Takk til Erik Gifford som satte Wesenberg og Eriksen på plass. Førstnevnte lirer jo ikke av seg annet enn det rene pølsevev.

Nei, Nisi, jeg har såvisst ingen ambisjoner om å bli noen rikssynser. Jeg har ambisjoner om å fortsette å redigere et botanisk tidsskrift, drive med botanisk feltarbeid, tolke, oversette og spille fele. Blant annet. Men jeg vil gjerne få ha lov til å være en samfunnsborger som deltar i en samfunnsdebatt - selv om jeg ikke har tid til å holde dette tempoet særlig mye lenger. Jeg har tidsfrister som nærmer seg, og må snart bruke tida litt annerledes. Men jeg viul gjerne ha meg frabedt at noen kommer med ufine insinuasjoner ut ifra mitt engasjement, om at jeg skulle ha noen personlig agenda her.

Gifford, jeg ønsker jo nettopp ikke segregerte soner. "Engelske forhold" (om en skal bruke klisjeer, mange briter vil sikkert ha seg frabedt å tjene som slik merkelapp) er ikke det jeg ønsker. Verken globalt eller innen landets grenser. Jeg ønsker én menneskehet (på sikt, det vil ta tid) og i hvert fall her i landet ett samfunn, uten uforsonlighet, uten segregering (det trenger ikke ta tid, fordi vi i stor grad har det allerede - det er bare å forvalte dagens situasjon klokt, og styrke de bra tendensene og svekke de dårlige). Dette samfunnet må helt klart ha et felles, verdslig, sivilt, tolerant verdigrunnlag. Det må være et absolutt krav til alle parter at globale menneskerettigheter og norsk lov skal gjelde uavkortet. Ingen toleranse overfor dem som ikke anerkjenner dette. Alle som eventuelt har religiøse problemer med dette grunnlaget får værsågod se å løse disse problemene i sitt hode eller i alle fall underkaste seg.

Men samtidig kan du jo ikke være uenig i at i det sivilrettslige, dvs. i tvister som ikke innebærer noe lovbrudd, så kan partene, hvis de begge er enige i det, støtte seg til hvilken som helst autoritet de måtte ønske - også en imam, også et shariaråd. Vel å merke hvis begge parter ønsker det. Å gå til en domstol er i det sivilrettslige frivillig - og takk alle gode krefter for det, ellers ville samfunnet vært ulevelig. På hvilken måte borgerne løser sivilrettslige anliggender som ikke går til en domstol, er et privat anliggende. Det er også et viktig prinsipp i en rettsstat. Så din prinsippfasthet på dette området blir ikke annet enn demagogi, det blir et ønske om å regulere noe ingen har noe med å regulere.

Og selvsagt skal det være nulltoleranse overfor ethvert angrep på homofiles rettigheter, eller på noen andre gruppers rettigheter. Og det skal være nulltoleranse overfor enhver antydning til antisemittisme i norske skoler. Vi kan godt slå til mot slike ting med enda mye tyngre labb enn i dag. Pøbler, uansett ideologisk innretning, skal ikke få prege våre gater elelr våre skoler.

I det hele tatt, jeg kommer tilbake til det samme: nulltoleranse overfor enhver som setter andre mennesker i bås. Også overfor muslimer som gjør det. Selvsagt. Men jeg mener at vi kan klare det - og jeg vet at et overveldende flertall også i immigrantmiljøene støtter det.

Jeg er glad, Nisi, for at du også underskriver på at du vil ha det norske samfunnet slik det vokste fram gjennom 60-tallet. La oss strekke det enda litt videre - mange rettigheter var enda ikke vunnet da. Blant annet mange av de homofiles rettigheter. Men i hvert fall, det at du nevner 60-tallet, betyr at du setter pris på avviklingen av det norske teokratiet, at du setter pris på den åpningen av samfunnet som bl.a. Arnulf Øverland bidro til med "Kristendommen, den tiende landeplage".

Selvsagt ser jeg forskjell på steining og verbal trakassering. Jeg ser forskjell på situasjonen i Iran og i Vesten. Men det at samfunnet her i vest er så åpent, sekulært og tolerant, er såvisst ikke kristenhetens fortjeneste. Dagens klima i Vesten er fravristet teokratene helt siden Galileis, Kopernikus' og Giordano Brunos tid. Våre åpne samfunn er gradvis, sakte, over lang tid, blitt framkjempet av fritenkere mot en innbitt motstand fra Hallesby'er og andre mørkemenn. Ja, det er lenge siden norske prester brente folk på bål. Men så har da også en ikke-religiøs offentlighet vært i aktivitet i Vesten i lang tid. Styrkeforholdet har gradvis forskjøvet seg, det sekulære har gradvis vunnet innpass, og det er det som har gjort våre sivile rettigheter mulige, ikke kristenheten. Selvsagt har dette ført til en nyorientering innen kristenheten, de har innsett mulighetene også i den nye situasjonen, de har etterhvert blitt preget av de humanistiske ideene og mange har blitt helhjertete forkjempere for dem. Som jeg har sagt: religion er et språk som mye ulikt kan uttrykes med. Man finner i sin religiøse ballast de elementene og metaforene som understøtter akkurat det man ønsker å uttrykke. Så har også den vestlige kristenhetens fokus endret seg: fra helvetes evige pinsler og fra nidkjær håndheving av Guds bud og Guds straff til kjærlighetsbudskapet. Endringen har vært påtakelig. Men det har ikke vært noen automatikk i det. Norge og Vesten ville ha vært et ganske annerledes ubehagelig sted å være om ikke denne prosessen hadde skjedd.

Jeg vet selvsagt ikke hva som vil skje med islam på sikt. Min påstand er bare at noe vil skje, på den ene eller den andre måten. En frigjøring fra de mest anakronistiske dogmene vil skje der også, slik det skjedde innen kristenheten. Jeg har såpass stor tro på opplysningsimpulsen, på den sivile, sekulære drivkraften i historien at på en eller annen måte vil noe skje. Mye har skjedd allerede. Hvis man er litt ærlig og ikke rendyrker sjablongtenking, må man innse at det er ganskle stor forskjell mellom muslimske land allerede nå. Selv om presset på verdenssamfunnet selvsagt også bidrar til å styrke mange nasjonalistiske og fundamentalistiske tendenser.

Og det aller viktigste er faktisk at menneskers innstilling gjerne blir selvoppfyllende. Stor grad av optimisme på samfunnets vegne har en tendens til å gjøre samfunnet bedre. Stor grad av pessimisme har en tendens til å gjøre samfunnet verre.

Takk, Ivar Garberg, for at du møter forsøk på resonnementer og argumenter med slike treffende, bastante karakteristikker. Jeg ser jo hvor mye krefter og åndskraft du legger ned i å formulere deg presist.

Wesenberg,

jeg vil fortsatt ikke ha noe shariadomstol som skal ta over områder som i dag er underlagt en vanlig norsk rett.

Du bruker som argument at hvis to parter ønsker en shariaordning vil du akseptere det.

Har du tenkt tanken at den ene svake av disse to partene kanskje ikke ønsker en slik ordning, men likevel gir etter for press fra sterkere parter?

Nei, jeg tror det er best med den ordningen vi allerede har.

Som du selv sier. Det er kun norsk lov som skal gjelde i kongeriket.

Hei igjen Erik Gifford,

Jeg kan forsikre deg om at jeg har lave ambisjoner i forhold til rikssynseri. Når det gjelder ovenfra og ned-holdning, så er absolutt ikke det min intensjon. Jeg prøver bare å argumentere og svare så godt jeg kan, og jeg har prøvd å gjøre det i en så trivelig tone jeg kan.

Jeg er enig med deg at utviklingen i utlandet har mye og si på hva som skjer i Norge. Dette gjelder Islam, dette gjelder innvandring, ja - det gjelder vel egentlig det aller meste. At noe påvirker Norge er ikke det samme som at alt som skjer i et naboland, må skje på samme måte i Norge.

Jeg har aldri sagt at Islam vil gjennomgå en utvikling som kristendommen. Islam kommer til å endre seg som alle andre sosiale fenomen. Det er mange former for Islam, og mange trender og moter innen Islam i dag. Deler av Islam kommer til å forandre seg tregt, fordi det er sterke maktstrukturer og konserverende normer i sving. Ikke minst er det en rekke undertrykkende regimer i Midt-Østen som har stor interesse av at konservativ islam står sterkt.

Andre deler av Islam kommer til å endre seg raskt, tror jeg. Hovedsakelig fordi migrasjon, internett og annen global kommunikasjon gjør det vanskelig å leve isolert fra andre tankestrømninger. Så langt synsing. Andre får vurdere om de syns det er troverdig.

Siden du spør etter dokumentasjon, vil jeg anbefale internasjonalle gallups store globale spørreundersøkelse, der de spurte muslimer i 35 land med muslimsk majoritetsbefolkning, pluss i USA og noen Europeiske land, om deres holdninger til en vid rekke spørsmål. Du finner den her. Nå, den er ikke perfekt, men det er en rekke gode faktaopplysninger her. Forfatternes tolkninger er noe ensretta, syns jeg, mot å overbevise et amerikansk publikum om at muslimer er OK. Men dataene er gode, såvidt jeg kan vurdere.

Historisk har mye krigføring og vold blitt gjennomført i Islams navn. Det har også stått for store, relativt tolerante regimer. Akhbar i Inda, mye av det Ottomanske riket, Al-Andalus i dagens Spania frem til ca 1300... Islam, akkurat som de andre store verdensreligionene, har en mangslungen historie, og det er fullt mulig å finne mange forskjellige typer regimer. Dette er ikke for å underslå grusomhetene gjort i Islams navn, men for å argumentere mot at vold og undertrykking er en nødvendig og iboende del av Islam.

Steining og dødsstraff er jeg mot. Det er en rekke undertrykkende regimer, særlig i midt-østen, men også Pakistan, som har noen grusomme lover jeg skulle ønske vi kunne avskaffe. Slik jeg ser det, har dette blir værre de siste 40 årene. Jeg tror nemlig at den politiske konteksten påvirker hvordan Islam praktiseres, og særlig hvordan det knyttes til statsmakt. Forværring av situasjonen i for mange land, er altså nok et eksempel på at Islam ikke er en statisk størrelse.

Undertrykking og forfølgelse av Kristne, for eksempel i Pakistan, er grufullt og sjokkerende. Det er nok et eksempel på at noe er fundamentalt galt i en hel rekke regimer i midt-østen og i Pakistan. Men jeg kan ikke se at det er et argument for at Europa burde behandle sine minoriteter dårligere. Tvert i mot.

Islam endres. For mange av endringene er negative. Heldigvis er flere av endringene positive. Poenget er at både islamkritikerne og de konservative muslimske autoritetene begge tar feil: det er vanskelig å forstå hva som skjer i Islam ved å prøve å fange Islams innerste vesen. Islams endringer er mye mer forståelige hvis de sees i sammenheng med sin samtids historie.

Det optimistiske med denne innfallsvinkelen, er at det burde være fullt mulig å ha ambisjoner om å bidra til Islams endring i retning mer demokrati og mer frihet. Jeg er overbevist om at den beste måten å gjøre dette på, er å etterleve disse idealene til de skinner. Mer demokrati og mer frihet.

"Mer demokrati og mer frihet" Et nøkkelord når det gjelder den utviklingen vi har sett innen kristendommen og også innen islam. Bare i min tid her på jorden har det vert en meget stor utvikling innen kristendommen. Det er faktisk slik at den kristne bevegelsen (Om vi kan kalle den det) i dag fremstår som noe helt annet enn for 70 år siden. Overtroen er vel egentlig det samme, men utviklingen av kristendommens moral har hevet seg veldig. Derfor er det innen dagens kristenhet mennesker som virkelig fortjener stor respekt. Årsaken er selvsagt yttringsfriheten og industrialiseringen som ikke kan fungere med en overbyggning tilpasset et bondesamfunn.

Hva er det vi i dag ser i den arabiske verden? (det er vel her islam er mest utbredt) Vi ser at kravet om yttringsfrihet, sikkerhet og en reell parlamentarisme er et folkekrav. Vi ser også hvordan den moderne kommunikasjon som henger sammen med Internett er tatt i bruk av folkemassene. Etterhvert som dette folkekravet vinner fram, ja da ligger det i sakens natur at det meste vil bli lagt under lupen i en fri, åpen diskusjon slik vi fikk her i landet som et resultat av arbeiderbevegelsens framvekst. Revisjonisme og tilpassning til nye tider er et kjennemerke for de fleste religioner.

Nå på morgenen hørte jeg Erna Solberg uttale seg om islamistene og vårt syn på dem. Hun satte den hets som blir ført mot våre landsmenn i bås med den hets som tidligere (I førkrigstiden) ble ført mot jødene. Min respekt for denne Damen steg med mange grader!

Så verden utvikler eg da på noen områder. Å takk for det!

Jeg har tilbragt store deler av mitt liv utenfor Norges grenser, og i embeds medfør. Dette omfatter praktisk talt samtlige arabiske stater, Iran og Vietnam, India, Pakistan, Pakistan, Sør og Nordamerika og det tidligere Sovjetområde – ikke minst det gamle Jugoslavia.. Dette innebærer en ganske nær kontakt med mennesker av ulik etnisitet, kultur og religion. I en alder av 74 år har jeg kommet til den konklusjon at ”vanlige mennesker” over hele verden er utrolig like. Muslimer, slik jeg omfatter dem, er grunnleggende ikke særlig forskjellig fra folk andre steder. Den som har lest den komplette utgaven av ”Tusen og en natt” kan ikke unngå å oppdage dette. Det var ikke bare profeten som betjente seg av flygende hester.

Det som skiller er de ulike mekanismer som holder de enkelte samfunn sammen. Der skiller de islamske statene seg fra alle andre. Religion er ikke en privatsak, men et offentlig anliggende. De arabiske stater er stort sett ikke annet enn gigantiske privateiendommer, og styres mer eller mindre som despotiske familiebedrfter som ble etablert som streker på kartet av England og Frankrike etter 1917, da det ottomanske rike brøt sammen.

Man kan si hva man vil om Iran, Israels tidligere næmeste allierte under navnet Persia, men stemmerettsalderen for kvinner er 16 år. Galskapen skyldes Khomeiny, som stort sett fant sin inspirasjon i Paris, det samme som Ghaddafi.

Islam er altså etter min oppfatning ikke noe entydig begrep, men består i et mangfold av sekter som er like forskjellige som natt og dag. Det store skillet er mellom sunni og shia.

Problemet med Islam er at det både dreier seg om en suppe av religiøse fantasier og en voldelig draps – og erobringsideologi. Deri ligger også likheten med Kristendommen, idet begge er misjonernde med sverdet i hånden )kfr. Det saudiarabiske nasjonalflagget og teksten

Men jeg oppfatter nordmenn som noe for seg sjøl, både på godt og vondt. I min barndom var vi sterkt plaget av engelske bombefly som slapp bombene sine og som drepte barn i den hensikt å beskytte oss mot Hitler og okkupasjonsmakten. NATOS bombing av Libya er rene søndagsskolen i sammenligning. Vi som overlevde ww2 – særlig på Balkan - vet hva krig er.

Virkelig hat har jeg bare sett ett sted; i det gamle Jugoslavia, som ikke var annet enn en gigantisk multietnisk og religiøs trykkoker

De siste innleggene fra LLE og ØAH er inne på mye viktig.

Til om og hvordan ting endrer seg: Hva slags ideer den unge generasjon henter inspirasjon fra, varierer. Dessverre har vi i den senere tid sett at nasjonalistiske, isolasjonistiske, dogmatisk religiøse ideer har inspirert altfor mange, både i den islamske verden og i Vesten. Uttrykkene har vært ulike, noe som har å gjøre med egenskapene til disse samfunnene, og folks konkrete erfaringer. Her i Vesten blir vi for en stor del reddet av at så mange, også de som inderlig hater - hater medborgere som ikke er som dem, hater myndigheter, hater naboen, hater ungdommen nåtildags, hater gamlinger, hater snobbete byfolk, hater bondeknøler - også disse har sansen for det gode liv, for makelighet, for å heller sitte foran TVden eller nippe til et glass på stgranda enn å begi seg ut på en sjansebetont realisering av sin surmuling. Det blir enklest å slippe ut damp ved å hate verbalt. Og takk og pris for det.

I mange andre land har man ikke dette gode, behagelige livet som lokker og holder en igjen. Pluss selvsagt at folk er mye mer vant til å oppleve kaos og maktbruk rundt seg. Folks erfaringer påvirker folks valg.

Men det er virkelig spennende å observere den arabiske oppvåkningen, revolusjonene i Egypt og Tunis og tilløpene til mer eller mindre vellykkete opprør i mange andre arabiske land. Faktisk er det ganske påfallende at store deler av ungdommen der henter inspirasjon fra demokratiske, pluralistiske, sekulære, moderne ideer. Det er ekstremt oppløftende. I den grad mer markant religiøse krefter har markert seg, har de også artikluert et ønske om demokrati og pluralisme. Det har gjort inntrykk å se koptere og muslimer side om side i Kairo, mens de uttrykker de samme drømmer. Selvsagt kan momentet tapes, prosessene kan kjøre seg fast, slitasje kan tilta og reaksjonen kan komme på banen. Politiske prosesser tar uransakelige veier. Men det er lov å håpe. Og jeg er helt enig med ELL: jo bedre, jo mer inkluderende, jo mer inspirerende vi kan gjøre våre samfunn, desto lettere vil de kunne virke som inspirasjonskilde for andre rundt om i verden.

Og bare for å si det - jeg underskriver omtrent alt du også sier i det siste innlegget, IG. Enten du liker det eller ikke. Selv om jeg farer med pølsevev.

som sagt, vi nordmenn er noe for oss sjøl.

Mitt poeng (og alle andres som har uttalt seg om dette, såvidt jeg kan se) er jo nettopp at eventuelle shariaråd vanskelig kan nektes på det sivilrettslige område som ikke reguleres av norsk lov, og der norsk rett ikke kobles inn.

Som sagt: i det sivilrettslige er partene frie til å ta saken inn for en domstol eller ikke, i og med at det offentlige ikke reiser sak. I tilfelle de ikke henvender seg til en domstol, mener i dag samfunnet ingenting om hvordan de ordner sitt mellomværende og hvilke eventuelle autoriteter de velger å kontakte i den forbindelse. Slik er det, og slik har det alltid vært. Dermed syns jeg du bommer noe med argumentasjonen. Det er ikke snakk om å erstatte norsk lov med noe annet.

Men du har selvsagt et stort poeng hva gjelder partenes frihet. Muligheten for å la seg presse til å gjøre valg man egentlig ikke ønsker, er selvsagt tilstede. Men det gjelder også muligheten for å la seg presse til å ikke reise sivilt søksmål gjennom en norsk domstol. I slike situasjoner kan selve presset være grunnlag for straffesak. (Jeg er ikke jurist, her er jeg selvsagt villig til å lytte til folk som kan jus bedre enn meg ...) Og det avgjørende er et samfunnsmessig støtteapparat som kan fange opp slikt, som den svake part kan henvende seg til og få hjelp. Slike støtteapparater eksisterer, og de bør selvsagt bygges ut i langt større grad.

Ivar Garberg,

Interessant lesning! Med det utgangspunktet du skisserer blir også kritikk av konkrete deler av Islam så mye mer effektivt - fordi det åpner for endring. Å peke Islams interne mangfold er ikke et forsøk på å kneble religionskritikk, det kan presisere og forbedre en slik religionskritikk. Slik ser ihvertfall jeg det. Takk for innlegget!

Sharia

Wesenberg, i denne saken synes jeg du er litt inkonsekvent da du faktisk argumenterer mot eget standpunkt.

Et sted sier du at sekularisering og likebehandling er målet for så å omfavne sharia som er stikk i strid med nettopp dette.

Sharia er et religiøst råd eller domstol. Dette ledes av religiøse ledere som dermed får mer makt i sin gruppe. Dette er jo stikk i strid med sekulære idealer.

Likebehandling mellom menn og kvinner er mer enn tvilsomt i sharia. Der har menn større rettigheter enn kvinner nettopp på sivilrettslige områder som du er tilhenger av. Dette problemet har jeg drøftet med muslimske venner allerede for mange år siden da Erna Solberg luftet denne ideen første gang. Da fikk jeg høre at spesielt under fordeling av arv var det en del muslimer som ønsket å bruke sharia lover. I disse lovene vil da en kvinne få mindre arv enn en mann fordi hun er kvinne. Dette er jo i strid med det likhetsidealet du forfekter et annet sted, så igjen argumenterer du mot deg selv.

For å gjøre historien kort så var mine sekulære muslimske venner ikke tilhenger av dette. De hadde mer tillit til norsk rettsvesen.

Jeg er ofte i England og har merket meg at det har vært en uheldig utvikling med shariadomstolene der. Britiske myndigheter ga opprinnelig tillatelse til 4 slike domstoler som en prøve. Men gir man noen lillefingeren kan man jo som kjent risikere å miste hele armen. Nå er det visstnok 70 slike domstoler som opererer i UK delvis utenfor myndighetenes kontroll. Og det har også vært noen klager i forbindelse med disse nettopp fordi noen har følt seg presset.

Jeg sier fortsatt et klart og konsekvent nei til sharia.

Hets mot jøder er fortsatt tillatt, ja politisk anbefalt av regjeringsmedlemmer i Norge. "Boykott israelske varer !" Det en generell hets mot jøder. Ikke mot sionister som med en antikvert bok i hånden mener å ha en guddommelig rett til å okkupere fremmed jord.

Jeg har ikke har hetset muslimer. Men jeg tillater meg å si hva jeg mener om de som tviholder på retningslinjer fra gamle tradisjoner og en antikvert bok, der resultatet er i strid med norsk lov og generelle menneskerettigheter.

At mange ikke-religiøse synes noen guddommelige oppskrifter er bedre enn andre, må vi visstnok leve med.

Renhet idealet er i seg selv en fantasi, som ikke engang er en utopi, men en vederstyggelig NAZI fantasi.

Vi må ikke akademisere dette til det ugjenkjennelige heller, vi ser grunnlaget til den etnisk upåvirkede menneskeligheten, ved å se på barns oppførsel mot hverandre, fra de begynner å respondere på hverandres signaler og kommunikasjoner, og fremovergjennom oppveksten. Vi ser INGEN uoverensstemmelser som handler om hudfarve,

etnisk tilhørighet, religion eller at det er på annet grunnlag ytret noen differanse i menneskeverdighet, eller annen overstemmeleser, utover de som er vanlige hos barn. Slike grupper av barn av forskjellig kulør som leker i fred og fordragelighet, er noe av det fineste jeg ser i livet. DA kommer et klart bilde av hva livet handler om, til overflaten i klart, dybde relieff, som et dypt fjellandskap, i tindrende klar luft, der hver en dybdekontur, kommer klart tegnet, frem på netthinnen. Likedan viser her seg meningen med sameksistensen mellom folkegruppene, og livet. Livsgleden i hverandres selskap

Men så begynner de voksnes påvirkning, slik de har gjort i generasjoner, å legge inn kiler her, religion, vår måte å oppføre oss, på er pr, definisjon bedre en deres, skal de komme hjem til oss så må de gjøre slik, og ikke slik. Rangeringen i menneskeverdet, er igang. Disse forskjellene, vil etter hvert øke på, de mere forskjellene mellom gruppenes religion forskjeller og kultur forskjeller blir sterkere, glir venneforhold fra hverandre, og tilslutt sitter man kanskje i hver sin leir og skumler mot hverandre. Men der er allerede bygget en vennskaps bro i barndommen da, som er fundament for en videre samfunnsbygging mellom kommende generasjoner.

Det er denne skjøre balansegangen man forrykker, ved å ta for mange flyktinger/innvandrere inn i et lite land som Norge, over for kort tid. Generasjon uoverensstemmelsene får ikke tid til å roe seg, før nye blir pøst på, også har en bare forflyttet et problem hit til landet, for de det var så synd i dem der de var. Dette er det jeg mener med missforstått snillisme.

Denne assimileringen/ akklimatiseringen som her MÅ foregå, for å få et helt folk, må få lov å fungere i det små, ikke i store by sammenstimlinger som Oslo og andre store byer, da får en sike eksplosjoner som en fikk nå, men sabotasje aksjoner og meningsløse drap. Enkelt personer som starter slike aksjoner er verst å oppdage, og grupperinger, som er enn mere slagkraftige maskin, men lettere å oppdage i organisering fasen. Hvis ikke innvandrings raten nå, øyeblikkelig tilpasses bedre Norske nasjonale forhold, så går det X antall år, og noe lignende kan skje igjen. Og ingen kan komme å si at det ikke var nok av advarsler på forhånd, denne gangen også, men som ble blåst til sides.

Nå har jeg prøvd å line opp mennesket i grove trekk, fra barnsben, bygging av fordommer, grunnene til disse fordommene, og resultatet så vi alle. Nå står det igjen å forebygge en ny tragedie. Og ikke minst fortsette brobyggingen mellom den Norskettede majoritet, og de menneskene vi har tatt på oss ansvaret for.

Jeg syns Sharia er en vederstggelighet, men som Wesenberg påpeker så er det avtalefrihet i Norge.

Det er også et annet interessant punkt innenfor ekteskapslovgivmingen i islamsk jus som jo aksepterer flerkoneri og tidsbegrensede ekteskap, f.eks. en time eller noen dager. En passende medgift avtales skriftlig. Derfor finnes ikke prostitusjon innenfor Islam.

Dersom avtalefrihet (les samboerkontrakt) på denne måten praktiseres i Norge, kan prostitusjon legaliseres under et annet navn; samboerskap. Norsk lovgiving forbyr lerkoneri, men samboerskap med flere er fullt lovlig.

For å være infam vil jeg hevde at dette ikke skiller seg særlig ut fra en rekke ekteskap både her i landet og andre vestlige land.

Det er ikke bare Guds veier som er uransakelige....

Gunnar: "Nå har jeg prøvd å line opp mennesket i grove trekk, fra barnsben, bygging av fordommer, grunnene til disse fordommene, og resultatet så vi alle. Nå står det igjen å forebygge en ny tragedie. Og ikke minst fortsette brobyggingen mellom den Norskettede majoritet, og de menneskene vi har tatt på oss ansvaret for."

Personlig tar jeg ikke ansvar for andre enn meg selv og min familie. Jeg bygger heller ingen broer over "Troubled waters". Jeg blander meg ikke bort i hvordan andre mennesker innretter sine liv.

Jeg er ingens vokter og ingen skal vokte meg.

Hei Ivar. Nå har jeg ikke, iallefall var det ikke meningen, å adressere det jeg skrev til en enkel adressat heller, men til oss alle. JEG, Garberg er en borger tilsluttet et samfunn, og det som er til beste for samfunnet er til det beste for meg. Jeg kan ikke si at:Bare det går bra med meg og mine, så får de andre seile sin sjø! Da, har jeg skilt ut det jeg har kjært, til et samfunn innen samfunnet, men vil gjerne nyte gott av storsamfunnets goder. En gammel dikter sa et samt ord, som vil leve til evig tid, Garberg. "Den som noko vil njota, må noko tilsjota". Dine etterkommere skal leve i det samfunnet du og jeg er med å bygge. Vil vi bygge det samfunnet med en fortsatt etnisk konflikt, har vi ikke bygget OPP,Garberg da har vi bygget NED samfunnet. Dette er en samfunnskunnskap vi , både du og jeg, fikk inn med morsmelk og skole, og siden livserfaring.

Det ville blitt litt ensomt i verden om det var kun du og dine nærmeste der? Samfunnet ble ikke bygget av noen få, for noen få. Samfunnet ble bygget av alle for alle. Kort sakt, din holdning er samfunns fraskrivende. Du vil ha godene, men ikke arbeidet med det.

Du liker å lese bøker, de bøkene er produkter av et samfunn. Jeg har et par stykker på samvittigheten selv, men ikke skjønn litterære. Jeg holder meg til de nære ting.

Først: Det var fint å høre om dine erfaringer og den konlusjonen du har trukket om menneskene generelt på tvers av landegrenser, kulturer og landegrenser. Jeg gjennom et langt liv dannet meg akkurat det samme bilde som du: Menneksene overalt er grunnleggende sett temmelig like. Og da går jeg ut fra at du som jeg også tenker på tallet på kjeltringer og mistilpassede, på gode og sannferdige osv: Det fordeler seg temmelig likt i alle folkegrupper.

Så til sitatet: Her mener jeg du blir for ensidig. Jeg er enig i at beskrivelsen din kan passe bra for noen araberstater. Men jeg synes ikke den passer for alle, slett ikke. Den passer jo ikke for Egypt. Og ikke for Tunis. Ikke for Libanon. Ikke for Tyrkia (som ikke er en araberstat, men flertallet er jo muslimer). Og jeg tviler på at den passer særlig godt også for en del andre. Egypt og Tunis viser i dag med all ønskelig tydelighet at også araberstatene utvikler seg. De forandrer seg hele tiden. Og det er det viktig å huske på.

Til slutt om Jugoslavia. Jeg har ikke vært i Jugoslavia. Men jeg kjenner personlig både serbere og bosniere, både muslimer og andre. Til sammen har de gitt med dette bildet av Jugoslavia: Da Jugoslavia ble oppløst var det et ganske betydelig sjikt av befolkningen som oppfattet seg som jugoslaver først og fremst. Det kom som en stor overraskelse på dem at den gammeldagse nasjonalismen skulle bli så sterk da Jugoslavia ble oppløst og dette sjiktet ble skjøvet til side over alt. Dette synes jeg viser: Det tar lang tid å utvikle en felles nasjonal identitet i land som tidligere stod hardt mot hverandre. Men det skjer, og hadde det fått lov til å fortsette, så hadde en kanskje unngått den katastrofen som kom. Og jeg spør meg: Er resten av Europa uskyldig når det gjelder årsaken til at det gikk så galt? Jeg synes å huske ganske tydelig at det ble drevet et utstrakt spill om hvem som skulle ha innflytelsen. Eller var Jugoslavia i den grad en "trykkoker" som du sier, at katastrofen måtte komme?