Det er ikke riktig å si at UNE følger Regjeringen, Wilfred.

UNE er et uavhengig forvaltningsorgan. At det er uavhengig vil si at UNE, i likhet med en domstol, ikke kan instrueres i hva den skal mene i enkeltsaker. Dersom f.eks. Regjeringen ønsker noe i en utlendingssak som bryter mot en menneskerettighetskonvensjon som Norge har ratifisert, så er det nettopp UNE som står i veien for akkurat det - i motsetning til UDI som departementet har større instruksjonsrett over.

For å ta et klart og tydelig eksempel: Dersom Siv Jensen blir statsminister og sier at Mulla Krekar skal sendes ut av landet til enhver pris, vil UNE sette foten ned og si at man kompromissløst ikke sender mennesker til tortur eller annen nedverdigende behandling eller straff, uansett hvor upoplær vedkomne er, så skal menneskerettighetene gjelde for alle. Det er nettopp dette som gjør UNE til en menneskerettighetsorganisasjon OG et forvaltningsorgan.

UDI og UNE håndhever flyktningkonvensjonen, som er et meget sentralt dokument innen menneskerettighetene selv om Egil Opsahl ikke nevnte dette i sitt innlegg (!). Målet med konvensjonen er å gi mennesker på flukt beskyttelse. Dersom UDI ikke innvilger dette så vil UNE kunne fange opp de sakene hvor mennesker som virkelig er i fare ikke blir sendt ut til forfølgelse. Dermed sikrer UNE at Norge følger menneskerettighetene. UNE fanger opp omlag 7% av disse sakene årlig.

Angående asylsøkeres troverdighet, så er jeg glad du er enig i poenget mitt. Jeg tror ikke de som jobber i forvaltningen har noen bestemt formening om at alle lyver, men en kritisk og spørrende holdning er nok sunn å ha. Jeg skulle ønske alle journalister som skrev om utlendingssaker og alle aktivister som mener noe om utlendingssaker kunne stilt seg følgende spørsmål:

1. Kan jeg være sikker på at jeg har jeg alle fakta i saken?
2. Hvordan kan jeg vite om en asylsøkers fremstilling av sin sak er sannferdig?
3. Hvem er kildene til det jeg vet - kan vedkomne ha egeninteresse av å overdrive/endre på sin asylhistorie?
4. Har jeg lest hele UNEs begrunnelse, altså vedtaket i sin helhet, eller bare fått et lite utdrag?

Dette er svært viktige spørsmål.

Ja, og jeg kom til å skrive feil, da jeg mente Stortinget og ikke regjeringen. Jeg finner ikke noe sted der Sjeggestad hevder at UNE bare følger det som de er pålagt av Stortinget å gjøre, men jeg fant i alle fall ett der han hevder at de er pålagt av Stortinget til ikke å følge enhver regjering, så det stemmer at de ikke følger regjeringen.

Men er de så uavhengig som en menneskerettighetsorganisasjon burde være, hvis de er underlagt Stortingets retningslinjer? Jeg skulle da si at de er et organ som har med menneskerettigheter å gjøre, men ikke en organisasjon som kjemper for menneskerettigheter, slik de fleste av oss oppfatter begrepet menneskerettighetsorganisasjon. Det er her jeg mener det er uforsiktig å blande disse begrepene.

Jeg kan være enig i at de er et forvaltningsorgan OG et menneskerettighetsORGAN - eller et forvaltningsorgan satt til blant annet å forvalte menneskerettigheter. Dette er i midlertid ikke det samme som en organisasjon som kjemper for menneskerettigheter. Slik bør være mest mulig uavhengige av stater.

Dette kan virke som flisespikkeri, men jeg tror det er avgjørende.

Ja, det er viktig å ha alle fakta i saken, men det er også viktig at man ikke stoler blindt på myndigheter. Det er viktig at det finnes årvåkne og kritiske organisasjoner, enkeltpersoner og også media som våger å ta tak i forhold de mener er kritikkverdige. Det er nettopp derfor det også er viktig å skille på hva som er egentlige menneskerettighetsorganisasjoner og hva som er statlige organer som er satt til å forvalte spørsmål vedrørende menneskerettigheter.

Når det gjelder punkt 4 om hvorvidt man har lest hele UNEs begrunnelse, så er vel det vanskelig i de tilfellene der de har unndratt begrunnelsen i sin helhet fra offentlig innsyn? Men det alene kan naturligvis ikke være grunn god nok til å godta alt det som kommer fra myndighetenes side.

Jeg tror også flere ville fått større tillit til et organ som UNE hvis de hadde vist tegn på selvkritikk og kunne erkjenne feil, men slik det er, fremstår de som ufeilbarlige og da blir man ekstra mistenksom. Ufeilbarlige myndigheter har man jo sett hva de kan stelle til med, dessverre.

Jeg tror heller ikke at alle som jobber i forvaltningen har som utgangspunkt at alle lyver, men jeg tror også at man påvirkes av det man holder på med. Jeg har en venn som har vært politimann i alle år og hans menneskesyn bærer preg av det. Dessuten rekker det med at ett eller noen få mennesker i en slik posisjon, utvikler et slikt syn, for at det skal få ringvirkninger. Hvilken garanti har vi for at så ikke skjer? Jeg tror ikke det er mulig å gardere seg mot slikt - og nettopp derfor er det viktig å være kritiske.

UNE skal fungere som et korrigerende organ overfor UDI, men hvor er det organet som har samme posisjon overfor UNE? Skal vi stole blindt på at de er ufeilbarlige?

Som et a pro pos er det kanskje en tanke at mange egentlig ikke klarer å se forskjellen på UDI og UNE. De fremstår nærmest som to sider av samme sak. Jeg tror nok at UNEs troverdighet ville styrkes i tilfelle det også besto av uavhengige organisasjoner, som f.eks. menneskerettighetsorganisasjoner, dvs. at disse hadde hatt representasjon i UNE - eller hvilket som helst kontrollorgan som skal kontrollere UDI. Slik det er nå er begge egentlig statlige organer som begge skal håbdtere menneskerettighetsspørsmål. Dermed blir det vel egentlig bare et spørmål om nyanser mellom disse eller et spørsmål om kompetanse, men er det nok?

Jeg betviler det.

Såklart er UNE underlagt Stortingets regler - slik alle statlige etater og organer og institusjoner i Norge er. Stortinget har så godt som all makt. Det er de som har vedtatt Utlendingsloven som igjen gir UNE sitt mandat. Dette er imidlertid ikke det samme som å si at Stortinget kan eller vil instruere i enkeltsaker. Ironisk nok stemte alle partiene på Stortinget, med unntak av Frp, for den ferske utlendingsloven. Det inkluderer de partiene som titt og ofte går ut å kritiserer UNEs eksistens. Jommen sa jeg smør:)

Du skriver: "Når det gjelder punkt 4 om hvorvidt man har lest hele UNEs begrunnelse, så er vel det vanskelig i de tilfellene der de har unndratt begrunnelsen i sin helhet fra offentlig innsyn?"

Vedtaket blir alltid sendt til parten, eller advokaten som representerer han. Han står fritt til å offentliggjøre dette om han vil. UNE på sin side har imidlertid taushetsplikt. Dersom en asylsøker går ut i media med sin historie bør det derfor være helt rutinemessig at journalisten (og div. støttegrupper og lignende) i det minste innehenter vedtaket fra parten selv og leser UNEs begrunnelse i sin helhet.

Det er klart det er viktig å være kritisk til UNE også, men da er det viktig å ha alle fakta på bordet for å avgjøre når, eventuelt om, UNE faktisk gjør feil. Media og menneskerettighetsgrupper har sjelden innsyn i alle slike fakta i en sak. Derimot har det vært flere uavhengige kommisjoner og granskningsutvalg som har sett på saksgangen i UNE. Alle har kommet til at saksbehandlingen holder et høyt faglig nivå.

Ingen av de jeg kjenner i forvaltningen har et veldig anerledes eller negativt menneskesyn enn andre jeg kjenner. Men alle har til felles at de er høyt utdannede og veldig grundige og samvittighetsfulle. Kan de ta feil, som alle andre? Ja, selvfølgelig. (Men det betyr ikke nødvendigvis at det har skjedd enda).

Du spør hvem som etterprøver UNE igjen - vel, det kan domstolene gjøre.

Vel, jeg kjenner ingen i forvaltningen men jeg kjenner en del mennesker og vet at vi har våre svakheter. Når det gjelder domstolene er det et problem; for å prøve sin sak for dem, må man ha penger etter hva jeg har forstått. Taper man saken, må man stable på bena enda flere ettersom man blir dømt til saksomkostninger.

Ellers har jeg notert meg at Advokatforeningen har kjørt en del saker mot UNE og fått rett i en god del av disse, flere enn hva som burde vært tilfelle, hvilket heller ikke egner til å inngi absolutt tillit. At UNE har tapt disse sakene må da indikere at de har hatt feil i sakene?

Jeg betviler ikke at det er kunnskapsrike og samvittighetsfulle folk som jobber der, men som du sier; de kan også ta feil. Men hvis de ikke er villige til å innrømme dette, er det ikke tillitvekkende. Kanskje du husker er tilfelle hvor de har gått ut og erkjent at de har bedømt en sak feil? Det kan naturligvis være media som har underrapportert.

Ellers er jeg naturligvis enig i at man bør sørge for å ha alle tilgjengelige fakta fremfor seg før man lager en sak ut av det. Dessverre er det ikke alltid så lett for menigmann og vi må derfor stole på de opplysningene vi har tilgjengelige.

Vi er begge enige i at man må være kritiske, men våre preferenser er kanskje noe forskjellige? Jeg mener at den kritiske holdningen bør rette seg mest mot makt og myndighet mens du ser ut til å mene at man må være kritisk mot media og organisasjoner og mennesker som engasjerer seg mot makt og myndigheter. Satt litt på spissen, men jeg håper det må være meg tillatt:)

Jeg kan være enig i at media ofte er for oppsatt på å finne slagkraftige vinklinger som selger, noe som kan føre til at selve sakligheten kan lide. Man så et eksempel på dette når det gjaldt Maria Amelie, hvor selve personen MA kom altfor mye i fokus, noe som gikk utover selve sakligheten etterhvert. Men, i motsetning til de fleste andre, mener jeg at dette saklige blikket ikke dermed skulle rettes mot de som engasjerte seg til fordel for henne, for å avdekke skumle konspirasjoner og jeg vet ikke hva, men vært mere rettet mot nettopp makten og myndigheten.

Hva vi fikk se, var at straks man fra myndighetenes side hostet forsynt i lovotten og begynte å snakke om lov og rettferdighet - uten egentlig å fylle disse begrepene med innhold - logret media som lydige bikkjer og "tok selvkritikk". Javisst hadde de latt sakligheten fare, men rettet de den saklige kritikken mot myndighetene etter dette? Nei. Da ble det veldig viktig å skrive hva hun "egentlig" het.

Hva der i mot mange privatpersoner forsøker å gjøre, etter beste evne, er å ivareta den rollen media burde ha tatt; nemlig å gå myndighetene nærmere etter i sømmene. Naturligvis burde media grave frem alle tilgjengelige fakta ettersom de har midler til det, noe menigmann ofte ikke har. Hvis de ikke gjør det, er det kritikkverdig, det er så. Og vi kan sikkert enes om at kritikken bør gå ut på at media altfor ofte glemmer sakligheten til fordel for emosjonene. Følelser har en viktig plass og vi gjør feil i å lukke øynene for dem, men alt på sin plass.

Det er klart man må ha penger dersom man skal prøve en sak for retten. Dersom man vinner vinner man som hovedregel også penger til saksomkostningene. Men i all rettferdighet, så kan det sies at staten Norge ikke burde belastes med å gi hundretusenvis av kroner gratis i omkostninger til hver asylsak når en asylsøker får avslag gang på gang. Et sted må man sette en strek, og i dag går den streken etter UNE. Da har man faktisk fått prøvd saken sin grundig to ganger. Hvis man vil prøve saken ytterligere, så får man gjøre det for egen regning, eller eventuelt få tilbakebetalt dersom man vinner.

Når man sammenligner UNE med domstolene er det viktig å huske på at en nemndleder i UNE har samme kompetanse som en dommerfullmektig i tingretten - altså kvalifisert dommerfullmektig. I tillegg er vedkomne naturligvis spesialisert på utlendingssaker, noe en dommer i tingretten ikke er. Dersom det er vesentlige tvilsspørsmål i saken kalles det i tillegg inn til nemndmøte med to nemndmedlemmer (tilsvarende legdommere) som er oppnevnt av humanitære organisasjoner. UNE er faktisk det mest demokratiske forvaltningsorganet i utlendingsforvaltningens historie. Hvorfor er det ingen som nevner det?

Når det gjelder prosedyregruppas statistikk, så kan man jo si mangt og meget om den. De regner det f.eks. som en seier i retten dersom de tar ut stevning og legger frem nye opplysninger i saken som gjør at UNE endrer vedtaket sitt etter eget initiativ før saken kommer til retten. Statistikken er faktisk ganske entydig i UNEs favør: I 2009 ble det avsagt 65 rettskraftige avgjørelser i domstolene. UNE fikk medhold i 49 av disse sakene.

Jeg er glad du er enig med meg at disse opplysningene ikke er så tilgjengelig for menigmann. Derfor bør man også være mer tilbakeholden med å gå ut å dømme UNE så hardt, og engasjere seg så sterkt. Disse sakene er komplekse og avgjøres av troverdighet, landinformasjon, lovtolkning osv. Før man forstår dette har man ingenting i debatten rundt en enkeltsak å gjøre.

Jeg er enig i at media opptrådde merkelig og kritikkverdig under Amelie-saken, men media er ikke gjenstand for debatt på samme måte som statlige organer er det. Heldigvis. Dog feilet de i stor grad i å synliggjøre det som etter min mening er Norges problem: Vi tillater ikke arbeidsinnvandring, og folk tror asylinstituttet er til for folk som bare oppfører seg bra. Det er så misforstått som det kan få blitt.

Media er nesten utelukkende på den lille mannens side "mot systemet" i utlendingssaker. Det er klart at det kan irritere folk som Sjeggestad, som kanskje vet ting i saken som vi ikke vet, og som ikke kan gå ut med det p.g.a. taushetsplikten. Når han, som en av få, går ut å forsvarer UNE får han så hatten passer. Det er som regel slik det fungerer får jeg inntrykk av.

Bjørn,

dersom dette er ditt navn, jeg forstår det dithen at du har et rimelig stort behov for å forsvare UNE med nebb og klør, og det er nærliggende for meg å tenke du jobber i UNE eller noe i den rettningen.

"Taushetsplikt er et forbud mot å røpe opplysninger. Taushetsplikt kan følge av lov eller avtale. Hvilke opplysninger som er omfattet av taushetsplikt, vil bero på den nærmere bestemmelse som fastsetter taushetsplikt. Brudd på taushetsplikt kan medføre straff, erstatningsansvar, disiplinære reaksjoner m.m................ en del tilfeller kan det oppstå konflikt mellom taushetsplikten og andre hensyn. Eksempler kan være opplysninger om forsvaret som man mener befolkningen bør informeres om, informasjon som kan bidra til å oppklare forbrytelser, eller informasjon som på en eller annen måte vil kunne få en positiv virkning for noen dersom den blir kjent."

I forhold til dette med taushetsplikt er det mange i dette landet som er lagt under den og det er fra tid til annen slik at den blir brukt for å oppnå sine mål eller skjule ting som ikke tåler dagens lys. Jeg har gjentatte ganger vært vitne til at personer har gjemt seg bak denne taushetsplikten, så det er ingen bombe og igjen være vitne til dette "fenomenet"

UNE har på lik linje ned UDI et problem med å tro selv dokumenterte fakta og dette vet jeg med sikkerhet. Da jeg har og har hatt sak gående hos de begge. Jeg kan dokumentere at saksbehandler i UDI farer regelrett med løgn for å kunne opprettholde avslag under klagebehandling. Dette ved at en Vise Konsul motbeviser skriftlig og redegjør i detaljer slik at denne saksbehandler avsløres i løgn eller om jeg skulle formulere meg diplomatisk, antar. Og den samme saksbehandler skal gis myndighet til å bestemme om søknad skal innvilges eller avslås?!!? og våre fremtid legges i denne personens hender!!?!

UNE var ment å være et uavhengig forvaltningsorgan i nemdform, og derav navnet Utlendingsnemda. Det var ment slik, men er i dag ikke det. Dette da så altfor mange saker vedtas og fattes av sekretariat eller av EN nemdleder ALENE. Hvordan kan dette forsvares og forklares?

Faktum er at UDI og UNE behandler ikke bare Asylsaker men en rekker Familiegjenforening og arbeidstillatelser. Under viser utdrag fra UDI sin årsrapport av 2010

"Færre asylsøkere til Norge

21.03.2011

10 100 mennesker søkte beskyttelse i Norge i fjor. Det var 42 prosent færre enn i 2009.""Høyere andel avslag3 900 personer fikk avslag på søknad om familieinnvandring i fjor. Det utgjør en avslagsprosent på 28, noe som er en økning fra 22 prosent i 2009"Det er nærliggende å tro at UNE derfor vil få en rekke saker fremover å jobbe med.Som jeg tidligere har nevnt kjenner jeg veldig nært flere familigjenforeningssaker som jeg vet UDI har gjort saksbehandlingsfeil da etter å ha krysset av sjekk listen til Bjørn :

1. Kan jeg være sikker på at jeg har jeg alle fakta i saken?
2. Hvordan kan jeg vite om en søker fremstilling av sin sak er sannferdig?
3. Hvem er kildene til det jeg vet - kan vedkomne ha egeninteresse av å overdrive/endre på sin sak?
4. Har jeg lest hele UDIs begrunnelse, altså vedtaket i sin helhet, eller bare fått et lite utdrag?

MEN alikevel ...avslag med grunnlag i ufullstendig konkretbevisføring.SÅ...kan man bare håpe på rettferdig og uvahengig klagebehandling i UNE. Og om UNE er en gjentagelse av UDI....så må man håpe på at rettsystemet dømmer ut i fra bevisprinsippet og ikke ut i fra feil andre har begått før deg, og synsingen og magefølelsen til de som sitter å skal avgjøre og evt. fortsette inngripen i den enkelte families liv og frata retten til å leve med den man elsker.

Det neste blir vel en påstand om at det er UDI som er en menneskerettighetsorganisasjon.

Et UDI som gjentatte ganger vedtar og forfatter vedtak og avslag som beviselig bryter EMK i minst 3 artikler og Diskrimineringsloven på 2 punkter....men som arrogant og umenneskelig sender saken videre uten å få en reprimande..uten å bli bøtelagt......uten en eneste konsekvens.

Igjen sitter en familie som får kastet bort flere år, helt unødvendig, av sitt liv...ene og alene fordi systmet nekter å vedkjenne seg å ha tatt og gjort feil. Dette er min og flere med meg, sin erfaring med utlendingmyndighetene...rart man mister tillit og tiltro ?

Bjørn,

dersom dette er ditt navn, jeg forstår det dithen at du har et rimelig stort behov for å forsvare UNE med nebb og klør, og det er nærliggende for meg å tenke du jobber i UNE eller noe i den rettningen.

"Taushetsplikt er et forbud mot å røpe opplysninger. Taushetsplikt kan følge av lov eller avtale. Hvilke opplysninger som er omfattet av taushetsplikt, vil bero på den nærmere bestemmelse som fastsetter taushetsplikt. Brudd på taushetsplikt kan medføre straff, erstatningsansvar, disiplinære reaksjoner m.m................ en del tilfeller kan det oppstå konflikt mellom taushetsplikten og andre hensyn. Eksempler kan være opplysninger om forsvaret som man mener befolkningen bør informeres om, informasjon som kan bidra til å oppklare forbrytelser, eller informasjon som på en eller annen måte vil kunne få en positiv virkning for noen dersom den blir kjent."

I forhold til dette med taushetsplikt er det mange i dette landet som er lagt under den og det er fra tid til annen slik at den blir brukt for å oppnå sine mål eller skjule ting som ikke tåler dagens lys. Jeg har gjentatte ganger vært vitne til at personer har gjemt seg bak denne taushetsplikten, så det er ingen bombe og igjen være vitne til dette "fenomenet"

UNE har på lik linje ned UDI et problem med å tro selv dokumenterte fakta og dette vet jeg med sikkerhet. Da jeg har og har hatt sak gående hos de begge. Jeg kan dokumentere at saksbehandler i UDI farer regelrett med løgn for å kunne opprettholde avslag under klagebehandling. Dette ved at en Vise Konsul motbeviser skriftlig og redegjør i detaljer slik at denne saksbehandler avsløres i løgn eller om jeg skulle formulere meg diplomatisk, antar. Og den samme saksbehandler skal gis myndighet til å bestemme om søknad skal innvilges eller avslås?!!? og våre fremtid legges i denne personens hender!!?!

UNE var ment å være et uavhengig forvaltningsorgan i nemdform, og derav navnet Utlendingsnemda. Det var ment slik, men er i dag ikke det. Dette da så altfor mange saker vedtas og fattes av sekretariat eller av EN nemdleder ALENE. Hvordan kan dette forsvares og forklares?

Faktum er at UDI og UNE behandler ikke bare Asylsaker men en rekker Familiegjenforening og arbeidstillatelser. Under viser utdrag fra UDI sin årsrapport av 2010

"Færre asylsøkere til Norge

21.03.2011

10 100 mennesker søkte beskyttelse i Norge i fjor. Det var 42 prosent færre enn i 2009.""Høyere andel avslag3 900 personer fikk avslag på søknad om familieinnvandring i fjor. Det utgjør en avslagsprosent på 28, noe som er en økning fra 22 prosent i 2009"

Det er nærliggende å tro at UNE derfor vil få en rekke saker fremover å jobbe med.Som jeg tidligere har nevnt kjenner jeg veldig nært flere familigjenforeningssaker som jeg vet UDI har gjort saksbehandlingsfeil da etter å ha krysset av sjekk listen til Bjørn :

1. Kan jeg være sikker på at jeg har jeg alle fakta i saken?
2. Hvordan kan jeg vite om en søker fremstilling av sin sak er sannferdig?
3. Hvem er kildene til det jeg vet - kan vedkomne ha egeninteresse av å overdrive/endre på sin sak?
4. Har jeg lest hele UDIs begrunnelse, altså vedtaket i sin helhet, eller bare fått et lite utdrag?

MEN alikevel ...avslag med grunnlag i ufullstendig konkretbevisføring.SÅ...kan man bare håpe på rettferdig og uvahengig klagebehandling i UNE. Og om UNE er en gjentagelse av UDI....så må man håpe på at rettsystemet dømmer ut i fra bevisprinsippet og ikke ut i fra feil andre har begått før deg, og synsingen og magefølelsen til de som sitter å skal avgjøre og evt. fortsette inngripen i den enkelte families liv og frata retten til å leve med den man elsker.

Det neste blir vel en påstand om at det er UDI som er en menneskerettighetsorganisasjon.

Et UDI som gjentatte ganger vedtar og forfatter vedtak og avslag som beviselig bryter EMK i minst 3 artikler og Diskrimineringsloven på 2 punkter....men som arrogant og umenneskelig sender saken videre uten å få en reprimande..uten å bli bøtelagt......uten en eneste konsekvens.

Igjen sitter en familie som får kastet bort flere år, helt unødvendig, av sitt liv...ene og alene fordi systmet nekter å vedkjenne seg å ha tatt og gjort feil. Dette er min og flere med meg, sin erfaring med utlendingmyndighetene...rart man mister tillit og tiltro ?

Bjørn,

dersom dette er ditt navn, jeg forstår det dithen at du har et rimelig stort behov for å forsvare UNE med nebb og klør, og det er nærliggende for meg å tenke du jobber i UNE eller noe i den rettningen.

"Taushetsplikt er et forbud mot å røpe opplysninger. Taushetsplikt kan følge av lov eller avtale. Hvilke opplysninger som er omfattet av taushetsplikt, vil bero på den nærmere bestemmelse som fastsetter taushetsplikt. Brudd på taushetsplikt kan medføre straff, erstatningsansvar, disiplinære reaksjoner m.m................ en del tilfeller kan det oppstå konflikt mellom taushetsplikten og andre hensyn. Eksempler kan være opplysninger om forsvaret som man mener befolkningen bør informeres om, informasjon som kan bidra til å oppklare forbrytelser, eller informasjon som på en eller annen måte vil kunne få en positiv virkning for noen dersom den blir kjent."

I forhold til dette med taushetsplikt er det mange i dette landet som er lagt under den og det er fra tid til annen slik at den blir brukt for å oppnå sine mål eller skjule ting som ikke tåler dagens lys. Jeg har gjentatte ganger vært vitne til at personer har gjemt seg bak denne taushetsplikten, så det er ingen bombe og igjen være vitne til dette "fenomenet"

UNE har på lik linje ned UDI et problem med å tro selv dokumenterte fakta og dette vet jeg med sikkerhet. Da jeg har og har hatt sak gående hos de begge. Jeg kan dokumentere at saksbehandler i UDI farer regelrett med løgn for å kunne opprettholde avslag under klagebehandling. Dette ved at en Vise Konsul motbeviser skriftlig og redegjør i detaljer slik at denne saksbehandler avsløres i løgn eller om jeg skulle formulere meg diplomatisk, antar. Og den samme saksbehandler skal gis myndighet til å bestemme om søknad skal innvilges eller avslås?!!? og våre fremtid legges i denne personens hender!!?!

UNE var ment å være et uavhengig forvaltningsorgan i nemdform, og derav navnet Utlendingsnemda. Det var ment slik, men er i dag ikke det. Dette da så altfor mange saker vedtas og fattes av sekretariat eller av EN nemdleder ALENE. Hvordan kan dette forsvares og forklares?

Faktum er at UDI og UNE behandler ikke bare Asylsaker men en rekker Familiegjenforening og arbeidstillatelser. Under viser utdrag fra UDI sin årsrapport av 2010

"Færre asylsøkere til Norge

21.03.2011

10 100 mennesker søkte beskyttelse i Norge i fjor. Det var 42 prosent færre enn i 2009.""Høyere andel avslag3 900 personer fikk avslag på søknad om familieinnvandring i fjor. Det utgjør en avslagsprosent på 28, noe som er en økning fra 22 prosent i 2009"Det er nærliggende å tro at UNE derfor vil få en rekke saker fremover å jobbe med.Som jeg tidligere har nevnt kjenner jeg veldig nært flere familigjenforeningssaker som jeg vet UDI har gjort saksbehandlingsfeil da etter å ha krysset av sjekk listen til Bjørn :

1. Kan jeg være sikker på at jeg har jeg alle fakta i saken?
2. Hvordan kan jeg vite om en søker fremstilling av sin sak er sannferdig?
3. Hvem er kildene til det jeg vet - kan vedkomne ha egeninteresse av å overdrive/endre på sin sak?
4. Har jeg lest hele UDIs begrunnelse, altså vedtaket i sin helhet, eller bare fått et lite utdrag?

MEN alikevel ...avslag med grunnlag i ufullstendig konkretbevisføring.SÅ...kan man bare håpe på rettferdig og uvahengig klagebehandling i UNE. Og om UNE er en gjentagelse av UDI....så må man håpe på at rettsystemet dømmer ut i fra bevisprinsippet og ikke ut i fra feil andre har begått før deg, og synsingen og magefølelsen til de som sitter å skal avgjøre og evt. fortsette inngripen i den enkelte families liv og frata retten til å leve med den man elsker.

Det neste blir vel en påstand om at det er UDI som er en menneskerettighetsorganisasjon.

Et UDI som gjentatte ganger vedtar og forfatter vedtak og avslag som beviselig bryter EMK i minst 3 artikler og Diskrimineringsloven på 2 punkter....men som arrogant og umenneskelig sender saken videre uten å få en reprimande..uten å bli bøtelagt......uten en eneste konsekvens.

Igjen sitter en familie som får kastet bort flere år, helt unødvendig, av sitt liv...ene og alene fordi systemet nekter å vedkjenne seg å ha tatt og gjort feil. Dette er min og flere med meg, sin erfaring med utlendingmyndighetene...rart man mister tillit og tiltro ?

Det finnes et par men ved det du skriver, Bjørn. For det første fremstiller du det som om dette dreier seg om hvilke saker som helst og slik sett fremtrer jo staten som generøs som gir personer anledning til å prøve sakene sine to ganger. Men dette er jo ikke helt vanlige saker. Det er saker som kan få temmelig dramatiske konsekvenser for de det gjelder og i noen tilfeller kan det gå på helsa løs og også livet selv. Da bør man nok ikke sette strek for tidlig og ettersom den kritikken som kommer mot UNE, ikke bare kommer fra oss uinformerte legfolk, men fra personer med ganske solid juridisk bakgrunn blant annet, så synes jeg det ikke vekker tillit at all kritikk blir bagatellisert - eller slik du forsøker å gjøre det med Advokatforeningens kritikk, (jeg går ut i fra at det er de som menes med "prosedyregruppa"?) avfeie den med noen ord som virker egnet til å så tvil om sannhetsgehalten også i denne.

En annen komklusjon som jeg finner noe tvilsom, er dette: "Derfor bør man også være mer tilbakeholden med å gå ut å dømme UNE så hardt, og engasjere seg så sterkt. Disse sakene er komplekse og avgjøres av troverdighet, landinformasjon, lovtolkning osv. Før man forstår dette har man ingenting i debatten rundt en enkeltsak å gjøre."

På meg virker det som om du mener at vi bør nok helst la myndighetene stelle med sitt, da vi som legfolk ikke har den innsikten som behøves. Jeg vet ikke om demokratiet styrkes av en slik innstilling. Jeg mener altså motsatt; selv om vi ikke har tilgang til alle fakta, bør vi være kritiske - og om myndighetene vil være troverdige, burde de ikke bagatellisere kritikken eller så tvil om troverdigheten av denne, men imøtegå den punkt for punkt. Da nytter det ikke bare å henvise til overlegen kunnskap og motpartens manglende sådanne.

Som nevnt blir jeg mere skeptisk jo mere ufeilbare myndigheter fremstiller seg som. Det blir omtrent som når man møter opp på en ny arbeidsplass og blir hilset velkommen med ord om at "her er vi som en eneste, stor familie"! Erfaringen har vist meg at da er den familien i så tilfelle dysfunksjonell.

Ellers er det vel som Dahl nevner her, at UNE ikke bare behandler asylsaker? Maria Amelie hevder for eksempel at hun slett ikke søkte om asyl da hun søkte på eget grunnlag, men på grunn av tilknytning til landet blant annet. Hun nevner jo også at man blir stilt i utsikt at hver sak skal behandles personlig og individuelt og da gikk hun ut i fra at hun skulle få møte opp personlig for å legge frem sin sak men det skjedde ikke. Hvordan kan man da hevde at hver sak behandles personlig og individuelt?

Dahl her nevner også sine egne, personlige erfaringer med UNE. Jeg har også hørt flere slike vitnesbyrd og naturligvis kan jeg utgå fra at alle disse lyver eller forvrenger virkeligheten, men jeg synes at vi da beveger oss nettopp inn på slike holdninger som jeg nevnte tidligere og som i så tilfelle vil ha innflytelse på våre tanker og handlinger.

Når det gjelder det at UNE fikk medhold i 49 av 65 saker, betyr det at de ikke fikk medhold i 16 av dem. Såvidt jeg kan se, er det en feilprosent på drøyt 24. Det betyr jo at det er en ganske stor feilprosent og hva da med alle de sakene som ikke blir prøvd for retten? Når vi da vet at i mange av disse sakene er det snakk om liv eller død, synes jeg nok at man absolutt bør gå UNE nøye etter i sømmene.

Men jeg er i alle fall enig i det om arbeidsinnvandring. Hadde det vært enklere, ville vi sikkert unngåt mange saker som hadde kunnet vært løste på en bedre måte. Det burde heller ikke være nødvendig å søke om slik innvandring fra utlandet.

Igjen tror jeg at hele systemet ville vunnet på at kontrollorganet som UNE er, hadde hatt medlemmer fra andre organisasjoner som for eksempel egentlige menneskerettighetsorganisasjoner. Som det er nå, fremstår UNE bare som et statlig organ som passer på et annet statlig organ - og da ender man kanskje opp med først og fremst å ta hensyn til statens interesser og ikke menneskerettigheter?

Når makten blir selvgod, blir den farlig. Det informasjonssjefen hos UNE og nå du Bjørn K, gjør er å forsterke dette inntrykket. Enkelte av oss som har fått full innsyn i noen saker (fra asylsøker og advokater) ser at UNE kan ha bestemt seg for utfallet i en sak og velger å se bort i fra dokumenter som støtter det motsatte syn.

Du sier at UNE faktisk er det mest demokratiske forvaltningsorganet i utlendingsforvaltningens historie. At det har vært værre tidligere betyr ikke at vi ikke skal kjempe for å bli bedre fremover. Når for eksempel en asylsak med barn involvert har vart i mer enn ti år og i siste instans heller ikke anses som tvilsspørsmål hos UNE og de får avslag uten Stornemdmøte, er det klart at UNEs fremgangsmåte kan forbedres, mener jeg. Når for eksempel UNE bekreftet UDIs vedtak og fikk Rahim Rostami utvist og han nå sitter i EVIN fengslet er det uforståelig for “folk flest” at UNE ikke tar i mot kritikk på annen måte enn å utbasunere at de egentlig er som en menneskerettighetsorganisasjon å regne.

Jeg ønsker at UNE skal bli bedre og jeg er ikke kritisk til alt de gjør. Hvis UNE av og til kunne vise ydmykhet og ta i mot kritikk uten å komme med en forsvarstale, hadde de blitt mer troverdige, og tvilen ville ha kommet UNE til gode, selv om det ikke er vanlig kutyme i UNEs egne kretser. Å kalle sine meningsmotstandere inkompetente er et dårlig utgangspunkt for fruktbar dialog og viser liten respekt for anderledes tenkende.

Du skriver også til Egil Opsahl: Jeg er glad du er enig med meg at disse opplysningene ikke er så tilgjengelig for menigmann. Derfor bør man også være mer tilbakeholden med å gå ut å dømme UNE så hardt, og engasjere seg så sterkt.”

Dette var det som nå fikk meg til å svare deg.

Jeg vil ha meg frabedt at noen som helst skal si at jeg skal slutte å engasjere meg!

- Hvem er du som vet hva jeg, som menigmann har av bakgrunnsinformasjon og ikke?

- Hvilken egeninterresse har du av at jeg skal slutte å kritisere UNE?

Det er klart det kan irritere UNE at menigsmann kanskje vet ting i saker som UNE ikke ønsker å gå ut med og gjemmer seg bak taushetsplikten for å slippe å snakke om, men det er slik et demokrati fungerer, alle stemmer skal høres og tvil skal komme tiltalte til gode.

Hege Anett Dahl: Det er dårlig debattskikk å angripe motstanderes person og ikke innholdet i argumentene deres. Hva jeg heter eller ikke heter, eller hvor jeg jobber eller ikke jobber har lite med innholdet i postene mine å gjøre.

Det må være helt soleklart at taushetsplikten er streng og må håndheves konsekvent i enkeltsaker. Det gjelder ikke bare utlendingssaker, men også straffesaker, helsesaker, skattesaker osv osv. Man har faktisk ikke krav på noen begrunnelse for hvorfor en asylsøknad blir avslått med mindre man selv er part i saken. Dersom man ikke forstår dette prinsippet bør man begynne med å lese forvaltningsloven.

Hvis vi likevel tar et tankeeksperiment: Dersom statlige etater ikke var bundet av taushetsplikten, hvor redelig ville det vært å svare på kronikker og lignende i enkeltsaker med å gå ut med helseopplysninger og avsløring av usannheter i full offentlighet? Er det virkelig en slik stat du ønsker deg? Jeg tipper svaret er nei. UNE og UDI går altså så langt de kan i saker uten å gå inn på sakens innhold, ved å si at "saken inneholder troverdighetsproblematikk" og lignende. Noen nærmere begrunnelse tror jeg vi skal være veldig glad for at de ikke gir.

Når det gjelder enkeltsaken din om at UDI ikke aksepterer dokumenterte forhold, så kan jo hende at de har strengere krav til dokumentasjon enn det du har sendt inn? Det er blant annet regningslinjer for hvordan helseattester og lignende skal være utformet, og det er Helsedirektoratet, og ikke UDI, som bestemmer det.

Når det gjelder den gamle myten om at "en nemndleder bestemmer alene", så er det basert på en misforståelse. Nemndleder er den siste som ser på saken, men det betyr ikke at hun er den eneste. Før saken kommer så langt har den vært igjennom både politiet, to saksbehandlere i UDI og to saksbehandlere i UNE. Deretter fattes altså endelig avgjørelse av en dommer (nemndleder) hvis man ikke er i tvil. Det er ikke så anerledes enn i rettssystemet, hvor saker avgjøres og dommer skrives av en dommer alene i f.eks. tingretten.

Wilfred: Du skriver "Men dette er jo ikke helt vanlige saker. Det er saker som kan få temmelig dramatiske konsekvenser for de det gjelder og i noen tilfeller kan det gå på helsa løs og også livet selv." Så klart er det ikke vanlige saker det er snakk om. Det er mye UDI og UNE ikke er eksperter på, men det de faktisk er eksperter på er å vurdere om det er farlig for noen å reise hjem. Dersom de er i tvil om det er det, så skal tvilen komme asylsøkeren til gode og han skal få bli. Men ett sted må man sette strek altså.

Ja, prosedyregruppa er en frvillig gruppe av advokater fra Advokatforeningen. Jeg vet ikke om du prøver å gjøre et nummer ut av at jeg kaller dem det eller ikke, men det er ihvertfall det de kaller seg selv. Sjeggestad har uttalt ved flere anledninger at man ønsker slike initiativ velkommen fordi man trenger en levende og god debatt på utlendingsfeltet. Det er viktig for å opprettholde et høyt rettssikkerhetsnivå.

Du skriver videre "På meg virker det som om du mener at vi bør nok helst la myndighetene stelle med sitt, da vi som legfolk ikke har den innsikten som behøves. Jeg vet ikke om demokratiet styrkes av en slik innstilling."

Det er mulig jeg uttrykte meg litt upresist her. Det er selvfølgelig helt greit å ha meninger om asylpolitikk og asylsystemet og så for menigmann, men man bør diskutere loven og forskriften og etatene, ikke enkeltsakene. Informasjonen om det første er åpent tilgjengelig for alle, mens enkeltsakene blir for subjektivt, for detaljert og for personlige, foruten at de er underlagt taushetsplikt. Amelie-saken er nettopp et eksempel på hvor dumt det kan bli, når man endrer en forskrift som åpenbart bare kommer en person til gode. Demokratisk er det jo forsåvidt, men lite gjennomtenkt og rettferdig likevel.

Du skriver: "Når det gjelder det at UNE fikk medhold i 49 av 65 saker, betyr det at de ikke fikk medhold i 16 av dem. Såvidt jeg kan se, er det en feilprosent på drøyt 24. Det betyr jo at det er en ganske stor feilprosent og hva da med alle de sakene som ikke blir prøvd for retten? Når vi da vet at i mange av disse sakene er det snakk om liv eller død, synes jeg nok at man absolutt bør gå UNE nøye etter i sømmene."

Statistikk kan man ihvertfall leke mye med. Hvis jeg f.eks. viser til at UNE fattet 16.000 vedtak i samme periode, og 16 av dem ble overprøvd av domstolene, så innebærer det en feilprosent på èn promille. Det er ikke ille akkurat.

Men det er ikke slik at et vedtak nødvendigvis er feil eller riktig, det er snakk om vurderinger hele tiden. En domstol kan f.eks. vektlegge troverdighet mer eller mindre enn UNE, landinfo mer eller mindre enn UNE, vektlegge endrede omstendigheter eller lovtolkningen annerledes. Dersom er det vanskelig å bruke domstolene som en absolutt fasit på hva som er rett og galt. Jus er ikke matematikk. En dommer i tingretten er som regel dårligere kvalifisert til å ta avgjørelse i en utlendingssak enn en nemnleder i UNE, som jeg tidligere har forklart.

Og UNE har blitt "gått grundig etter i sømmene". Flere ganger. Det er bare å lese utredningene - de sier alle at UNE holder et høyt faglig og kvalitetsmessig nivå.

Bjørn ....

1."UNE følger, respekterer og håndhever menneskerettighetskonvensjonene"

Hvorfor mottar da enkelte avslag fra UNE med brudd i EMK uten at det blir lagt til grunn?

2."Staten sitter ofte på en lang rekke andre opplysninger, noen fra asylsøkeren selv og noen fra andre kilder"

Dersom du her skulle sikte til f.eks Landinfo så må jeg faktisk tillate meg å le. Jeg var i kontakt med Landinfo i oktober 2010, som kunne bekrefte at de ikke hadde vært på en tjenste reise i Tunisia i løpet av de siste 7 1/2 årene og derav ingen rapporter derfra, MEN alikevel hevdes det å inneha kunnskap og grunnlag til å avslå søknader med Landinfo som en av kildene!?? Igjen dette er ikke i asylsak, men familigjenforening.

3. "Til dere som etterlyser en gjennomgang av UNEs saksbehandlingrutiner: Dette har vært gjort mange ganger ved flere forskjellige utvalg. Alle har kommet til at saksbehandlingen holder en høy faglig kvalitet."

Håper denne gjennomgangen ikke ble gjort slik som i rapport om proformaekteskap som kom ut i november 2010. Der var det UDI selv som fant frem saker og eks som det vises til i rapporten. Hvor helhetlig og riktig bilde legges da frem? Fikk dette bekreftet da jeg snakket med en av forskerene i etterkant. Dette minner meg litt om praksisbasen til UNE som kun viser eksempler på hva de ønsker å vise og ikke et snitt eller helhetlig bilde.

4. "Det er ikke slik at noen forvaltningsorganer eller domstoler er ufeilbarlige - det er jo snakk om mennesker alle steder."

Det skal ikke være rom for å gjøre de samme menneskelige feil i så mange ledd og organer. Vi må huske at det ofte gripes inn i folks liv, og flere sendes til tortur og døden som konsekvens av disse menneskelige feil.

Frøydis: Det er ikke slik at en asylsak med barn har ti års saksbehandlingstid. Av og til hender det likevel at foreldrene haler ut tiden alt de kan ved f.eks. å gå under jorden, oppholde seg ulovlig i Norge, unndra seg iverksettelse osv. Når dette skjer kan ikke staten lastes for at ting tar ti år. Det er synd at det skal gå ut over barn, det kan vi nok være enig i begge to.

Når det gjelder dette med å engasjere seg, så må jeg vise til mitt svar til Wilfred - Det er mulig jeg uttrykte meg litt upresist her. Det er selvfølgelig helt greit å ha meninger om asylpolitikk og asylsystemet og så for menigmann, men man bør diskutere loven og forskriften og etatene, ikke enkeltsakene. Informasjonen om det første er åpent tilgjengelig for alle, mens enkeltsakene blir for subjektivt, for detaljert og for personlige, foruten at de er underlagt taushetsplikt. Amelie-saken er nettopp et eksempel på hvor dumt det kan bli, når man endrer en forskrift som åpenbart bare kommer en person til gode. Demokratisk er det jo forsåvidt, men lite gjennomtenkt og rettferdig likevel.

Når det gjelder Rahim Rostami-saken er man nå, såvidt jeg forstår, i gang med å undersøke hva som har skjedd og om det er noe hold i påstandene om at han er fengslet og torturert. Det er altså litt tidlig å konkludere med om man har gjort noen vesentlige feil, men det kan selvfølgelig ikke utelukkes. Jeg er, som deg, spent på den videre håndteringen av saken.

Tjaaaa..... dette blir et tolkningsspørsmål. Jeg satt et stort spørsmålstegn til hvem du er og du har muligens rett i at dette er et unødvendig spørsmål da du ganske enkelt avslører deg selv. Dersom du oppfatter det som angrep, ja så er det din tolkning av det og noe som er din opplevelse. Faktum at du ikke, av en eller annen grunn viser deg i debatt understreker for meg det overnevnte og noe det ikke står vesentlig respekt av, i mitt hode. Ellers er jeg ikke for angrep men skråblikk ;-)

Jeg setter til vanlig pris på konstruktiv kritikk, noe dette ikke oppleves som, men snarere en belærende tiltalemåte som jeg på ingen måte tar til meg.

"Når det gjelder enkeltsaken din om at UDI ikke aksepterer dokumenterte forhold, så kan jo hende at de har strengere krav til dokumentasjon enn det du har sendt inn? Det er blant annet regningslinjer for hvordan helseattester og lignende skal være utformet, og det er Helsedirektoratet, og ikke UDI, som bestemmer det."

Bomskudd..de luxe. Dokumentasjoner jeg sitter på er direkte saksbehandlingsfeil..og inkorrekte påstander som tilbakevises av bla Utenriksstasjon m. flere. Dersom du hadde tatt deg tid å lese det jeg har skrevet så hadde du sett at jeg har flere saker dokumentert og flere saker med samme feil, og en gjentagende holdning. Dette er ikke en enkeltsak, men en gjentagende handling i flere saker.

Eksempeler :

-Saksbehandler har ikke klart å skrive mitt navn riktig, feil by og land min mann gjennomførte intervju og feil dato på intervju.

-Saksbehandler påstår at min mann ble forholdt å gjøre intervjuet på 3 språk og valgte selv engelsk , mens Vise Konsulen som gjennomførte intervjuet via redegjørelse vi bad om i etterkant viser motstrid i dette saksbehandler hevder og at min mann aldri fikk velge språk.

Jeg har mere å by på og det kunne ha vært interessant å legge ut "blemmer" UDI og UNE har gjort en dag ;-)

Bjørn:

Du sier i svarinnlegg til meg “Det er selvfølgelig helt greit å ha meninger om asylpolitikk og asylsystemet og så for menigmann, men man bør diskutere loven og forskriften og etatene, ikke enkeltsakene”. For å illustrere hva du mener viser du så til en enkeltsak; Maria Amelie.

Nettopp slik er det, for å illustrere hva vi snakker om tyr vi til eksempler. Det UNE jobber med består nettopp av en rekke enkeltsaker og det er her vi finner både de gode og dårlige. At menigmann vil fortsette å vise til eksempler må nok UNE regne med at de ikke klarer å "oppdra" oss til å slutte med.

Det jeg ønsker er at UNE skal bli mer i stand til å lytte til kritikk for det har jeg enn så lenge til gode å oppleve.

Hege: Jeg velger en viss grad av anonymitet her fordi jeg blant annet ikke vil at navnet mitt skal knyttes til alle mine innlegg ved et enkelt google-søk til all fremtid. Det betyr på ingen måte at jeg diskvalifisert til å ha meninger. Du har valgt en annen innfallsvinkel; deg om det.

Jeg forstår egentlig ikke hva du mener. Landinfo har liten relevans i familiegjenforeningssaker, men mer betydningsfulle i asylsaker. Dersom du har en sak til behandling i UDI og mener de gjør feil, så kan du klage til UNE.

Frøydis: Ja, kritikk er helt greit, og en debatt ønskes velkommen, men det må være på systemnivå og ikke på enkelt-sak nivå. På enkeltsak-nivå vil debatten bli veldig ensidig på grunn av taushetsplikten og det skjeve forholdet når det gjelder innsyn i opplysninger.

Ja jeg viste til Amelie-saken fordi den har foranlediget en systemendring (endring av utlendingsforskriften). Det er ikke snakk om å "oppdra" noen til å avstå å kommentere enkeltsaker, jeg bare uttrykker mitt syn på de uheldige konsekvensene av det.

At folk står å demonstrerer utenfor en domstol for et bestemt utfall i en rettssak hører med til sjeldenhetene. Jeg gjetter på at det er fordi man aksepterer domstolenes uavhengighet. Hvorfor gjør man det i utlendingssaker? Ønsker man å påvirke utlendingsmyndighetene i enkeltsaker? Skal Norge være slik at oppholdstillatelse skal gis til de som klarer å samle mange venner til en demonstrasjon utenfor Stortinget? Er det slik saksbehandling vi ønsker oss? Jeg tror det vil være et enormt skritt tilbake for likebehandlingen.

Det blir noe travelt fremover så dette får bli det siste innlegget mitt på en tid. Men for å ta det kort så var ikke mitt spørsmål om prosedyregruppen var det samme som Advokatforeningen ment som annet enn et spørsmål. Utenom det, syntes jeg nok at kommentaren rundt det, gikk i retning av å bagatellisere det de har kommet med av kritikk, men det får så være.

Når det gjelder anonymitet og Google, så kan jeg forstå det, men når man kommer opp i en viss alder, bør man kunne stå inne for sine tanker og meninger også ti år eller lengre i fremtiden, synes jeg, så jeg velger å stå frem under fullt navn.

Når det gjelder enkeltsaker og generelle prinsipper, så kan de første belyse de senere, så derfor kan det av og til være nødvendig å vise til nettopp enkeltsaker, uten at man derfor går inn på alle detaljer vedrørende dem. Den aktuelle saken med den unge iraneren er et slikt eksempel. Jeg håper jo dessuten at man ikke tar altfor lang tid på seg når man undersøker akkurat et slikt tilfelle, av naturlige grunner.

Ellers, når det gjelder demonstrasjoner så kan jeg nevne at man i Portugal har demonstrert utenfor domstoler i forbindelse med rettsaker, så slikt skjer. Hva angår demonstrasjoner ellers, så er det et av virkemidlene innenfor et aktivt demokrati. Vi har riktignok et representativt demokrati, men det innebærer ikke at folk flest skal sitte med hendene i fanget og la sine representanter styre og stelle som de vil i mellom valgene. Folk har flere virkemidler til sin rådighet for nettopp å påvirke og demonstrasjoner og sivil ulydighet er et par av disse. I noen tilfeller er det hva som må til for å få en rettferdig behandling, dessverre. Myndigheter synes ikke å sette nevneverdig pris på dette, men det finnes eksempler i vår nærhistorie på at demonstrantene hadde rett. Jeg nevner Altasaken som ett. Til og med når det gjaldt strømsituasjonen i Finnmark, måtte statsminister Gro offentlig innrømme at regjeringen hadde hatt feil. Det skjedde noen år etterpå da det viste seg at Altakraftverket produserte overskuddsstrøm som gikk på eksport. Situasjonen er kanskje annerledes i dag for alt hva jeg vet, da markedskreftene råder på området, men det er en annen sak.

Det finnes også andre saker hvor de som protesterer er blitt beskyldt for å være dominert av følelser og ikke ha tilstrekkelig innsikt i sakene for å kunne uttale seg men det har vist seg at de som hadde innsikten, ikke forvaltet denne rett. Grunnene kan være mange og ganske sikkert er de som oftest slike at de som holder på dem, tror ærlig og oppriktig på dem.

Det betviles heller ikke at UNE fortjener gode karakterer, men de begår feil, noe som bevises gjennom at de taper saker i domstolene, skulle jeg mene, hvordan man enn regner på disse. Problemet er at de ikke vedkjenner seg sine feil. Det er nettopp det som svekker tilliten til UNE. Når man i tillegg kommer med slikt som at UNE egentlig er en menneskerettighetsorganisasjon, begynner det å grense til det bisarre. Som nevnt, så behandler de menneskerettighetsspørsmål, men det er ordvrengeri å hevde at de er en menneskerettighetsorganisasjon av den grunn. Da kunne man også hevde at domstoler er det, da det hender at de også behandler slike spørsmål. Litt klarhet i begrepene bør man etterstrebe. Det er ikke alltid at det lykkes, men da kan man jo rette det opp i ettertid. Ved å erkjenne at man tok feil eller uttrykte det feil.

Når det gjelder domstoler, så skriver Bjørn følgende: "At folk står å demonstrerer utenfor en domstol for et bestemt utfall i en rettssak hører med til sjeldenhetene. Jeg gjetter på at det er fordi man aksepterer domstolenes uavhengighet."

Jo, det er fordi man akspeterer domstolenes uavhengighet, men er UNE en domstol? Er ikke det et organ som er opprettet av staten for å etterse et annet statlig organ? Det er vel også her en del av kritikken rettes. Enkelte mener at man bør opprette en domstol som virkelig er uavhengig og da gjerne med samme kompetanse som UNE har og om mulig enda bedre. Personlig tror jeg det ville hjulpet bare UNE hadde blitt "åpnet opp" og fått medlemmer fra nettopp menneskerettighetsdomstoler og gjerne også organisasjoner som NOAS o.l.

Vel, jeg ber om å få takke for en sivilisert debatt. For å avslutte med noe personlig, så må jeg nevne at jeg lenge har vært i tvil om jeg skulle registrere meg her, da jeg er inderlig lei av all anonym hetsing og personangrep og så videre og synes egentlig at anonymitet er en uting i slike fora. Men så langt har dette fungert bedre:) Å ha ulike meninger er bare bra, så lenge det er meningene som brytes og ikke mennesker.

Nå må her jobbes!

PS: Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen ville jeg heller ikke kalt en menneskerettighetsorganisasjon. Det er en institusjon som behandler menneskerettighetsspørsmål, men er heller ingen organisasjon som kjemper for de samme spørsmålene. Kanskje det belyser saken noe?

Har noen diskvalifisert deg? Mener bare at den enkelte bør stå for det man sier og da skulle det ikke være nødvendig å frykte å bli googlet for ved en senere anledning måtte stå for meningene. Er ikke skrudd sammen slik, takk og lov :-)

Landinfo har relevans i familigjenforeningssøknader.Jeg anbefaler deg til å sette deg liiiiiiiiitt bedre inn i dette før du kommer med påstander. Men du har rett i at de blir brukt oftere og mer i asylsaker. Som et eksempel kan jeg nevne at Landinfo har informasjon om bla ekteskapstradisjoner i Marokko, noe som trolig vil brukes i familigjenforening og ikke i asylsaker..eller? Jeg gjør regning med at du er klar over at bryllupsfester og ekteskapstradisjoner generelt blir vektlagt vesentlig i en rekke saker og er med på å resultere i et avslag.

Ja, saker som er ferdig hos UDI med avslag som utfall, går automatisk til UNE. Men det er ikke dermed sagt at utfallet der vil bli noe annet enn hos UDI. For å illustrer dette kan jeg nevne at i 2010 ble ca 10 % av proformaavslag omgjort i UNE. Det vil si at ca 20 av UDI sine avslag ble omgjort i UNE, og det er 20 familier som i 1-2 år helt unødvendig har måttet vente på sin åpenbare rett, å lave sammen med sin partner. det vil si at man har satt livet på vent i 3 år eller mer, på noe som skulle ha tatt inntil 1 år.

Hei Bjørn,

Takk for dine grundige og interessante kommentarer i denne debatten.

Du gjør en god jobb med å forklare kompleksiteten i disse sakene, og det er tydelig at du sitter inne med omfattende kompetanse om dette komplekse saksfeltet - så tydelig at jeg antar du har forståelse for at enkelte debattanter her spekulerer i hvem du er og hvorfor du velger å være anonym. Jeg ønsker ikke å pirke mer i det, men som et svar på det du skrev i kommentar #30 vil jeg bare si at det ikke nødvendigvis er irrelevant hvor du jobber. Så - da er det temaet avsluttet fra min side.

Det er mye å ta tak i og kommentere i det du skriver, så for å strukturere den videre debatten kommer jeg til å lage separate kommentarer til deg for hvert av de ulike "temaene" jeg har funnet det interessant å svare på. Så blir det også lettere for deg ved å henvise til kommentarnummeret.

Men før jeg starter vil jeg oppfordre deg til å tilstrebe å unngå sikkert ubetenksomme kommentarer som nok kan oppfattes som noe nedlatende, så som:

Kommentar #15: "Du, og alle andre må snart forstå..."

Kommentar #24: "Disse sakene er komplekse og avgjøres av troverdighet, landinformasjon, lovtolkning osv. Før man forstår dette har man ingenting i debatten rundt en enkeltsak å gjøre."

Du vil kanskje nå mene at det ikke er rettferdig å forvente en mer "nøytral / saklig" tone fra deg enn fra andre debattanter, men på bakgrunn av ditt særdeles høye kunnskapsnivå tillater jeg meg å forvente ekstra mye av deg.

Så la oss da diskutere...