I Iran blir homofile henrettet, selv om utøvd seksualitet er begått i all frivillighet. Selv om straff - etter lovteksten-skal gis som følge av"fysisk aktivitet" - hender det at dommere ser bort fra den pålagte bevisbyrden, og likevel idømmer straff, eks. pisking eller henrettelse- Det har hendt at dommere har sagt : " jeg VET at dere har begått denne handlingen--så dere dømmes til-----" Menn som kysser hverandre- med lyst!, idømmes 60 piskeslag. Så er det ulike grader av forseelser alt etter event. gjentagelse av den straffbare handlingen, eller forseelsens karakter. Mange- mange homofile og transpersoner er blitt henrettet i Iran siden 1979. SVÆRT MANGE ! Å være homofil i Iran i dag, er et hinderløp. Myndighetene raider mistenkelige selskaper, og fengsler folk de mistenker for "usedeligheter." De sporer opp kontaktsøkende menn og kvinner på internett- og bruker lokkeduer for å ta folk på fersk gjerning. Noe annet jeg bør nevne, er at Iran nærmest har verdensrekord i å utføre kjønnskorrigerende operasjoner. En kirurg i Teheran har utført mellom 600 og 900 slike operasjoner ( og tjent seg styrtrik )- MEN det er bare det at 45% av disse var alminnelige homofile--Og ikke transseksuelle !!! Årsaken ligger i Myndighetenes holdning til homofile-eksempelvis feminine menn, som ofte ses på som en slags "kvinner" som må hjelpes på rett vei. Så for å slippe hets og diskriminering lar mange seg operere. Men diskrimineringen fortsetter- selv om de aktuelle personer har papirer med ny identitet. Å få jobb blir nærmest en umulighet, og mange havner som prostituerte. ( Transseksuelle fra andre muslimske land drar "ofte" til Iran for å la seg operere.)Bevisste og kunnskapsrike iranske homofile unngår selvsagt denne fallgruben--men stakkars de ressursfattige !

Skylder å gjøre oppmerksom på at jeg som homofil kjenner/ og har kjent iranske homofile flyktninger i ulike land, også Norge, helt siden 1981.

Så da kan vi ønske Salmon Rushdie velkommen til Norge, til Oslo. Han lengter sikkert etter et sted hvor han kan føle seg trygg.

Om vi kan tilby ham æresbolig, en slik som ble religionshetseren Øverland til del, er vel noe tvilsomt. Det er liksom et annet klima nå.

Nå forstår jeg at enhver muslim som ikke er snill, god og tilgivende, den er ikke ordenlig muslim. Men jamen så jeg en annen nordmenn som fryktet for seg og sine under karikaturstriden. Ikke dårlig av et mindretall på 3 % å få stilt en nordmann i gapestokken med utenriksministeren som eksekutør. Islam er blitt politikk.

PS: Holgersen - jeg tror ikke du er objektiv i den debatten du har fremmet.

Hvis du har trodd at jeg har en agenda med å forsvare alle undertrykkende regimer i den muslimske verden, eller hevde at utenlandske imperialistmakter står bak alle slike, har du misforstått. Det som derimot er mitt poeng, er at det er et typisk utslag av islamofobisk argumentasjonsteknikk å trekke fram eksempler på undertrykkelse eller umenneskelig behandling av eller i muslimske land som beviser på at islam representerer en særlig ond religion, mens samme typen undertrykkelse eller umenneskelig behandling utført av eller i et ikke-muslimsk land ikke tilsvarende forklares med "den iboende ondskapen" i den dominerende religionen i disse landene. Det er dette konsistente fraværet av konsistens i kritikken av ett og samme fenomen i ulike land, religioner og folkegrupper, som er det definerende kjennetegnet på at vi har å gjøre med en rasistisk ideologi, og ikke saklig religions- eller ideologikritikk.

For all del, gjerne, men det ville være en ny praksis å gi en slik bolig til en forfatter som ikke er norsk statsborger. Jeg er heller ingen litteraturkjenner og er dermed også ute av stand til å vurdere om Rushdies bøker er av en sånn litterær kvalitet at han på det grunnlaget har gjort seg fortjent til en slik utmerkelse. Jeg har ikke forstått det sånn at det var "Kristendommen den tiende landeplage" som var grunnlaget for å innvilge han kunstnerbolig. Øverland er vel så kjent for andre litterære verk. Jeg har aldri hørt om Rushdie som forfatter i andre sammenhenger enn dødstruslene mot han som følge av "Sataniske Vers", men altså, med stort forbehold om at jeg på ingen måte er noen litteraturkjenner.

Som et apropos til attentatet mot Nygård, jeg har forstått det slik at det fra overordnet muslimsk hold ble utstedt en fatwa, en dødsdom mot Rushdie og hans "medsammensvorne", som demed ble frie vilt for den fortjente hevn som skulle komme.

Er det fra den samme overordnede instans at Islamsk Råd Norge venter på beskjed om hvordan deres råd til menigheten vedr. homofile skal lyde ?

Jeg er enig i din beskrivelse og tolkning av hva islamofobi er. Det jeg ikke er enig i er den definisjonen som Wikipaedia innleder med. Jeg mener at du har holdt tann for tunge i en tvers gjennom saklig og og ovebevisende analyse...

I kommentar nr. 182 skriver Holgersen dette: "Det som derimot er mitt poeng, er at det er et typisk utslag av islamofobisk argumentasjonsteknikk å trekke fram eksempler på undertrykkelse eller umenneskelig behandling av eller i muslimske land som beviser på at islam representerer en særlig ond religion, mens samme typen undertrykkelse eller umenneskelig behandling utført av eller i et ikke-muslimsk land ikke tilsvarende forklares med "den iboende ondskapen" i den dominerende religionen i disse landene."

Her har jeg et spørsmål: Hva hvis det fenomenet du Holgersen mener med "samme type undertrykkelse" IKKE finnes her i Norge, er det da likevel islamofobi å kritisere det?

Et eksempel: kjønnslemlestelse.

Eller kan vi krititisere denne praksisen uten å bli kalt ismamofobe?

Et annet eksempel er noe som finnes i det sekulære Norge og muslimske land: straff.

Når myndigheten straffer en person for simpelt tyveri i Norge blir straffen mest sannsynligvis en bot. Etter hva jeg har forstått må man være gjenganger og ha flere forhold på seg for å få fengselstraff. I noen muslimske land kan en person som blir dømt for simpelt tyveri risikere amputasjon.

Er det islamofobi å kritisere dette?

For å gjøre det enkelt for alle oss som ikke har fått med seg Holgersens avklaring om hva islamofobi er, håper jeg han kan komme med konkrete enksempler på hva som er islamofobi og hva som ikke er det. Jeg tror jeg trenger den avgrensingen i alle fall, jamfør mine spørsmål ovenfor.

Enig

En fatwa er en begrunna uttalelse fra en som regnes som muslimsk lærd. Fatwaen om at det skulle være tillatt å drepe Rushdie kom fra Ayatollah Khomeini. Islams Råd i Norge har sjølsagt aldri støtta denne.

Norges innblanding i Midtøstenkonfliktene har vært en katastrofe fra dag 1.

Du skal sjølsagt fordømme denne praksisen. Men du opptrer islamofobt, kanskje mer på grunn av uvitenhet enn på grunn av ond vilje, om du hevder at denne praksisen er et uttrykk for islam. Dette er en geografisk avgrensa tradisjon, primært i Øst-Afrika og Sahelregionen, som er mye eldre enn islam og som finns i noen muslimske samfunn, såvel som i noen ikke-muslimske. Det store flertallet av verdens muslimer lever i samfunn hvor denne tradisjonen aldri har eksistert.

Holgersen,

det er 4 lovskoler i islam. Alle undervises på al-Azhar universitetet i Egypt, sunni islams viktigste lærested.

Ingen av de 4 lovskolene har forbud mot omskjæring av kvinner. Det blir også praktisert i Egypt, men ved et betydelig mildere inngrep som stort sett utføres på sykeus. Nøyaktig hva det går ut på vet jeg ikke nøyaktig. Husker at det ble nevnt av Unni Wikan en gang.

En hvilken som helst iman eller mullah kan utstede en fatwa med døds dom - eller mot dødsdom.

Det beste eksemplet var vel den italienske stormufti, Palazzi, som jo stod fullstendig på Israels side i Palestinakonflikten. Islam har ingen "overordnet" instans med global bindende domsavsigelse slik den katolske kirke har. Innenfor Islam gjelder samme ordning som for jødene; enhver følger den rabbi, iman eller mufti vedkommende selv velger å følge.

Den norske kirke er verken fugl eller fisk, som jeg ikke tar på alvor. Hva som er "korrekt" kristendom kan ikke avgøres ved politisk flertall. Gud har gitt oss fri vilje til selv å ta våre avgørelser og selv ta eventuelle konskvenser. Gud har ikke overlatt noe menneske å ta avgjørelser på vegne av andre.

Religion er Tro. Ingen stat kan avgøre eller bestemme hva som er den "rette tro". Sånn sett er Norge like mye en "Gudestat" som Iran er det. Statskirken har spilt fallit og bør avskaffes.

Nei, igjen, det er ikke islamofobi å kritisere strenge og umenneskelige straffer. Islamofobien kommer derimot til uttrykk dersom du søker å skape en framstilling av at landene med de aller mest barbariske straffene i den muslimske verden er de som representerer det sanne islam i den hensikt å skape et mest mulig negativt bilde av islam, altså på feilaktige premisser. Særlig tydelig blir dette dersom du unnlater å fordømme tilsvarende strenge straffer i ikke-muslimske land.

Hva som skal til for å bli idømt amputasjon i Saudi-Arabia kjenner jeg ikke til i detalj, ei heller omfanget av praksisen der. Jeg er heller ikke helt sikker på om det kan finnes andre land som også har dette i sin straffelovspraksis, men i så fall får du opplyse meg om det, for jeg har ikke hørt om det. Uansett gjenstår det at det store flertallet av muslimske land ikke praktiserer amputasjon. De aller fleste muslimske land straffer tyveri med fengsel. Igjen, jeg er ikke sikker, men jeg har aldri hørt om at noen muslimske land kan idømme livsvarig fengsel for simpelt tyveri eller sjekksvindel. Så langt jeg kjenner til er det kun USA som idømmer den formen for umenneskelig streng straff.

Omskjæring av kvinner har ingenting med Islam å gjøre og er heller ikke omtalt i Koranen. Her dreier det seg om kulturbarbarisme - ingenting annet.

USA som stat praktiserer ikke sivil dødsstraff. Det er noe som praktiseres av enkelte stater i USA.

Egypt er en del av det østafrikanske området som praktiserer kvinnelig omskjæring. Islam har et generelt forbud mot å skade kroppen og ellers i verden tolker muslimer dette som at noe slikt som omskjæring av kvinner åpenbart må være forbudt. Muslimske lærde, såvel som religiøse autoriteter i de ikke-muslimske samfunnene som praktiserer omskjæring, vil i noen tilfeller søke å finne religiøs bekreftelse på sin kulturelle praksis, og slike forsøk skal vi konsekvent bekjempe. En av de måtene vi definitivt ikke bekjemper en slik praksis, er ved å hjelpe slike autoriteter ved å støtte dem i påstanden om at islam godkjenner dette.

Det finns også dødsstraff på føderalt nivå. Timothy McVeigh ble så vidt jeg husker henretta etter en føderal rettssak.

http://no.wikipedia.org/wiki/Steven_Dale_Green