"Hvilken annen religions mest hengivne medlemmer ville filme seg selv når de kutter hodene av livredde mennesker mens de skrikende lovpriser guden sin?"

Mest hengivne medlemmer? Det du her refererer til er fanatikere. Antar det er hva som unntaksvis kunne foregå i Irak du sikter til. Nå er det bare ett par måneder siden en norsk fanatiker som påberoper seg å sloss for et kristent samfunn myrdet for fote. Den slags folk finner man antagelig overalt.

For å ta et annet eksempel, så ble 20 000 kvinner og menn stilt opp på kanten av massegraver i vårt naboland Finland og meiet ned med maskingeværer etter det mislykte revolusjons forsøket der borte. Altså en ren hevnaksjon. En kristen nasjon.

Det finnes også eksempler hvor presteskapet her i landet har vert med på noe lignende. Bønder som gjorde opprør mot gruvedriften på Kongsberg ble lokket til prestegården med at bare de la ned våpnene skulle det settes en strek over det hele. Da de så hadde gjort ble alle som ble betraktet som ledere halshugget.

Du har kanskje også hørt om heksebrenning og inkvisisjonen? Uskyldige kvinnert viss eneste "Forbrytelse" var at de visste litt mer om medisiner etc. enn vanlig var.

Kanskje har du også hørt om portugisernes slakting av folk i Sør Amerika. Her spilte også Presteskapet en framtredene rolle.

Men du syntes kanskje det er mere greit når eksempelvis folk av typen amerikanske politikere (Som går i kirken hver Søndag) setter i gang massemord på andre nasjoner.

Som du ser (Om du vil se da?) så er ulikhetene mellom religionene nærmest lik null.

Din bruk av ordet "Terrororganisasjoner" finner jeg svært malplasert. Om det å forsvare sitt land og folk er terror? Hva da med den norske motstandsbevegelsen under siste verdenskrig?

Terror er eksempelvis CIAs praksis. Å myrde andre lands statsoverhoder,Er ikke det terror?

Hva skal vi kalle israelernes terror (en terror for å jage folk ut av sine hjem, anektere deres eiendommer og frata dem sitt land?)

Eller "den hvite manns" massedrap på indianerne. Indianerne søkte også å forsvare sitt land og folk. Du har her kastet deg på den amerikanske tesen om at å forsvare folket sitt, landet sitt, hjemmet sitt er terror.

"Eller i verste fall faktisk uttrykker støtte til terrorisme, konemishandling, kvinnelig kjønnslemlstelse og rettferdiggjør drap på frafalne og homoseksuelle?"

Her vil jeg minne deg om at folk med annen legning har her i vårt land måttet kjempe en lang kamp for å bli annerkjent som fullverdige mennesker. Hvem måtte de kjempe mot? Jo presteskapet først og fremst. Fremdeles er det folk innen kirken som ser skjevt til disse menneskene. At de ikke blir brent på bål eller torturert ihjel her hos oss nå, har sammenheng med den utviklingen jeg har forsøkt å vise i andre innlegg. Det er viktig å kunne se utviklingen i en historisk sammenheng.

Kjønnslemlestelse er noe som fåregår i mindre og mindre skala. Den er, etter hva jeg har forstått, kultur betinget. Omskjæring skjer også i andre kulturer. F.eks. den jødiske.

Kone mishandling er et fenomen man ikke behøver å være religiøs for å utføre. Det forekommer selv i vårt utviklede samfunn.

I Bibelen kommer nedvurdering av kvinnen blandt annet i følgende "Når mannen taler skal kvinnen tie" En settning jeg ofte hørte i min bardom. Vold mot barn har også støtte i bibelen "Den som elsker sin sønn tukter ham i tide"

Det burde også være kjent for deg at under den industrielle revolusjon jobbet barn helt ned i seksårs alderen i de britiske gruvene. Altså i et samfunn gjennomsyret av den kristne dobbeltmoral.

" Hvilken annen religion, faktisk feiret 9/11 angrepene og beskrev blodbadet som "et av koranen's mirakler" og proklamerte angrepene som "Gud's arbeid mot undertrykkerne"?"

Jeg vet ikke hvor du har dette fra, men anser det ikke som utenkelig at det er slik.
Men. Man kan jo med like stor rett spørre hvor var kirken og de kristne når det ble sluppet atombomber over byer i Japan? Var det ikke slik at ikke bare det amerikanske, men også andre kristne nasjoner gledet seg? I krigs situasjoner har hatet en tendens til å eskalere. Man gleder seg når det går fienden riktig ille.

Nå kjenner jeg mennesker som er muslimer. De mener det er helt feil å blande religion og motstandskamp. De tar avstand fra fanatikere. Det gjør jeg også enten de kaller seg muslimer eller kristne!

Jeg leser hva du skriver, og er ikke imponert. Du har ikke på et eneste punkt motbevist mine påstander om hva som skiller islam fra andre religioner. Grunnen til det er at ingen religioner er i nærheten av islams bestialitet, her er siste oppdaterte islamistiske aktiviteter:

Islam's Latest Contributions to Peace
"Mohammed is God's apostle. Those who follow him are ruthless
to the unbelievers but merciful to one another" Quran 48:29

2011.11.02(Narathiwat, Thailand) - Six Buddhist civilians are blown apart and then raked with gunfire by militant Muslims.

2011.10.31(Pakhtunkhwa, Pakistan) - Religious militants abduct and behead three locals.

2011.10.31(Kandahar, Afghanistan) - Suicide bombers kill three people outside a humanitarian aid office.

2011.10.30(Ashkelon, Israel) - A 56-year-old father of four bleeds to death after Palestinians fire a rocket into an apartment building.

2011.10.29(Kabul, Afghanistan) - Women and children are among the dead as suicide bombers target a NATO bus, killing at least seventeen.

2011.10.29(Khalis, Iraq) - Jihadis take down a teenage girl riding in a family car.

Siden 11.09.2001 har islamister utført 17950 dødelige terroristangrep på uskyldige mennesker!

Halvorsen, hvor mange terroristangrep har kristne, jøder, buddister og hinduister utført i samme periode?

Det er mulig jeg må regnes blant de middelmådige og forførte. Jeg kan likevel ikke, eller kanskje nettopp derfor, helt forstå dette ugjennomtrengelige svartsyn du legger for dagen. Jeg har legning for å se det verste i alt selv, men har gjort et valg i livet, å forsøke å se det beste der det gode finnes.

Bortsett fra finanskrisen, som vi kan være enige om er et resultat av gallopperende spekulasjonsøkonomi, går det framover i verden. Stadig flere stater velger, eller blir tvunget til å velge, demokratiet. Despot etter despot kaster kortene, eller blir kastet selv.

Mange av dem ser til Norge, til velferdssamfunnet vi i fellesskap har greid å bygge opp. Mye kunne sikkert ha vært gjort annerledes og bedre. Men å beskrive dette som et system som har spilt falitt og som nå råtner på rot, er etter min oppfatning en altfor negativ og misvisende beskrivelse av den norske virkeligheten.

Den norske og nordiske modellen har vore eksemplarisk, men det hjelper lite når den såkalla raudgrøne regjeringa fører ein tydeleg høgreliberal realpolitikk. No er dette den "norske virkeligheten":

Kvar gong Liv Signe Navarsete og Kristin Halvorsen har blitt overkøyrd av det høgreliberale AP og lidd politisk nederlag, så stiller media spørsmål om dei kjem til å trekke seg frå regjeringa.

Alltid er svaret frå damene det same,- at dei har større påverknad i regjering enn i opposisjon. Dei plar også legge til; “ein kan ikkje vinne alle kampar”.

Til Liv Signe og Kristin Halvorsen er det berre ein ting å seie: De vinn jo aldri ei sak som betyr noko for folk flest, de går på nederlag etter nederlag og lirer av dykk same floskelen kvar gong!

Det er heilt klårt at både SP og SV , som parti, hadde tent på å trekke seg frå ei regjering som ruinerar og avfolkar distrikta, gjer fattigfolk fattigare og øydelegg arbeidsfolks sosiale og juridiske vern med hjelp frå EU`s arbeidstaker-fiendtlege direktiv. For noko som er heilt sikkert er at hadde SV og SP gått ut av regjeringa i protest mot Jens Stoltenbergs klima-og folkefiendtlege marknadsliberalistiske politikk så hadde veljarane strøymd til stemmeurnene i respekt for to parti som levde opp til parti-og prinsipprogramma sine.

SV er verst, direktørdotter og Norges politiske mega-broiler, SV-leiar Kristin Halvorsen, veit kva ho vil. Libya-konflikten syner at Halvorsen meir enn gjerne “tek liv” for å behalde ministerposten. Partiet SV framstår meir og meir som ein avkledd medløpar for Stoltenbergs høgreliberale linje.

10.11.2010 kunne Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken opplyse at SV gjev opp å avskaffe fattigdom i Norge.

Sekstimarsdagen, som har vore programfesta av SV sidan 1975, vart avlyst av AP`s Fornyingsministar Rigmor Aasrud, 14.07.2010.

SV står på Stoltenbergs side når han godtek EU`s fagforenings-fiendtlege Teneste-og Vikardirektiv. Desse direktiva vil være med på å rasere lønns-og arbeidsvilkår for lågtlønte arbeidstakarar med låg utdanning.

SV svikta velgarane kapitalt med hensyn på pensjonsreformen, som gjev 70 prosent av befolkninga dårligare pensjon, lågtlønte rammast hardast!

SV sviktar dei trygda: Anne I 2011 – dagens reglar: Pensjon på 147 000, skatt 4 500, netto 142 000. Anne blir 67 i 2011: Pensjon ned 7,5% til 136 000, skatt 4 100, netto 132 000.

Andre saker som :
Utsettelse av CO2-rensing på Mongstad, kvotesystemet for klimagassar og norske soldatars deltaking i Afghanistan. Og før det:
Fleire av partiets eigne stortingsrepresentantar demonstrerte mot si eiga regjering på plassen framfor Stortinget, partileiar Kristin Halvorsen støtta boikott av Israel og kunnskapspartiet SV støtta kutt i bevilgningane til høgare utdanning i statsbudsjettet.

SV har gjennom si talentlause lefling med høgreliberal politikk, totalt ignorert sitt eige parti-og prinsipprogram og med det detronisert FrP som Norges mest inkonsistente og inkonsekvente parti. Liv Signe og Kristin gjer som Kjell Magne Bondevik, for å behalde taburetten med tilhøyrande million-løn, fantastiske frynsegoder og potensielt store framtidige karriæremuligheiter; er dei villige til å ofre partia sine.

Damene har det for godt,- og det er ei katastrofe for begge partia og den norske, egalitære velferdsstaten!

@ Erling Pedersen - Kommentar #233 m.fl.

Jeg trer nå ut av debatten, og går for å male et tak.

Du opretholdt til det sidste en stålsat vilje til selv at bestemme, hvad dine debatmodparter mente, tænkte og følte istedet for at gå i dialog med dem - du har gjort dig fortjent til en høj karakter for 'stamina' ;-)

@ Øivind Armand Halvorsen - Kommentar #240

Man kan ikke sagligt sammenligne to systemer ved at lave punktnedslag i det ene systems histori.

Nå ja, og så laver du en enkelt bedømmelse af islam - og her er det minsandten noget kulturelt...

Mens alt, hvad der er sket i kristne lande er det rene udtryk for kristendom og kan bestemt ikke have noget med kultur at gøre - mener du.

Du bedømmer ikke sagligt - du kritiserer énsidigt.

"Å se splinten i sin nestes øyne men ikke bjelken i sitt eget" (etter hukommelsen). Sitat fra Bibelen. Her har vi en agenda, slik jeg ser det, som har til formål å sverte nordmenn som sogner til en annen religion enn den statlige norske. Resultatet er hat mot andre landsmenn.

Vil anbefale folk å ta for seg bibelen. Ren lærebok i vold,voldtekter og mord. Begyn gjerne fra begynnelsen med Moses.

Ser ingen hensikt med videre deltakelse fra min side.

Når du ikke makter å motbevise noen av mine påstander,- ja, så blir du sur og furtete, et menneske som har gode argumenter blir ikke sur og furtete. Sånn er det bare, og når du i tillegg kommer trekkende med hat-begrepet, da har du i hverftfall tapt!

Boken jeg for tiden leser, som jeg dessverre ikke har funnet noen oversettelse for, heter ”Fanatismus Und Massenwahn” (1986). Boken tar for seg, som tittelen sier, fanatisme og massegalskap (begge ord fritt oversatt av meg), om undertemaer som kvinneforakt og hekseforfølging, antisemittisme, og om fiendebildeskaping generelt. ”... jede Epoche sucht sich ihre Opfer, sucht sich Motive und Begründungen für Verfolgung und Intoleranz; denn die fürchtbare Verfolgung von Juden und sog. „rassisch minderwertigen Völkern“ in der Zeit der NS-Diktatur, sowie jene von ideologischen „Abweichlern“ in der Sowjetunion zur Zeit der Stalin-Diktatur stellen alle Ketzer- und Hexenverfolgungen des Mittelalters und der Neuzeit in den Schatten.“ (Grabner-Haider, Weinberger & Weinke, (red.), 1986, s. 73). (Fri oversettelse: Hver epoke søker sine egne ofre, søker seg motiver og begrunnelser for forfølgelse og intoleranse; for jødeforfølgelsene og de så kalte rasemessig mindreverdige folk i nasjonalsosialismens tid, så vel som for ideologiske ”avvikere“ i Sovjetunionen til Stalinismediktaturets tid stiller alle kjetter- og hekseforfølgelsene i middelalderen og nytiden i skyggen).
Dette er vel så relevant for vår tid. Det som hovedsakelig skiller den islamskbaserte fanatismen mot nasjonalsosialismen eller for den del kristenfundamentalismen (som jo var hovedårsaken for demoniseringen og undertrykkelsen av kvinnen og så kalte kjettere generelt) er nettopp hva man baserer sin fanatisme på. Noe annet jeg har lært av den boken jeg har lest gjennom er det som kan virke ganske så paradoksalt, nemlig det at i streben etter det gode så blir alle midler lovlige (hos fanatikeren). Slik som bokens forfattere, så tror jeg at alle mennesker i bunn og grunn streber etter å oppnå det gode – også i form av en utopi. Noen utroper seg dessverre som den universale sannhetens talsmenn (det er som oftest menn). Forfatterne av ”Fanatismus Und Massenwahn” mener at slike fanatiske personer ofte egentlig er personer som er usikre og dermed trenger en ensrettet og kompromissløs ideologi som korsett for å kunne heve seg over alle andre og for å føle seg spesiell. Islamske fanatikere er, etter mitt synspunkt, i så måte ikke ulik alle andre fanatikere. Enda verre blir det når disse personene, som gjerne også har en betydelig mengde karisma, får fritt spillerom og tiltrekker seg tilhengere som har sett seg lei av det etablerte. Disse islamske fundamentalistene, hvem de enn er, søker, som alle andre enøyde fanatikere, å dele verden inn i endimensjonale kategorier og å danne fiendebilder som utelukkende tjener deres sak (oss mot Vesten, oss mot de vantro, og lignende). Å anerkjenne at: A) Individer velger seg identiteter i stedet for at man er født inn i én identitet, og B) at et individ kan ha opptil flere ulike typer identiteter samtidig - og at ingen av disse igjen har forrang for de andre, er ikke noe disse fanatikerne gjør – fordi det ville ikke tjene deres sak.

Det er en av årsakene til at jeg mener at vi som anser oss som frittenkende individer, og ønsker bevisst å skille oss fra disse fanatikerne, bør strebe å anerkjenne både ”A” og ”B” og tillegge dette til absolutt alle mennesker på denne jorden. Dette samtidig som at alle former for fanatisme bør og skal bli møtt med saklig og, helst, balansert kritikk. Er i sådan måte enig med Hellenes som mener at debatten som omhandler slike temaer lett har en tendens til å havne i skyttegravene.

Jeg har uansett ingen tvil om at mine meddebattanter her inne anser seg som fornuftige og frittenkende individer som ønsker å ta vare på vår liberale rettsstat og demokrati. Men våre veier skilles etter det jeg forstår på våre valg av ord og formuleringer, og hvordan vi retter skytset vi mener er en fare for vårt demokrati og verdisett. Da tenker jeg spesielt på hvor fokuset blir rettet på, altså på individ- og/eller gruppenivå – hvorav spesielt ensidig fokus på sistnevnte lett fører til stigmatisering og uheldig generalisering.

Personlig ønsker jeg å gjøre som Ute Bock (f. i Linz, Østerrike, 1942, kjent for sin trettløse kamp for asylanter i nevnte land) og se utelukkende mennesker og ikke asylanter. Lett er det ikke, for man blir lett beskyldt for å være naiv og godtroende. Uansett synes jeg det er enestående å kunne klare å tenke, så vel som å handle etter det, slik konstant.

Ovennevnte er jeg 100% enig i, men en smule utdyping/konkretisering av ovennevnte generelle betraktning er på sin plass.

Den radikale høyreside/venstreside ødelegger hver på sin måte.

Problem1 -
den radikale høyreside:
Generalisering og stigmatisering av menneskegrupper er en vederstyggelighet.
Generalisering og stigmatisering av menneskegrupper vanskeliggjør integreringsprosessen, som i seg selv er vanskelig nok som den er.
Her har du den radikale høyreside - inkl. FRP og Demokratene - i et nøtteskall.

Problem2 -
den radikale venstreside:
Det er et like stort og kanskje enda større problem når ovennevnte generelle betraktning bevisst misforstås dithen at man faktisk ikke våger å ta opp eller diskutere konkrete utfordringer/problem, i redsel for å bli "arrestert" av venstresidens "politi" for politisk "korrekthet".

Venstresidens "politi" for politisk "korrekthet" fører stadig til at meget alvorlige samfunnsproblem faktisk bare blir liggende uten at noen våger å løfter dette opp på den politiske dagsorden.

Mange - de fleste på den radikale venstresiden, er samfunnsskadelig opptatt av å være såkalt "politisk korrekte". I steden for å diskutere det konkrete problem, går de heller i strupen på personen som våger å ta opp det konkrete samfunnsproblem.

Slik "bidrar" de til at det konkrete problem blir underkommunisert.
Et destruktivt fokus rettes gjerne heller på om den politisk "korrekte" terminologi benyttes.
Dermed blir reelle problemer gjerne liggende udiskutert/uløst, og til skade for de mange idivider det uløste problem går ut over, - i dette tilfelle de voldtatte kvinner.
Her har du den radikale venstreside - inkl. AP, SV og partiet Rødt - i et nøtteskall.

Ettersom du bruker fire linjer på å beskrive hva den radikale høyreside, og fire ganger så mange på hva den radikale venstreside bidrar med når det gjelder å ødelegge debatten, sier det vel litt om hvor dine sympatier ligger.

En av de mange generaliseringene som i alle fall ikke bringer debatten videre, er å slå sammen Ap, SV og Rødt til en stor "radikal venstreside". Dette stemmer jo ikke med den realpolitiske virkeligheten.

Men - ser man rødt, så ser man rødt.

Hvis tilogmed Arbeiderpartiet tilhører den "radikale" venstresida, kan kanskje Jarle forklare hvilke deler av venstresida som ikke er radikal?

Du har sikkert rett i at de fleste eksemplene du nevner, kunne vi ha funnet alternative og bedre løsninger på.

Pensjonsforliket er komplisert. Du viser til et enkelt regnestykke. Er alle sider tatt med, f.eks. endringer i skattereglene? Andre goder som blir gitt som kompensasjon?

Stortingspolitikernes pensjonsordning ser fet ut, ja visst. Men det store problemet er jo at de fleste av oss andre også tar ut altfor fete pensjoner. Og de pensjonene er vel heller ikke alltid like velfortjente.

6-timersdagen håper jeg er skrinlagt for godt. Vi arbeider for lite som vi gjør, produserer for lite pr. hode. Det er et regnestykke som ikke går opp.

Ditt bruk av ordet "damene" om to av våre statsråder er etter min mening nedlatende, og sier noe om et kvinnesyn jeg trodde vi hadde vokst fra.

Når ble det norske samfunnet egalitært?

Marius Møllersen er kanskje bevisst når han ikke er helt stødig i sin gramatikk?

Jeg skriver ikke og mener selvsagt heller ikke at
AP tilhører den radikale venstreside!

Jeg skrev følgende:
"Her har du den radikale venstreside i et nøtteskall - inkl. AP, SV og partiet Rødt".
Det skrives ikke at AP tilhører den radikale venstreside, men
SV og AP inkluderes - i den kontekst som tas opp - sammen med den radikale venstreside

Repetisjon for Møllersen, som bevisst gjør seg selv til en med "lesevansker":
Jeg skriver ikke at AP tilhører den radikale venstreside.

Tross mine mange forsøk på å "myrde" mytene som er skapt i kristendommens navn, må jeg også tilføye at svært mye av vår litteratur, musikk og annen kulur er skapt i kristendommes navn av kristenheten og kristne mennesker.

Filosofien har sine begrensninger, men klarsynthet og logikk er langt fra tilstrekkelig til å forstå menneskene og den verden vi lever i. Bevisstheten har ingen begrensninger slik språket har, og bortenfor ordene, er vi over i religionenes verden.

Det som gir religionene sin største skjønnhet og skaperkraft, er de har gitt menneskene en sjel, uten hensyn til hvem man er, uten hensyn til intelligens og følelsesliv. Et menneske kan være stygt eller vakkert, rikt eller fattig, det har ingenting å si. Sjelen er skyggen av menneskerespekten, Gudsmerket i hver kropp.

Gleder meg til å få høre hvor Erling Pedersen oppfatter at en annens sympatier ligger
på bakgrunn av at jeg "desverre" har brukt noen færre linjer på å beskrive hvordan den radikale høyreside ødelegger debatten.

Med Pedersens fokus på det uvesentlige som ikke har noe å gjøre med temaet/problemet som diskuteres, plasserer han seg selv i kategorien "Problem2" (definert i mitt innlegg):

Her beskriver jeg hvordan den radikale ventresidens utenomsaklige fokus ødelegger for en debatt om et konkret problem.

Men "desverre" - i forhold til Erling Pedersens "fokus",
brukte jeg altså ikke like mange linjer på å beskrive hvordan den radikale høyresiden også ødelegger for den konkrete debatt hvor man ikke våger å kalle en spade for en spade.

Må si meg enig med Blokhus her. Og samtidig understreke at jeg er av den oppfatning at det er menneskene som tilroper seg religion og religionshandlinger som kan misbruke og forvrenge dets opprinnelige budskap (entall og flertall). Derfor blir det samtidig for ensartet og for enkelt å legge all skyld på religion alene for menneskers dårskap (og for den del ondskap).

Jeg gidder ikke å bruke tid på norskopplæring av en voksen mann som ikke en gang vet hva gramatikker.

Det er ingen tvil om at du faktisk skrev at Ap er en del av den radikale venstresida. Nå ser det ut til at du ikke mente det du skrev -enda godt.

Kanskje dette blir tydeligere ved et lite konstruert eksempel:

"Her har du de rabiate terroristene -inkludert Hamas, Hezbollah og Mor Teresa- i et nøtteskall."

Jeg tolket det på omtrent samme måte. Dvs. at også Frp ble innkludert som høyreradikale, noe de slett ikke er (om ikke alle, så i hvert fall de fleste høyreradikale innen Frp ble sparket ut og dannet siden Demokratene. Med Vidar Kleppe som best kjente eksempel).

"Her har du den radikale venstreside - inkl. AP, SV og partiet Rødt - i et nøtteskall."

Kanskje en liten omskrivning hadde vært på sin plass? "Her har du en av sidene ved den radikale venstresiden - hvis side også innebefatter Ap, SV og partiet Rødt." Da blir det klarere at Ap, SV og Rødt ikke nødvendigvis er en del av den radikale venstresiden. Og dette viser igjen, noe som gjelder oss alle, hvordan formuleringer kan slå ut.