelse er derfor viktig for ytterste å venstre å opprettholde offer holdningen for muslimer.
Under dekke av å respektere religiøse og kulturelle forskjeller(Multikulturismens credo) stenger man folk inne i en etnisk eller rasemessig definisjon, noe som, etter min mening, fører dem tilbake
i hengemyra man ville ha dem ut av!
Dermed er de svarte og arabere for altid fanget av sin egen historie, plassert i det gamle overherredømmets kontekst av sin gode, progressive venner. Ved en sykelig dialektikk styrker man de
fordommer man vil utrydde. Man kan ikke se den andre som sin likemann, tidligere merriter er mer spennede en nåtidens meritter, en evig undertrykt person. Den undertrykte muslim vil derfor være
rambukk, som kan brukes i kamp, overalt, uavhengig om muslim eller ikke-muslim er offeret i en terroraksjon.