Et politisk alternativ representerer ingen "ny" ideologi. Det dreier seg heller ikke om en komplisert ideologi. I bunn og grunn dreier det seg om det ansvar hver enkelt av oss har overfor oss selv og våre medmennesker. Riktignok har vi et ansvar overfor Staten, men det er samtidig VI SELV som er ansvarlig for HVA SLAGS stat vi har.
Verden rundt oss snakker åpent om behovet for en ny verdensordning - og det skjer i storpolitiske fora, som FN og EU. Spørsmålet er om denne nye verdensordning skal bygges på en livsfilosofi som bringer en sunn livsstil for samfunn og enkeltindivider, eller om den nye verdensordning fortsatt skal bygge på en filosofi med moraloppløsning, uten normer, verdier eller grenser og hvor det rene pølsevev serveres som korrekte politiske løsninger. Det er opp til hver enkelt av oss å gi klare meldinger til det etablerte politiske apparat om at vi forventer noe mer enn uforståelig abrakadabra, uansett hvilket politisk parti eller bevegelse vi måtte bekjenne oss til.
Galskapen startet med "Fornuftdyrkelsen"s apostel, Voltaire (1694 - 1778), som lærte at verdens frelse kommer fra menneskets eget opplyste intellekt uten impulser utenfra.
Jean Jacques Rousseau (1712 - 1778) satte naturen og den "verdinøytrale" humanisme og det like verdinøytrale syn på religion i høysetet. Derved ble alt som heter moral forkastet. Han hevdet at all menneskelig ondskap skyldes samfunnet og de kristne moralverdier. Han var ikke istand til å forstå at ondskapen skyldes mennesket selv og moralens fullstendige fravær. Så fikk vi se, da, hva den norske "Verdikommisjonen" fikk til av fri tankeutveksling
Den totalitære stat, hvor innbyggerne frivillig underkaster seg statens vilje i ett og alt, beskrives i "Contrat Social" (1762) og prinsippene for det kunnskapsløse skolesystem, som Norge idag fullt ut bekjenner seg til, beskrives i "Emile ou de l'education" (1762).
Rousseau insisterte på at Staten skulle ha fullstendig kontroll med oppdragelsen av alle barn. Derfor måtte kjernefamilien oppløses, slektfølelsen svekkes ved at "alle avlet barn med alle". Familien måtte miste sin rolle som oppdrager og erfaringskilde. Målet var gjennom pedagogene å skape en ny mennesketype. Endel av resultatet kunne observeres nå sist i forbindelse med 17-mai feiringene ved avslutningen av 12 års opphold i Statens lære- og oppdrageranstalt, "Den norske skole"; Et hav av sanseløst beruset ungdm i fri utfoldelse med påfølgende møljesex i et eller annet ferieparadis.
Privat var Rousseau så besatt av forfengelighetens ondskap at det var på grensen til galskap. Hans seksualliv var en sammenhengende promiskuøs orgie av perversiteter, og han avlet 5 barn. Samtlige ble umiddelbart etter fødselen anonymt overlatt til det statlige barnehjem "Hopital des Enfantes-trouves". Deres videre skjebne er ukjent. Sannsynligvis døde de alle sammen i løpet av sine første tre-fire leveår. Sånn var han, den store helten til vårt tidligere barneombud Trond-Viggo og våre moderne barnepsykologer og førskolelærere.
Voltaire var med på å gjøre den franske revolusjon mulig, men Rousseau forrådte hver eneste frihetstanke, og bærer alene det moralske ansvar for det galskapens slakteri som fulgte, under ledelse av Robespierre - psykopaten som var så glad i appelsiner. Er det den slags vi holder opp som forbilder?
Men ikke nok med det;
Rousseau skrev et forslag til Korsikas grunnlov, hvor det blant annet står: "Jeg gir meg selv, kropp, eiendom, vilje og alle mine krefter til Staten, og overdrar eiendomsretten over meg og alle som er avhengige av meg - til den". Denne delen av Roussuaus ideer er til fulle praktisert av samtlige "sosialistiske" regimer, eller som i Norge; ideene er på full fart inn blant "venstresosialistene" - arbeiderklassens sanne svikere og forrædere. Pol Pot innførte like godt hele greia som grunnlov for Kambodsja!
Pol Pot ble utdannet i Paris. Rousseau og Jean Paul Sartre var hans store forbilder, og Sartre er den nye litterære Guru for venstrerradikale i Norge. Det var på deres idegrunnlag Pol Pots redselstyre i Kambodsja ble tuftet, og som kostet nær inn på 1 million mennesker livet i en statlig galskap som minner uhyggelig om det som skjedde i kjølvannet av den franske revolusjon, og hvor Rousseau hadde vært den fremste filosof og arkitekt for den galskapen og ondskapen som fulgte.
Pol Pots massakrer ble stilltiende godkjent av FN, på samme måte som Milosevic's folkemord på de bosniske muslimer blir akseptert uten at en eneste sosialist i hele Europa protesterer. Deretter datte han satt i gang med Kosovoalbanerne. Her i landet bekymrer man seg over at de undertrykte samler inn penger til våpen, mens det knapt ble reist en røst mot Milosevic. Ja, galskapen var kommet så langt at iflg. Den nye "Romakonvensjonen", så måtte man først innhente Milosevic's tillatelse før man gikk til arrestasjon, mens jødiske "settlere" automatisk ble stemplet som krigsforbrytere, på lik linje med Hitler, Stalin, Mao, Pol Pot og altså "Milo"!
Pol Pot selv bare innrømmet at han gjorde to feil sist han hadde makten; Han drepte ikke mange nok og fort nok. Til sist fortalte han ganske åpnelyst at hans nye dødslister talte to millioner navn, og alle venstresosialister i Norge gledet seg til ny jul i Phnom Penh og "Den nye tid". Dessverre så døde jo den store helten deres ganske av seg selv.
Kirkeforfallet er mulig kun fordi vi har biskoper som svever i åndelig vakuum, uten kontakt verken med Gud eller mennesker. Ikke en eneste venstresosialist eller Kirkens presteskap løftet røsten til protest mot Pol Pot da han herjet som verst, og ingen av dem hadde ett ord til protest, når han så med deres hjelp nok en gang satte igang myrderiene. Sist kunne ikke engang selv FN-soldatene ikke føle seg trygge. Den norske pressen var kun opptatt av deres seksualliv. Vi skal aldri glemme at Pol Pot gjennomførte myrderiene under FN's beskyttelse, som Kambodsjas "lovlige" regjeringssjef.
Galskapen nådde sitt høydepunkt da NTB sendte ut en artikkel av Flemming Ytzen. Artikkelen ble offentliggjort over en helside i Bergensavisen, den 23. mai 1993 med overskriften "FN-soldater sprer uhygge". Bl.a. hevdet Ytzen at den bulgarske FN-kontingenten bestod av tidligere straffanger som var tilbudt nedsatt straff mot å tjenestgjøre i Kambodsja. Bergensavisen hevdet videre i artikkelen at tilstedeværelsen av FN-soldatene har medført "tallrike overgrep, voldtektsforsøk og trafikkulykker, foruten en total forverring av den kambodsjanske økonomien". Med andre ord; det er FN-soldatene, som iflg. denne ondskapens disippel er de skyldige i Kambodsja, ikke Pol Pot og hans Khmer Rouge.
Selvfølgelig visste både NTB og Bergensavisen bedre. Hvorfor lot de slike fabrikkerte røverhistorier komme på trykk? Vi var vitne til første ledd i en kampanje, som etterhvert skulle fremstille Khmer Rouge som en organisasjon som skal "frigjøre" Kambodsja fra "bestialske" FN-soldater. Da Pol Pot døde, og tingene roet seg i Kambodsja, fant man på dette med at de stakkars araberne måtte reddes fra jødenes forferdelige krigsforbrytelser. Joda, proporsjonene er på plass, men de er riv ruskende gale!
Nå dreier det seg ikke lenger om journalistikk, men om psykopati. Det går en rød tråd fra Voltaires "humanisme" og Rousseaus barneoppdragelse og statlige skolesystem til Darwins eventyr om evolusjon og filosofisk materialisme og Marx' sosialisme og Gudløshet. Derifra går det en like rett linje fra Nietzches nihilisme og rasering av verdinormene til Stalin, Hitler, Pol Pot og alle de andre venstresosialistheltene.
Ikke tilgi dem, Herre. De vet hva de gjør!