Jensen, og mange med henne, kan ikke komme bort fra at de målbærer den samme retorikken som gjerningsmannen og fundamentalister gjør. De bruker samme lyssetting som skaper svart-hvit bildene.

Jeg er på ferie i utlandet. Det føles nesten uforskammet ikke å være hjemme for å delta i sorg- og samholdsmarkeringene. NRKs direktesendinger på internett har vært vår navlestreng, først til selve udåden og nå til den enorme solidaritetsmønstringen. Også det siste gjør et uslettelig inntrykk på folk her.

Hvordan er det mulig, spør de oss og vi med dem? Svaret er dessverre enkelt. Det er fundamentalistene, fanatikerne og renhetsdyrkerne som gjør utenkbare grusomheter mulig. Det spiller ingen rolle hvilken religion eller ideologi de tilhører, for de finnes i alle. Uten dem kunne Gandhi, JFK, King, Rabin, Oslo- og Utøya-ofrene fått et langt liv til å bygge en bedre verden. Jødene har sin Goldstein, muslimene sin bin Laden, nå har den kristne verden fått lagt enda en til sin liste. Og det finnes flere i alle leirene.

Fundamentalisme forutsetter svart hvit tenkning. For å få det til etableres gjerne en terminologi som fjerner nyanser. Det settes likhetstegn mellom islam og islamister, mellom vestlig kultur og umoral, mellom folk som sympatiserer med Marx filosofi og Stalin som misbrukte den, mellom Israel-kritikere og jødehatere, mellom kristne og tempelriddere. Det er dem eller oss er deres felles parole, ikke ulik den vanlige begrunnelsen for krig. Det finnes ingen mellomløsning. Det finnes ingen mulighet for sameksistens i uenighet. 

Den andre forutsetningen er forestillingen om at noe viktig og eget – vår kultur, vår trygghet, vårt livssyn – er under angrep. Mens islamistene demoniserer USA og den vestlige levemåten, gjør våre egne fundamentalister det samme med islam: Den kristne religionen, den europeiske kulturen, er ifølge disse menneskene under angrep. De kaller det islamisering.

Ved å bruke alminnelige fellesskapsbetegnelser som ’kristen’ og ’europeisk’, ved å bruke ord som ’kultur’ istedenfor ’religion’, inkluderer de en mengde mennesker i sine meninger som egentlig ikke deler deres tankesett fullt ut. Selvfølgelig blir både bibelen og koranen også brukt til å undertrykke. Selvfølgelig blir lovfestede rettigheter som asyl også misbrukt. At noe kan misbrukes er selvfølgelig ikke noe argument for totalforbud.

Jeg skjønner godt at Siv Jensen reagerer når hennes parti blir assosiert med ugjerningen. Selvfølgelig mente hun ikke at AUF-ere skulle drepes når hun vekket frykten i mange med å si at vårt trygge norske samfunn er i ferd med å islamiseres. Men hun, og mange med henne, kan ikke komme bort fra at de målbærer den samme retorikken som gjerningsmannen og andre fundamentalister gjør. De bruker samme lyssetting som skaper svart-hvit bildene. Og verst av alt: de vet at de fortegner til egen politisk vinning. For hva er egentlig islamisering? Det jeg ser i Norge er at modige jenter kaster fra seg åket som moraliserende imamer prøver å påtvinge dem. Jenter med islamsk bakgrunn studerer jus og medisin, og bygger seg et liv basert på de normene som gjelder i Norge i dag. Hvorfor må vi da demonisere et hodeplagg? Det som faktisk skjer, er at islam nor(ge)maliseres. Jeg ser også kristne homofile nekte å gi opp sin religion og kjempe mot erkekonservative moralpredikanter. Jeg ser at de tvinger den konservative kirken over i humane baner. Det gleder meg å se at bokstavrytterne, uansett leir, taper mot menneskeverdet. For akkurat det er den sterke indre kraften i det norske samfunnet, redelighet kombinert med fasthet. Det flytter ikke fjell, men lager en brukbar sti for å komme over dem.