I Eurabia-forestillingene møter vi en fantasi om at muslimer har en storstilt, konkret plan for verdensherredømme i løpet av noen få årtier. Denne planen har forskjellige ledd - et av dem skal
være en planmessig innvandring til Europa for å fortrenge den innfødte befolkningen. En annen er et koordinert folkemord på kristne og andre ikke-muslimer i de land der muslimene utgjør
flertallet.
I Eurabia-litteraturen blir påstandene av og til forsøkt dokumentert. Jeg har undersøkt noen av referansene, og fant raskt flere som beviselig var falske. Noen var så unøyaktige at de ikke kan
kontrolleres. Noen referanser var reelle, men irrelevante (og noen var selvfølgelig også ekte og relevante).
Når det gjelder en så alvorlig forestilling som et planlagt folkemord som koordineres over flere kontinenter, en forestilling som er egnet til å fremkalle frykt og sinne, er vi nødt til å kreve
høy presisjon i kildebruken.
Torgeir Salih Holgersen har også helt rett i at bevisbyrden hviler på den som fremmer påstandene. Det holder ikke å slenge ut en eller annen omtrentlig kildehenvisning og påstå at den holder som
bevis så lenge den ikke er motbevist.
Selv om du altså selv har ansvaret for å holde orden på referansene, har jeg likevel gått dine kilder nærmere etter i sømmene.
1) I et tidligere innlegg hevder du at “På OSCE's konferanse i Ungarn i sommer la Introvigne fram sin rapport på problemet knyttet til drap på kristne på
grunn av deres tro. “
Det er feil. Det har ikke vært noen OSCE-konferanse i Ungarn i sommer.
2) Du hevder i flere innlegg at anslagene Introvigne har fremlagt over drepte kristne er OSCEs tall.
Det er feil. Massimo Introvigne har ikke gitt ut disse tallene i noen OSCE-publikasjon. Når han har nevnt dem i konferanser, har han ikke snakket på vegne av OSCE. Når han har skrevet om dem, har
han ikke skrevet på vegne av OSCE. Det er ikke "OSCEs tall".
3) Du hevder i de samme innleggene at Massimo Introvigne snakker på vegne av OSCE.
Det er feil. Massimo Introvigne er "Personal Representative of the OSCE Chairperson-in-Office", altså personlig sekretær, eller rådgiver, til formannen,
som for tiden er Litauens utenriksminister. Introvigne kan ikke uttale seg på vegne av OSCE.
Så hva er riktig?
Det var i sommer en konferanse - Conference on the Christian-Jewish-Muslim interfaith dialogue - i Budapest. Den ble arrangert av Ungarns regjering, som et ledd i at Ungarn hadde
formannskapet i EU. OSCE hadde ingenting med konferansen å gjøre.
På denne konferansen deltok Massimo Introvigne som representant for "Center for Studies of New Religions", et kontaktnett han selv har grunnlagt og er leder for.
Det gir ordene en helt annen tyngde å snakke på vegne av OSCE, Organisasjonen for Samarbeid og Fred i Europa, der 56 land fra Europa, Asia og Nord-Amerika er
medlemmer enn å snakke på vegne av et lite nettverk av likesinnede, hvis kjerne later til å være grunnleggerens private boksamling.
På konferansen la Introvigne visstnok frem tallet på 105.000 drepte kristne i året.
Han kalte dem martyrer, og definerer på sitt nettsted martyr på samme måte som en av sine kilder, "World Christian Trends AD 30 – AD
2200":
.. defined Christian martyrs as «believers in Christ who have lost their lives prematurely, in situation of witnesses, as a result of human hostility». Being «in situation of witnesses», the
authors explained, means that one can become a martyr «consciously or unconsciously». They counted as Christian martyrs those killed because of their status of «Christian believers» ascribed to them
by those who killed them, irrespective of whether they were at the time of their killing «actively proclaiming» the faith.
Det er ikke tvil om at dette er treffende for noen typer forfølgelse av kristne. Kristne i Irak blir uten tvil blitt forfulgt for sin tro. Det finnes eksempler på at folk er skutt på gaten etter å ha nektet å konvertere til islam. Det er heller ikke vanskelig å slutte seg til at bomben i en kirke i Alexandria i Egypt 1. januar må ha ha hatt sammenheng med at de tilstedeværende var kristne. Men
myndighetene i Irak og Egypt forfølger ikke kristne. De store islamske menighetene i begge landene tar også skarp avstand fra angrep på kristne.
Men blir ofre i borgerkrigen i Sudan drept for sin tro? Sør-Sudan har ført en frigjøringskrig mot Nord-Sudan som nylig ble kronet med grunnleggelsen av en ny stat. De er muslimer i nord og kristne
i sør. Men er dette først og fremst en religionskrig? Jeg synes det blir søkt å si at muslimer døde i krigen fordi de var muslimer og kristne fordi de var kristne.
Det samme synes jeg om Nigeria. Det har vært grove overgrep både mot kristne og muslimer. Er religion hovedgrunnen til at de blir drept, eller er dette
snarere et utslag av Afrikas stammemotsetninger?
Er mordene i de forskjellige landene ledd i en koordinert plan fra en eller annen sentral overkommando om å fordrive eller utrydde kristne? Det finnes det ingen indisier på. Men slik du slenger ut
dine unøyaktige og tildels feilaktige påstander, kan det virke som hensikten er nettopp å skape dette inntrykket.