Du gjør feil igjen!

Nei, man kan ikke ta utgangspunkt i nettolønn og multiplisere den for å finne skatten. Skatten beregnes fra bruttolønn. Skatten er differansen mellom nettolønn og bruttolønn og er umulig å finne ved multiplikasjon av en faktor med nettolønn.

Ved å vite skattesats og nettolønn så kan man regne ut skattebeløpet.

eks:

Skattesats 24 %

15000 netto utbetalt

x * 0.76 = 15000

x = 15000 / 0.76

x = 19737

19737 -15000 = 4737.

Alternativet som du trolig tenker på, men tar feil av, er følgende:

resultat / (1 - prosentsats) * prosentsats = skatt.

15000 / 0.76 * 0.24 = 4737.

Sistnevnte er ikke å gange med en faktor, men først å dividere (1 - prosentsats) og deretter gange med prosentsats. Og som du her ser så kommer du ikke utenom å dividere med (1 - prosentsats).

Selvfølgelig trodde jeg at du brukte en skattesats på 25% for det er ingenting innenfor matematikkens verden som sier at du skal gange med en vilkårlig faktor.

Jeg begjyndte i min første jobb som læregutt på mekanisk verksted i 1962, timesbetaling Kr. 1,35, 75 Kr utbetalt på 14 dager.

Sykehusene i full drift, dobbel så mange som i dag. Skoler i hver bygd grunnet topografi og bil mangel. Veier ble bygger, assfalt var ikke kommet i bruk i serlig grad. Skulle du til lege, gikk du dit og satte deg i kø. Måtte du ha lege hjem kom han promte, hvis der ikke var mange som var syke. Strøm fikk vi innlagt i 1955. Min far hadde en gammel, dels selvbygger Ford lastebil- Nye skoler ble bygget, veinettet ble oppbygget fremover, utenlands handele begynte etterhvert å ta seg opp, eksporten av nybygde Norske båter, møbler, matvarer ble for det meste innporterte ,men selv der begynte ting å rette seg.

MEN utenlands gjelden var skyhøy. Arbeide var ingen problem for den som ville arbeide. Levestandarden steg så kom oljen, milliardene strømmet inn i statskassen. Norge ble gjeldsfri, nye, yngre politikkere tok over, og Norges velstand, distrikt utbygging, stagnerte og i steden tok sentraliseringen over. Hvem husker ikke" Kvar er hammaren Edvart, vi treng han vel no, no når døra skal spikrast igjen". Fraflyttingen fra distriktene. Oljeinntektene steg, og kommunene sin underærnering begyndte. Nå skal Kommunene pålegge eigedoms skatt av verdier som lenge siden er betalt skatt og avgifter for, i 100 klassen for det som eigedomen kostet.

Du skal betale skatt for å i det hele EIE, for at kommunene skal greie det staten legger på dem, men ikke vil kompensere for? Statskassa renner over. Men bare nevn ordet (mennske skapt klimaproblem), så stømmer pengene ut av landet, eksempel på konstruerte sultekattastrofer der leger uten grenser står midt i det så kalte sultområdet, og ser ingen sult. Flomkattastrofe varsler,p,g,a Klimaendringer som ikke er påviste, for steder som holder på å bokne av tørke, og vise versa, samtidig som skole etter skole blir nedlagt og koleresultatene går rake veien nedover. NEI, Marius, her blir ingenting DOKUMENTERT, det ligger rett foran nesen din, hvis du løfter blikket og SER, men da må du UT av bykjernen, og erkjenne sannheten. Jeg har sett den, både her til lands, og utenlands. Inge Kristiansen tok det på KORNET.

Aller først, jeg setter pris på Gunnar Øvrelid sine gode betrakninger i kommentar nr. 81.

Så til Tore Østgård; lurer på en ting; hva betyr "facepalmer"?

Så til din matematikkforståelse og leseforståelse. Som virker å skrante litt, spør du meg.

I kommentar nr. 73 skrev jeg "1,25 f.eks" Les en gang til, det sto vitterlig "f.eks", og med det burde Tore skjønne at det eneste som var "tricky" med regnestykket i kommentar nr. 73 var å bestemme seg for hvilken skatteprosent en skulle velge. Med andre ord, at det var et VALG, basert på hva som kan være en av mange alternativer. Hvorfor er det flere alternativer: Jo, noen er single, noen ikke. Noen har stor gjeld, noen ikke, noen har store fradag, noen ikke, osv. Skatteprosenten på 20 prosent er ikke så dumt valgt, jeg selv har hatt det på grunn av livssituasjon med høy gjeld med mere.Er man singel, uten høy gjeld, osv. øker selvsagt skatteprosenten. Der sviktet selvsagt Tore med hensyn til leseforståelsen.

Så til det jeg beskrev som faktorer: Der tuller Tore igjen. Er det sånn at man vet hvilken skatteprosent en arbeidstaker har, så kan man bruke en faktor (som ikke er det samme som prosent-tallet) til å finne brutto-lønna. Og det kan man gjøre på flere vis. Et annet eksempel, som er sammenlignbart er momsberegning, der bruker man en faktor for å finne pris på en vare inkludert moms, verre er det ikke. Etter å ha regnet på moms noen år, så vet man hvilke faktorer en skal bruke for å gjøre det hele uten "dikkedarer". Men muligens har ikke Tore lært dette ennå?

Husk at faktorer 1,25 var et valgt tall, ikke noe jeg hadde brukt matematikk for å komme fram til. Tilfeldigvis var det valgte tallet ikke så langt unna VG's og Dagbladet's litt divergerende tall, forøvrig.

Så til regnestykket i kommentar nr. 73, og her kan også Morten si ifra hvis noe er feil:

Dette sto i kommentar nr.73: "Pumpepris igår (10.06.2011) for 95 oktan bensin: 14.59 kr. 17 liter ganger 14,59 kr. er lik 248.03 kr., som er timelønna etter at skatt er trukket. Et årsverk med 37,5 timers arbeidsuke er 1950 timer. 248.03 kr. ganger 1950 er 483658,50 kr. etter skatt. For å få årslønna i brutto-tall må vi gange med hva skatteprosenten er. Den varierer fra person til person avhengig av flere faktorer, men la oss bare gange den opp med tallet 1,25 f.eks. og da får vi en brutto årslønn på 604573,13 kr."

La oss starte med det første tallet: Literprisen: Igår var prisen på 95 oktan bensin 14,59 kr. pr. l. Er det noe feil der, karer?

17 liter ganger 14,59 er 248,03 kr. Dette er netto time-lønn. Er dere med ennå?

Et årsverk med 37,5 timers arbeidsuke er 1950 timer. Er dere enige?

1950 timer ganget med 248,03 er 483.658,50 kr. Dette er netto års-lønn. Er dere forsatt med?

Så langt har ikke vi måtte ta noe valg. Vi har kommet fram til at hvis FIVH sn påstand skal være riktig så må nettolønna være på 483.658,50 kroner.

Så kommer det vanskelige; hvilken skatteprosent skal vi så velge i neste steg? Til Tore og Morten sier jeg: Velg fritt, men jeg holder meg til en skatteprosent somm jeg selv tidligere har hatt; 20 prosent. Da må jeg gange netto-tallet med faktoren 1,25 for å få brutto-lønnen. Da blir det påfølgende steget dette: 483.658,50 ganger 1,25 som er lik 604.573,13 kr. Dette er bruttolønna for en med 20 prosent skattesats. Er dere enige?

Vi kan jo kontrollregne: Vi kan ta 604.573,13 kroner og så trekke fra 20 prosent. Fratrekket blir 120.914,63 kr. Da blir det aller siste steget dette: 604.573,13 minus 120.914,13 som blir 483.658,50 kr.

Er det noen som ser likheten med det aller siste tallet og tallet som står etter ordene "nettolønna være på"

Jeg gjør isåfall det, og ser at de to tallene er prikk like!

Så takk for "leksjonen" Tore, den var virkelig "nyttig".

PS: Jeg er på generelt grunnlag enig i Mortens synspunkter på Dagbladet, det er defor jeg kaller dem Dagblabla noen ganger :-)

Hvis du hadde giddi å lese dokumentet til FIVH og sett på bakgrunnen for tallene så ville du sett at timelønnen som de har beregnet disse 17 l fra, er beregnet i USA-terminologi. Altså timer som blir arbeidet. La oss kalle det USA-timer. og USA-timelønn

En gjennomsnittlig norsk industriarbeiderlønn beregnet i USA-timelønn vil gi vedkommende 16,63 l, avrundet til 17 l med bensin i 2009.

I norge er et årsverk 1950. Norge-timer. Dette årsverket inkluderer ferier. USA-årsverket gjør ikke det. Et årsverk i Norge i USA-termonlogi er 1650t.

Du kan ikke ta disse 17l og gange opp med 2011-priser og deretter gange med Norge-timer.

Du presser bananer ned i eplehull og sitroner i appelsinhull. Det blir bare søl!

Facepalmer - verbifisering av face palm

http://en.wikipedia.org/wiki/Facepalm

Jeg har lest litt for mye tull i Dagbladet til å ta dem på alvor når det kommer til realfag.

Hva årsverk angår snakker dere forbi hverandre. Det er forøvrig generellt tilfelle i denne debatten, noe jeg forsøkte å poengtere tidligere, uten hell. I refferansen til årsverk nevnes både netto og brutto årsverk. Kristiansen tenker på brutto årsverk, som er en teoretisk standard brukt til mange utregninger, Østgård reffererer til netto årsverk, som er den faktiske arbeidsmengden. Altså er det snakk om med eller uten ferier.

Her kommer vi inn på det mest sentrale. For å produsere en sammenligning som den det vises til her må man standardisere tallene på en eller annen måte. Det er flere måter å gjøre dette på. Her er timelønn beregnet ut fra faktisk arbeide (netto årsverk) med total lønn iberegnet alle goder (for eksempel feriepenger). Såfremt dette er gjort likt for alle land burde den relative plasseringen på listen være presis, selv om den flåsete 17 l pr arbeidstime ikke kan tolkes bokstavlig. At tallene fra 2009 er brukt tilsier at det kan ha forekommet endringer, de interesante i så måte burde være nasjonale endringer i lønn og bensinpris relativt til andre land.

Måten lønna beregnes ut fra gir et godt bilde av de totale goder norske lønnstagere mottar for hver time de arbeider, men ikke et presis bilde på direkte disponibel kjøpekraft. Da burde man kanskje heller ha vist til median timeslønn (eller median årslønn dividert på et brutto årsverk) og gjort samme regnestykke.

Måten tallene er beregnet på eller hva man burde måle kan sikkert diskuteres, men det gir ganske lite mening å prøve å regne dem om til noe de ikke er.

Tore, du nevnte ikke regnestykket som ble detaljert forklart i kommentar nr. 82. Mener du virkelig at mattelæreren ville facepalme seg? Forklar hvorfor i så tilfelle. Eller er det sånn at regnestykket i kommentar nr. 82 er helt riktig, med de oppgitte tallene som finnes der? Og at du, for å slippe å vedgå det, begir deg inn på det faktum at FIVH brukte foreldete tall for bensinprisen, anderledes tall for hva et årsverk er - rart egentlig for vi er jo i Norge og ikke i USA, og til slutt velge en høyere årsinntekt enn hva medianinntekten er i Norge.

Vi er i Norge - ikke i USA. Et årsverk i Norge er det vi må gå ut ifra, for det er her vi lever og jobber. Bensinprisen nå i disse dager er det som er soleklart viktig, ikke hva den var for et par år siden. Jeg kan nemlig ikke si til ekspeditøren på en bensinstasjon at FIVH sier at bensinprisen er 3 kroner lavere i sine regnestykker - så jeg vil ikke betale hele regningen - saklig ikke sant? Like saklig som FIVH's selektive lek med tall.

Hvorfor brukte ikke FIVH SSB's tall? Det vet ikke jeg, men det kan sikkert Tore svare på. Jeg synes det er merkelig, all den tid vi faktisk befinner oss i Norge, og FIVH's påstand var at vi i Norge har billigst bensin. Jadaaaa! -- sier jeg. "Argumentasjonen" til FIVH ligner mistenkelig mye på en viss Rasmus Berg's "logiske" utlegninger.

PS: Rasmus Berg= Erasmus Montanus, i tilfelle almenkunnskapen skulle skorte litt hos enkelte.

PS2: Jeg har vært inne på FIVH's nettsider flere ganger, spesielt da jeg debatterte med Hermstad her på "Nye meninger", så jeg kjenner til hva slags "argumenter" de hviler seg på. Det at FIVH bruker andre tall enn dagens virkelige tall, er ikke mitt ansvar, det for FIVH ta på egen kappe.

PS3: Må forte meg å legge til: Så Morten har skrevet en ny kommentar, og den virker fornuftig etter en kort titt. Likevel så vil jeg si at det er FIVH sitt ansvar i å presentere sine synspunkter med RELEVANTE tall - ikke slik de har gjort i denne bensinpris-saken. Og da bør Tore tåle den berettigete kritikken.

Fordi formålet med dokumentet dems er å undersøke hvem som er billigst i europa. Da trenger de data for land i europa. SSB har ikke det.

Jeg ga deg link til dokumentet som media har hentet sine berømte 17l fra. Der står det fotnoter og kilder som forklarer alt dette. Media har lest 17l og blåst det opp, fordi det høres så gæærnt ut. Noe det jo er fordi premissene bak lønna er noe annet enn hva vi får i lønningsposen. Premissene bak lønna er fortsatt gjennomsnittlig industriarbeider, bare fortalt på en annen måte.

At de har valgt å bruke 2009-tall kommer av at 2009-tall er siste tilgjengelig datasett over lønn over hele europa. Og bruker de 2009-lønn må de bruke 2009-tall for bensin. Lønnen for 2010 i de forskjellige landene er ikke klar ennå.

FIVH er ikke interessert i å finne ut hvor mange liter man kan kjøpe. De er interessert i å finne ut hvor mange liter vi kan kjøpe i forhold til mange liter de andre landene kan kjøpe. Hvem som faktiskt har råd til mest bensin for en gjennomsnittlig lønn. At antall liter blir litt skjevt med tanke på reell lønn i lønningsposen er ubetydelig (utenom for media som slår det stort opp)

Siden 2009 har bensinprisene steget med nesten 25%, noe våre lønninger definitivt ikke har. Så når media (og du) maser om at disse 17 literne er så gæærnt, så gjør de det mot bedre vitende. Nei, du får ikke kjøpt 17l bensin med norsk lønn. De 17 l har kommet på trykk fordi alle forskjellige land må sammenliknes. Og da har man regnet om inntekten over på USA-standard. Amerikansk statistikkbyrå vet du ;)

Finnes det ikke SKAM i dere som responderte på åpningen til Inge? Eller er det den egoistiske (bare det ikke rammer meg) tanken som tar overhånd? I fjor fikk jeg et hjerteinnfarkt, jeg ble sent til regions sykehuset, etter forverring, med fly til Trondhjem. I Trondhjem sto en ambulanse med en passient som skulle hvidere, der skulle vert to ambulanser. Hva gjør personalet da? De tar en passient, legger ham på asfalten med regndryss i ansiktet, mens de får den andre i flyet. Ca 15 min, regn i trynet og tilsyn en gang. Feber og hjertetrøbbel ,kulde=lungebetennelse som resultat. Helsevesenet i ett av verdens rikeste land.FLOTT. Jeg kom meg, og kom meg hjem igjen. Jeg er skrivefør, og TØRR si hva jeg mener, og skrev brev til avisene. Helse MidtNorge sin representant svarte i avisene med en latterlig kommentar som i seg selv innholdt 12, løgner. Litt av en prestasjon, hva,12 lygner i en påstand! Jeg fikk ikke lagt inn svar i avisen engang. Jeg begyndte så å få telefoner fra KREFTPASSIENTER, som måtte kjempe like mye mot NAV og helseforetakene for sine rettigheter, som mot sykdommen. Mener dere dette er en fremgangsmåte som er verdig en OLJENASJON som NORGE, som i tillegg kaller seg demokratisk?

En nasjon med en statsminister som tar opp KLIMAPROBLEMATIKK, i sin NYTTÅRSTALE, men (driter i folket) til valgtalen skal holdes? Jeg har vert med å bygget dette landet, men jeg har selv laget min siste utvei ut av livet, når den dag kommer, istedenfor å skulle forlatet denne verden i ett vaskerom, eller slik som han kreft passienten, med plakat i hånden på sine siste dager. Jeg kom til Philladelpia i USA i 1967, og så gamle, demens passienter stå å tigge penger på gatehjørnet! Er det slik dere vil ha det i olje nasjonen NORGE? Jeg begynner å SKAMME meg over å være NORMANN, med de premissene dere legger til grunn, og forsvarer. Jeg har sett, og vert med å bygget dette landet fra en LASSIS nasjon, på resten av verdens nåde, og frem til en Mister Scrog, som driter i sitt eget folk, men fyller på med utenlandsk BÆRME, Jeg snakker ikke om de skikkelige innvandrene, men BÆRMEN. mens ens egne må kjempe sine site dager på et simpelt vaskeromm, hvis de rekker så langt.Jeg skulle egentlig ha lest dere i DESRT GENNERASJONEN SÅ MEGET MERE, MEN Best jeg stanser mens adrenalinet er på et kontrolerbart nivå!