Jeg beklager Marius, men du vinner!

Jeg er bare et normalt velutrustet- og oppegående individ som både observerer og registrerer forholdene- og det som skjer, både i mine nærmeste-, men også i mine fjernere omgivelser. Jeg har faktisk reist over det meste av kloden (og har obsevert). Jeg reiser fortsatt, og jeg observerer fortsatt, og enten du liker det eller ikke har folk flest i Norge vesentlig dårligere kjøpekraft enn i mange "fattigere" land. Det er den norske STATEN som er uforskammet rik, en rikdom som har gitt ledende politikere både en arroganse- og en manglende forståelse for grasrota's situasjon som er temmelig skremmende. Utslagene av denne arroganse og fjernhet fra alminnelige folks hverdag lover særdeles dårlig for fremtiden.

Med alle storslagne uttalelser om hvor rikt Norge er blir nedturen desto vanskeligere å svelge for folk flest når den kommer - og det gjør den!

Personlig får jeg betydelig mer ut av min beskjedne norske pensjon i et lite syd-europeisk land enn jeg ville fått i Norge, til tross for at jeg fortsatt betaler skatt til gamlelandet uten å dra nytte av noen av "godene". (Denne fordelen blir enda bedre når jeg bare skal betale kildeskatt, fortsatt uten å "få" noe igjen).

Forskning eller ikke forskning, "dokumenterte" bevis eller ikke, facts er ganske vesentlig også.

Jeg kunne være fristet til å kalle deg en profesjonell kverulant, men ettersom været her i syd er deilig og det er søndag, skal jeg unnlate dette i denne omgang.

I rest my case!

Jeg er glad for at det finnes oppegående personer som blant annet Stein Söyland, som ser verden slik den faktiske er. Nordmenn er et reisende folkeslag, store deler av det norske folket reiser til utlandet hvert år, på ferier og i forretningsgjøremål. Det er direkte ufint å ikke ta inn over seg at det er et stort antall nordmenn hvert år som med selvsyn ser at vi nordmenn er sånn midt på treet i kjøpekraft! Det vi disponerer etter at staten har tatt sitt, gir oss x kilo kjøtt, y kilo ost, z liter alkohol osv. Når vi for eksempel handler samme handlekurv i utlandet ser vi at vi minst får 2,5x kilo kjøtt, 2y kilo ost og 4z liter alkohol for samme pengesum. Når vi også ser at vareutvalget er betydelig bedre er det lett å bli misunnelig. Værre blir det når man for greie på hva forskjellige "innfødte" sitter igjen med i disponibel inntekt - da skjønner man at vi "vanlige" mennesker i Norge har blitt grundig lurt av myndighetene!

En annen kilde til opplysning er utenlandske personer som besøker Norge, de er helt sjokkert! Senest i kveld var det innslag på TV2-nyhetene om at utenlanske turister svikter Norge - lurer på hvorfor??? (not!) Selv Jeremy Clarkson i Top Gear uttalte i vinter da han var i Norge at prisnivået var "latterlig", og det kommer fra en mann som tjener ca. 1,3 milloner kroner per episode av Top Gear!

Nå roter du deg langt vekk, Inge.

Hele poenget i trådstarten din, og som jeg har bedt om dokumentasjon for, er jo at kjøpekraften til vanlige lønnsmottakere i Syden skal være høyere enn i Norge.

Om kjøttet er dobbelt så dyrt i Norge som i Hellas er knekkende likegyldig i denne sammenheng, så lenge du ikke tar med lønninger, skatter og prisene på en rekke andre varer og tjenester i regnestykket.

Hva denne rikingen Jeremy Clarkson synes om prisene i Norge er nok en anekdote som er fullstendig ubrukelig i å underbygge din påstand om kjøpekraften.

Nøyaktig hva er det jeg skriver at du har skrevet som du ikke har skrevet?

Inge i #12:
"Men jeg har registrert at det er noen andre som ser verden slik jeg ser den, så jeg kan ikke være helt på bærtur..."

Marius' direkte tilsvar i #13:
"Logikken din er slående. Hvis mange nok mennesker tar feil, må de altså i det minste ha litt rett, siden de er mange...?"

Inge snur alt på hodet i #14:
"(...)minne om den "flotte" behandlingen Galileio Gallilei fikk av kirken, det skulle vise at Møllersen er en smule på bærtur med hensyn til logikken vedrørende hvor mange som må mene hva før det er "sant". Jeg for min del trodde at en ugjendrivelig sannhet eller naturlov ikke trenger konsensus, men forståelse."

Inge: Det er du som begynner med å antyde at det du sier må være nokså riktig bare fordi du har noen med deg. Jeg har overhodet ikke sagt at en sannhet vedtas ved flertall. Du la kanskje merke til spørsmålstegnet etter første setning i #13? Det var altså et spørsmål til deg, som du ennå ikke har svart på.

Forøvrig venter jeg fremdeles på at du skal manne deg opp til å svare på spørsmålet mitt fra #11. Jeg gjentar nok en gang:

"Forstår du virkelig ikke hvorfor forskning av "tredjeparter", som f.eks. SSB som du selv henviste til, er et bedre beslutningsgrunnlag enn tilfeldig oppramsing av anekdoter og personlige erfaringer?"

Inge mener altså at en relativt liten og godt betalt yrkesgruppe er representativ for kjøpekraften i Norge sammenliknet med andre land? Hva med å titte på litt bredere grupper som industriarbeidere, lærere, butikkansatte eller sykepleiere?

Tipper SSB har gjort akkurat det når de har samlet tall.

Jeg holder meg fortsatt til statistikken du selv presenterte fra SSB, og der ligger altså Norge fremdeles på en god 5. plass i OECD og foran absolutt alle land i Sydeuropa.

For ordens skyld siterer jeg fra SSBs egen oppsummering:

"Det er ikke så lett å sammenligne nivået på BNP mellom ulike land. Det beste en kan gjøre, er å se på forskjeller i kjøpekraftsjustert BNP per innbygger i landene. (...) Indeksene for kjøpekraftskorrigert BNP per innbygger gir imidlertid ikke nødvendigvis et godt bilde av levestandarden i Norge sammenlignet med levestandarden i andre land. Til det formålet trenger en å trekke inn flere levekårsaspekter. Et skritt på veien er å sammenligne kjøpekraftskorrigert konsum."

Og det er nettopp det som er gjort!

Foreløpig merker du ikke noe til kildeskatten hvis jeg forstår deg rett? fordi du foreløpig har din adresse i Norge med de fordeler det foreløpig er. der en kan få trukket fra foreløbig de fleste utgifter.

men nå fra skatteåret 2011 er det slutt på å trekke fra særavgiften for pensjonister så det vil en merke fra neste skatteår og trygdeavgiten er økt med 1,7%, men de som er velsituerte er de eneste som vil dra nytte av kildeskatten som egentlig er et overgrep mot trygdede og pensjonister!

Tenker du på minstepensjonistene som ikke betaler skatt i Norge, som fordi de har flyttet utenlands må betale 15% ekstra skatt fordi de har flyttet uten lands. Og vær klar over at en ikke har lov til å oppholde seg mer en 6. mnd. i året utenfor Norges grenser hvis en ikke har meldt skatteflytting til det landet en bor i!

Nå vet jeg at flere har fått beskjed fra NAV om og melde flytting i brev med flyttemelding til folkeregisteret ilagt brevet fordi myndighetene har strammet inn ved tettere samarbeide med myndighetene i de fleste land OSV.

Det var jo slik dette skatteproblemet myndighetene mente det var grunnlag for begynte, fordi noen fikk godt betalt av VG, så de fikk penger til reise tilbake til Norge etter at de i ren rus og stormannsgalskap hadde satt sine pensjons penger over styr.

ved å skryte med bilde på førsteside oppslag i VG at de levde som grever på minstetrygden utenfor Norges grenser, som mest var løgn å skryt.

Beklager om jeg ikke har formulert meg korrekt, Davidsen, men jeg skrev altså i mitt første innlegg at jeg hadde EMIGRERT til Andorra. Det betyr som du ganske riktig påpeker at jeg IKKE kan ha adresse i Norge, og at jeg kun kan besøke landet i maks 61 dager pr. år. Allikevel blir jeg avkrevet skatt og helsedel til Folketrygden - uten å kunne nyte godt av godene. Så kommer kildeskatten som erstatning, med sykedel - uten fordelene.

Jeg har ellers betalt rikelig med skatt (og avgifter) til fedrelandet i mer enn 40 år.

Det er jeg ikke lei meg for, men at enkelte her på tråden ikke vil (ønsker) å ta inn over seg at kjøpekraften faktisk er bedre enn i Norge i svært mange land i Europa kan tyde på at myndighetene lykkes langt på vei i sin propaganda om at Norge er ett av verdens rikeste land. Rent pengemessig har de naturligvis rett, men det er STATEN som er rik - ikke innbyggerne.

Søyland det har du rett i, spesielt fordi det er banken som eier de store banklånene og huset i ca 30. år til dette er nedbetalt, som tilsvarer at en da har betalt huset sitt ca tre ganger den dagen hus lånet er innfridd. Og dette gjør at folk flest er bundet som slaver store deler av sitt liv også i Norge.

Det er en sak en bør ta innover seg i sin økonomiske beregning, når en bor i utlandet, og det er at så lenge alt går gå skinner for de som bor i et annet land klarer en seg nok? Men den dagen en blir akutt hjertesyk OSV, som jeg ble uten og kunne komme ut av sykehuset med livet i behold uten en hjerteoperasjon, der jeg var så heldig, som ikke alle er, og få lånt penger av bekjente til operasjon for den summen NAV betaler pr. døgn godtar ikke et sykehus som har hjertespesialister stående klare, uten garanti.

En bekjent av meg døde nylig fordi han ikke hadde ca 50.tusen kroner i garanti liggende klare.

Da jeg kom tilstede på det hospitalet han lå, var det så alvorlig at det da ikke var mulig å flytte han til et annet sykehus. Det er derfor hvis du kommer ut for en alvorlig ulykke og akuttsykdom de alvorligste problemene oppstår spesielt i utlandet særlig hvis du ikke kan språket bra i det landet du bor OSV.

Forsikringssystemet i mange land fungerer ikke som i Norge. å kjører en på en motorsykkel kan dennes familie forlange millionbeløp betalt før du får passet ditt tilbake OSV. Dette er også en av grunnene til at kildeskatten er en hån mot uføre og pensjonister som bor i utlandet.

Heisann Stein. Det virket i #20 som om du skulle pensjonere deg fra denne debatten (med eller uten kildeskatt...), så jeg lot en del av dine påstander ligge, men siden du nå tydeligvis er oppe og går igjen:

Jeg betviler på ingen måte at en norsk inntekt, det være seg lønn, pensjon eller annet, kan gi deg en høyere levestandard hvis den brukes i andre land enn Norge. Dette har ganske enkelt med det absolutte prisnivået i Norge å gjøre, og så vidt jeg vet er det bred enighet om at Norge er et av verdens dyreste land etter en slik målestokk.

Derimot introduserte Inge i trådstarten en teori (som han selv senere motbeviste ved hjelp av SSBs rapport) om at "ser vi på kjøpekraften en vanlig arbeider har i Norge sammenlignet en vanlig arbeider i de kriserammede landene i sør-Europa, kommer vi dårlig ut."

Som du sikkert ser, Stein, så har ikke din situasjon noe med denne sammenlikningen å gjøre.

Forøvrig lurer jeg på hva du mener med at den norske staten er uforskammet rik.

Det er merkelig at visse setninger går glatt forbi en viss debatant. Marius skrev dette i #22: "...så lenge du ikke tar med lønninger, skatter og prisene på en rekke andre varer og tjenester i regnestykket." Rett nedefor det Marius henviser til, skrev jeg dette i #21: "

"Værre blir det når man for greie på hva forskjellige "innfødte" sitter igjen med i disponibel inntekt - da skjønner man at vi "vanlige" mennesker i Norge har blitt grundig lurt av myndighetene!"

Så ja, klart jeg skiller mellom absolutte priser og kjøpekraft!

Videre, i teksten til tabellen på side 18 i SSB-linken står det den teksten både Marius og jeg har limt inn. Det som står der viser at SSB's tall ikke er korrigerte, men at SSB redegjør for det, og de håper de får bedre måter å vise kjøpekraft-forskjellene. Til det vil jeg si til SSB: Det er bare å lage kjøpekraftsammenligninger UTEN å trekke inn eksterne faktorer som PPP, eksport/import, levealder og utdanning. Hva med å lage en tabell basert på yrkesgrupper. Da kan vi se hva vaskedamer, lærere, leger etc. har som reel kjøpekraft.

Tabellen som Legeforeningen har publisert, kan ikke avfeies bare fordi de har gått 6 år på skolen etter videregående skole. I tillegg sa Legeforeningen at den samme trenden er gyldig for akademikere generelt. Blant annet så tjener ingeniører for eksempel relativt dårlig i Norge. Og følgelig har dårligere kjøpekraft enn en f.eks. italienske ingeniører.

Vaskedamer er ikke godt lønnet i noen land, men de har for eksempel i Hellas ikke mindre enn halvparten av ei norsk rengjører's lønn, og de har også lavere direkte skatter og avgiftsnivået er også lavere. Så selv ei lavtlønna gresk vaskedame kommer bedre ut enn ei norsk ei.

Til spørsmålet: "Forstår du virkelig ikke hvorfor forskning av "tredjeparter", som f.eks. SSB som du selv henviste til, er et bedre beslutningsgrunnlag enn tilfeldig oppramsing av anekdoter og personlige erfaringer?"

Når det gjelder SSB så kan man si at de "skylder" troverdighet, da deres tabeller ikke viser det som virkelig er interessant, som f.eks. hvor mange innsatte i norske fengsler er egentlig fra andre land enn Norge, hvor stor andel av de yrkesaktive jobber egentlig i det offentlige, og til slutt; en uhildet kjøpekraft-sammenligning. Kanskje ikke så rart, når man tenker på hvem som jobber der/har jobbet der... En viss person fikk en ny jobb ganske nylig.... Så slik jeg ser det er det SSB som til en viss grad har diskredidert seg selv, og da skal man selvsagt vise den samme kildekritikken ovenfor dem som alle andre kilder.

Hvis 300.000 personer hvert år ser det som jeg beskriver, så kan ikke disse 300.000 observasjonene avfeies med at de er anektoter. I et sånt omfang vil observasjonene vise en trend!

"Så ja, klart jeg skiller mellom absolutte priser og kjøpekraft!"

Da kan du kanskje la være å nevne absolutte priser med mindre du drar inn sammenliknbare disponible inntekter framover i debatten?

"side 18 i SSB-linken står det den teksten både Marius og jeg har limt inn. Det som står der viser at SSB's tall ikke er korrigerte, men at SSB redegjør for det, og de håper de får bedre måter å vise kjøpekraft-forskjellene."

Rent sprøyt. SSB sier at tabellen over kjøpekraftskorrigert (legg merke til at ordet "korrigert" faktisk inngår her) konsum, hvor Norge altså er på 5. plass i OECD, er et skritt på veien i å sammenlikne levestandarder landene i mellom. Levestandardbegrepet går et godt stykke utover den vi snakker om her, nemlig kjøpekrafta til lønnsmottakere. Selv om SSB ikke sier dette eksplisitt i artikkelen, er det ingenting som tyder på at de mener at de har noen bedre metode for akkurat dette enn nettopp kjøpekraftkorrigert (korrigert, Inge, korrigert!) konsum, som altså er presentert i tabellen.

"Til det vil jeg si til SSB: Det er bare å lage kjøpekraftsammenligninger UTEN å trekke inn eksterne faktorer som PPP, eksport/import, levealder og utdanning."

SSB blir sikkert glad for foslaget ditt, Inge, men nå har de faktisk ikke korrigert for verken import/eksport, levelader eller utdanning i den sammenlikningen vi diskuterer. PPP derimot, i en eller annen form, er nok tvingende nødvendig for å sammenlkne kjøpekraft. Du vet kanskje at PPP betyr Purchasing Power Parity og at Purchasing Power betyr kjøpekraft?

"Tabellen som Legeforeningen har publisert, kan ikke avfeies bare fordi de har gått 6 år på skolen etter videregående skole."

Jeg avfeier den ikke, bare påpeker at de er en liten høyinntektsgruppe, og derfor ikke representative for den jamne lønnmottaker. Der er fremdeles den jamne lønnsmottaker vi snakker om, er det ikke?

"I tillegg sa Legeforeningen at den samme trenden er gyldig for akademikere generelt."

De kan skrike så mye de vil så lenge de ikke dokumentere det.

"Blant annet så tjener ingeniører for eksempel relativt dårlig i Norge. Og følgelig har dårligere kjøpekraft enn en f.eks. italienske ingeniører."

Og det samme som gjelder Legeforeningen, gjelder selvfølgelig Inge.

"Så selv ei lavtlønna gresk vaskedame kommer bedre ut enn ei norsk ei."

Dokumentasjon?

Til spørsmålet: "Forstår du virkelig ikke hvorfor forskning av "tredjeparter", som f.eks. SSB som du selv henviste til, er et bedre beslutningsgrunnlag enn tilfeldig oppramsing av anekdoter og personlige erfaringer?"

Som vanlig går du rundt og rundt grøten, og unngår å svare på spørsmålet. Jeg sier ikke at SSB er perfekt, men de er langt bedre enn alternativene dine så langt i denne debatten. Litt morsomt at du selv kom trekkende med dem som sannhetsbevis i utgangspunktet, mens du nå ror deg stadig lenger ut ettersom det går opp for deg at de faktisk sier det stikk motsatte av din påstand.

"Hvis 300.000 personer hvert år ser det som jeg beskriver, så kan ikke disse 300.000 observasjonene avfeies med at de er anektoter. I et sånt omfang vil observasjonene vise en trend!"

At du gidder å ta et slikt tall rett ut av løse lufta. Tror du det er noen som tar deg seriøst? Har du tenkt å ramse opp 300.000 personlige eksempler i denne tråden? Hvorfor sier du ikke like godt en million?

Det er helt klart at virkelighetsoppfattelsen er forskjellig for enkelte her på "Nye meninger" for SSb's oppsummering til tabellen på side 18 fortsetter sånn (på side 19): Tallene viser at Norge er et rikt land. Indeksene for kjøpekraftskorrigert BNP per innbygger gir imidlertid ikke nødvendigvis et godt bilde av levestandarden i Norge sammenlignet med levestandarden i andre land. Til det formålet trenger en å trekke inn flere levekårsaspekter. Et skritt på veien er å sammenligne kjøpekraftskorrigert konsum." Det er en videre fortsettelse av hva jeg har skrevet tidligere; nemlig at man må ta høyde for hva tabellene sier og ikke sier. Tabellen på side 18 er ikke blitt korrigert, altså fratrukket eksterne faktorer som stor netto eksport, utdanningsnivå med mer. Likevel er tabellen på side 18 bra, så lenge man ser hva som er premisset, og både Hellas og Spania er ikke langt bak Norge i den tabellen. (og det er en tabell som trekker inn eksterne, irrellevante faktorer.)

En annen artikkel fra SSB tar for seg blant annet hvorfor man ikke bør bruke PPP i å sammenligne kjøpekraften mellom yrkesgrupper i Norge og f.eks Spania. En åpenbar grunn er at hvis for eksempel en spanjol for x antall varer for sin månedslønn, så vil han gjøre det selv om euro'en synker (eller stiger) i kurs vis a vis den norske kronen. Derfor blir sammenligninger via valutakursen misvisende. Artikkelen som tar for seg dette (og mer til) er denne: http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/200502/svennebye.pdf Henviser spesielt til figur nr.4 på side 26. Tenk at "fattiglandet" Irland har høyere kjøpekraft enn Norge.

Videre, se på figur 3 på side 25, tenk at Sverige og Spania har samme nettolønnsnivå! Og tallene for Spania og Hellas er såpass bra at hvis vi sammenholder de med tabellen på side 18 i den forrige SSB-linken vil vi kunne med enkel hoderegning se at Hellas og Spania, blant annet, har bedre kjøpekraft enn Norge.

Det er mer enn fantastisk at du klarer å påstå at tallene i tabellen ikke er blitt korrigert, når den faktisk beskriver noe som kalles "kjøpekraftsjustert (eventuelt -korrigert) personlig konsum". Forstå det den som vil.

Denne debatten begynner å minne meg om en viss diskusjon som til slutt penset inn på forståelsen av begrepet "varmekapasitet", hvor Inge fremdeles skylder meg svar.

Vi må nesten bestemme oss om det er kjøpekraft eller levestandard vi diskuterer. Så vidt jeg husker var utgangspunktet følgende setning i Inges trådstart:

"(...)ser vi på kjøpekraften en vanlig arbeider har i Norge sammenlignet en vanlig arbeider i de kriserammede landene i sør-Europa, kommer vi dårlig ut."

Jeg synes derfor vi bør konsentrere oss om kjøpekraften for lønnsmottakere, og holde levestandarden på en armlengdes avstand. Er du enig?

Forutsatt at du er enig, og forutsatt at vi fremdeles bruker den samme tabellen som diskusjonsgrunnlag (med mindre du har et bedre forslag), kan du spesifisere hvilke "eksterne, irrellevante faktorer" denne tabellen trekker inn?

Jeg synes forøvrig det er flott at du kommer med nok en rapport fra SSB, men igjen roter du fælt med begrepene i din tolkning. Dette kan vi kanskje ta litt etterhvert.

Skal en først snakke om ran er ihvertfall Kildeskatten et regelrett ran med sin omgjøring av skattereglene, som er delvis ulovlig, også fordi flere av de ikke har vært ute på lovlig og en forpliktende hørings runde!

For det første vil norske skattemyndigheter eventuelt at en skal betale skatt av en pensjon til det landet en bor i, som liksom skal ta til sin egen inntekt for en pensjon de ikke selv utbetaler!

Dette er uansett en helt absurd tenkemåte og formidle for normale folk! For det andre får en ikke noe igjen for denne skatten, som en eventuelt betaler til det landet en bor i!! bare dette av lene viser at dette påfunn ikke lenger henger på greip!

I Norge får en full sykehusdekning og i tillegg dekkes operasjon hvis en blir syk. En får bostøtte 0g sosialhjelp en får gratis skolegang og barnetrygd og komntantstøtte og høy standard OSV.

Og hvorfor taes det ikke skatt av andre lands pensjoner, og fra kun Norske pensjonister som nå alle tydelig kan se at kommer fra den siste Stalinistiske høyborg i verden!

Kjell Davidsen, jeg er enig med det du skriver (Frode Klettum: alt er ikke jus..., men også påregnelighet og moral). Det er ille hvordan den eldre garde blir en salderingspost for regjeringen, med pensjoner som ikke følger den generelle prisveksten. Det samme gjelder barnetrygden som har blitt mindre og mindre verdt på grunn av manglende oppjusteringer.

Så vidt jeg vet så slipper lavtlønnede og pensjonister direkte skatter i Hellas (kanskje det var en av grunnene til finanskrisen, med dog...) Ellers så er det merkelig at norske stortingspolitikere er gjerrig på statens vegne, tror politikerne at de får noen provisjoner av de sparte beløpene? Norge har råd til å gi gratis tannhelsetjeneseter til hele befolkningen, men velger heller å spare staten for utgifter. Liv Serine Helgesen har skrevet innlegg som berører dette, og hun har selvfølgelig helt rett; de som rammes er de som har aller minst fra før av.

Til Marius: I den første SSB-linken, rett ovenfor våres sitater fra side 18 står dette: "For å sammenligne levekårene mellom land kan en også trekke inn flere momenter enn kun konsum/inntekt. FN har i sine Human Development Reports et videre – men likevel avgrenset – mål med faktorer som helse (forventet levealder) og utdanning (andel av befolkningen under utdanning) ved siden av prisnivåjustert BNP per innbygger. Samlet sett blir Norge likevel rangert øverst på listen som det landet som har best levekår (FN 2006). En studie som trekker inn atskillig flere faktorer er referert i Dagens Næringsliv (Moene 2007). Denne studien legger vekt på forhold som arbeidstid og risiko for arbeidsledighet, helse, miljøkostnader og ulikhet i inntektsfordeling, i tillegg til BNP per innbygger. Kort arbeidstid og relativt jamn inntektsfordeling trekker opp for Norge, som ender opp på en andre plass også i denne sammenligningen"

Henvisningen til BNP i dette sitatet er det samme som jeg gjorde i #31. Selv om tabellen er korrigert, så er den korrigert på FEIL måte fordi Norges store nettoeksport og levealder er med på å påvirke Norges kjøpekraft i deres kjøpekraftsammenligninger - noe som er helt feil. Det man heller burde gjøre er heller å sammenligne hvor dyr en gitt handlekurv er i forskjellige land og hvor mange sånne handlekurver man får for sin netto-lønn. Da unngår man også feilen med å trekke inn varierende valutakurser inn i regnestykket. Man kan selvsagt gjøre dette for populasjonen generelt og man kan også brekkke det ned på yrkesgrupper.

Marius skrev dette i #32: "Vi må nesten bestemme oss om det er kjøpekraft eller levestandard vi diskuterer" --- Hva er det du mener? Jeg har ikke brukt ordet "levestandard" i det hele tatt! Nå bare skaper du et problem, som ikke finnes. Derfor er jeg enig i ditt påfølgende spørsmål. Og bare for å ta det med eksterne, irrellevante faktorer på nytt: Det er BNP, det er stor netto eksport (Norge eksporterer store mengder olje og gass) og det er levealder og utdanningsnivå. Dette er faktorer som er irrellevante forbrukeren som står foran kassadama og skal betale for helgens matvarer. Vi får ikke bedre kjøpekraft bare fordi vi har en relativ lang levealder (med mer), derfor er slike faktorer mer egnet til å forkludre det reelle bildet av våres kjøpekraft sammenlignet med andre land.

Og hvorfor tror du at disse faktorene er bakt inn i tabell 4 på side 18?

Jeg sitere fra SSBs egen beskrivelse av tabellen (mine uthevinger):

"Et alternativt sammenligningsgrunnlag kan være å se på kjøpekraftsjusterte tall for personlig konsum per innbygger. Personlig konsum inneholder konsumet i husholdningene og dessuten individuelt konsum i offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner (det vil si undervisning, helse og sosial- og omsorgstjenester med videre). Sammenligningen av prisnivåjustert personlig konsum lider ikke av den skjevheten som skyldes forutsetningene om prisnivå for eksport og import. Personlig konsum per innbygger har dessuten nærmere sammenheng med aktuell levestandard for befolkningen enn BNP per innbygger."

Opplysningene om tabellen finner man når man leser alt i en helhet.

Sitatet Marius limte inn i forrige kommentar viser faktisk hva jeg har sagt hele tiden, fordi Knut Ø. Sørensen, artikkelforfatteren hos SSB, i sitatene (og artikkelen generelt) problematiserer dagens måte å sammenligne kjøpekraft på. Tabellen er fortsatt koblet til BNP og OECD's beregningsmåte. På side 17 i artikkelen står det: "For Norge og landene i EU-samarbeidet er kravene strengere enn som så. Kravene til utarbeiding av kjøpekraftsparitetene er nedfelt i lovtekst, som gjennom EØS-avtalen også gjelder oss. Det samme gjelder kravene til beregning av nasjonalregnskap generelt. EU ved Eurostat følger også opp landenes gjennomføring av reglene gjennom spesielle evalueringsprosedyrer."

og på side 19 står det dette: "Tallene viser at Norge er et rikt land. Indeksene for kjøpekraftskorrigert BNP per innbygger gir imidlertid ikke nødvendigvis et godt bilde av levestandarden i Norge sammenlignet med levestandarden i andre land."

Til første sitat har jeg dette å si: Dette viser at det er feil å blande inn PPP, fordi den tar med valutasvinginger, forklart i tidligere kommentarer.

Til det siste sitatet har jeg dette å si: Den viser at artikkelforfatteren, Sørensen, og jeg er enige om å blande inn BNP også er tull. Og tabellen vi begge viser til, sto på side 18, mellom det første sitatet og det andre sitatet.

Men, Marius, jeg kom med en annen SSB-link, den viser at Irland har høyere kjøpekraft enn Norge og at Sverige og Spania har samme netto-lønn. Interessant, er det ikke?

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Dette var da et voldsomt langt lerret å bleke.

Jeg er litt fristet til å be deg lete opp en bekjent av en bekjent som har studert litt samfunnsøkonomi, for du fortsetter å rote en del, selv om du er snublende nær.

La meg foreslå en definisjon på "kjøpekraftskorrigert (eller -justert) personlig konsum", som altså beskrives i tabell 4, så kanskje vi kan bli enige om akkurat det til å begynne med:

Dette er et forholdstall (snittet i OECD er satt lik 100) som beskriver summen av varer og tjenester som en gjennomsnittlig innbygger av landet forbruker. Denne "forbrukskurven" inneholder selvfølgelig alle de varer og tjenester innbyggerne selv kjøper ved hjelp av sin disponible inntekt, men også en del "individuelt konsum i offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner". Grunnen til at sistnevnte er tatt med er at det er til dels store variasjoner fra land til land hvor mye av f.eks. helse og utdanning innbyggerne betaler direkte ut av egen lomme.

Er du enig så langt?

Siden jeg vet at du blir furten når jeg ikke svarer på spørsmålene dine, så prøver jeg som best jeg kan, selv om du ikke er like flink andre veien:

Den første tabellen du henviser til, figur 3 på side 26, er interessant på mange måter, men jeg ser ikke relevansen i forhold til det vi diskuterer, nemlig den vanlige norske lønnsmottakers kjøpekraft i forhold til sine motstykker i Søreuropa. Nettolønna i Spania og Sverige er lik i tabellen, men kun etter justering for "kjøpekraftspariteter for konsum i husholdningene." Som du ser av figur 2 er bruttolønna i Sverige en del høyere enn i Spania, så utjamninga skyldes antakelig forskjellige beskatning, forskjellige priser eller en kombinasjon av disse.

Figur 4 viser at irer har høyere kjøpekraft enn nordmenn for matvarer. 100% typisk Inge å utelate denne lille detaljen, og derved spre desinformasjon til lesere som ikke tar seg bryet med å sjekke kildene hans. Norsk landbrukspolitikk tatt i betraktning overrasker det meg ikke at en ire fikk (i 2002, lenge før finanskrisa) 9% mer mat for lønna si enn en nordmann.