Jeg synes alle forslagene er veldig gode.

De skulle vært innført for lenge siden.

Det lyder bare litt rart, i mine ører, at et eventuelt forbud mot at søskenbarn får barn, blir knyttet til et spørsmål om integrering. Kan ikke det være en sak for alminnelig helse- folkeopplysning/risiko evnt. forbud? Om ikke helsevesenet vil bruke sin ressurser på `skadede` slektsbarn fordi særlig det er utlendinger (pakistanere?) - ikke norske - en av oss- som får disse problem - så blir det faktisk stigmatiserende for slektsbarns gruppen. Overvekt fører også til problemer (som vi har god kunnskap om hvordan skal unngås), men for helsevesenet å si at, nei, du får ikke behandling for diabetes, f.eks. ville være uhørt. Vil et forbud føre til dårligere (du faller nedover i køen) behandling eller vil det bli det samme? En `du burde vite bedre - holdning` i helsevesenet kan lett føre til nedprioritering. Eller tar jeg feil?

Integrering som bygger på tvang, forbud og stans er lite gjennomtenkt og baseres i hovedsak på negasjon i forhold til flyktningene. Negasjonen er definert utfra en frykt som for det første retter seg mot eventuelle sykdommer som kan oppstå ved barnefødsler innenfor søskenbarnekteskap. For det andre retter frykten seg mot flerspråkligheten som flyktningebarn tilegner seg. Dette til tross for at det er veldokumentert at flerspråklighet er en berikelse, ikke en svakhet. Derfor bør morsmålsundervisningen opprettholdes siden morsmålet er barnas førstespråk.

Samtidig kan ikke regjeringen tvinge barna inn i barnehage av norskspråklige grunner, men kanskje opplyse om at det kan være heldig for å utvikle den muntlige ferdigheten i norsk. Barn begynner tidlig i norsk skole, og de lærer språket svært raskt, spesielt før 14- årsalderen. Den norske skolen bør imidlertid trene barna i muntlige og skriftlige ferdigheter, både de som har et annet morsmål, og de som er litt mindre ekspressive og mer repressive. Det kan blant annet løses enkelt og metodisk ved at læreren daglig organiserer muntlige oppgaver to og to eller i grupper, i stedenfor at kommunikasjonen veksler mellom læreren og de ekspressive elevene. Denne metoden har dramatisk effekt på språkinnlæringen.

Helt enig i at det er behov for å få flere innvandrerbarn i barnehager, men er skeptisk til tvangsmetodikken som er foreslått her. Når det gjelder Morsmålsundervisning, er det viktig å presisere at morsmålsundervisning kan og bør bidra til språkopplæring i norsk og ikke minst til kreativitet.

Les mer om dette her: http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.6866389

Det finnes flere eksempel på vellykket morsmålsundervisning fra Canada og USA. Hvorfor dette ikke skjer i Norge?

Problemet med morsmålsundervisning i Norge kan være at ressursene blir brukt på feil måte. Det er et stort behov for å sette i gang reformer og kvitte med disse byråkrater fra NAFO og Utdanningsdirektoratet som tjener på problemene de klarer å skape for flerspråklige i Norge.

Jeg mener at det er mulig å innføre et konstruktivt og økonomisk lønnsomt system når det gjelder morsmålsopplæring. Men, ut fra min erfaring må jeg dessverre konkludere at et slikt system vil bekoste med stemmer for noen..

On Elpeleg

Redaktør, www.morsmal.org

Jeg skjønner at Stakset er et godt menneske og dermed tar avstand fra tvang.

Dette er likevel litt problematisk da vi fra vugge til grav er underlagt svært mye tvang. Vi har lover og regler som regulerer dette. Noen gang blir riktignok noen andre ord brukt som "obligatorisk" som f. eks i obligatorisk skole. Andre ganger kan ordet "plikt" brukes som i verneplikt. Det finnes sikkert også en drøss av andre varianter.

Det er også et fritt valg å ta trikken, men gjør du det må du betale. Hvis ikke kan du komme i konflikt med loven og dermed bli tvunget til å betale en bot eller liknende. Hele vårt samfunn er regulert med slike tvangsforordninger. Politi, og i noen tilfelle forsvaret, er opprettet for å påse at lover og regler blir brukt. De har maktmonopol for å ivareta smafunnets interesser.

Med andre ord er vi et gjennomregulert samfunn med mye tvang. Stadig mer tvang blir innført der problemer bli identifisert for å løse disse problemene. Dette kalles DEMOKRATI.

Slike reguleringer med tvang har også blitt innført i forbindelse med innvandring, og mer vil helt sikkert komme. Men når det gjelder innvandrer, vil altså det gode mennesket Stakset ikke ha tvang. Kan hun da kort forklare hvordan identifiserte problemer da skal løses?

Erik Gifford, tvang er som nevnt et ikke-menneskelig prinsipp. Skole er ingen tvangssituasjon; elevene forstår hvorfor de går der; for å sosialisere seg, lære om hvordan verden fungerer , og mestre ulike ferdigheter, blant annet. Dette får de forklart fra første klasse. De av elevene som opplever dette tvangsmessig har ikke blitt inkludert på en god måte i skolen.

Verneplikt, i betydningen forsvar, kan, etter min mening, ikke være basert på tvang. Enhver tvangshandling hindrer ungdom i å utvikle seg. Når en liten gutt unnlater å betale for trikken, vil jeg ikke si: "betal nå for det står i Norges lover." Da ville ikke gutten lære noe som helst. Vi må forklare han at personen som kjører trikken hver dag, trenger lønn for å leve. Det vil også han trenge når han blir større, kan vi si. Slik lærer den lille gutten å orientere seg i verden.

Ingen myndighet kan bestemme hvordan flyktningene skal leve. Jeg kan heller ikke tvinge deg til å tilpasse deg etter mine tanker her. Det må skje frivillig.

Hei!

Jeg har vært morsmålslærer for 2 ungarske elever siden de kom til Norge. Ellers er jeg utdannet engelsklærer og synes at morsmålsutdanning er utrolig viktig for innvandrerbarna. Alle snakker bare om språk og norskundervisning. Det er viktig men ikke den viktigst i morsmålsundervisning. Jeg fungerer mange ganger som psykolog, rådgiver og en venn som barna og familien kan stole på. Jeg er en interkulturell person som forklarer ting til dem, forteller om hva som skal skje i samfunnet og på skolen. Har noe i Norge tenkt på at disse barna has mistet daglig kontakt med alle nabobarna, slektninger, cusiner, gamle klassekamerater???? De har ingen å snakke med om kjærlighet, kulturforskjellen, sexualitet osv. De bare får masse-masse sjokk fra dag 1. Foreldrene er i samme situasjon, sliter med å lære språk, få jobb og klare økonomisk...de har ingen energi å hjelpe barna å forstå hvordan ting skjer sånn og sånn i Norge når de har ingen peiling om det sølv.

I går hadde jeg 2 morsmålstimer med min student: naturfag 9.trinn, seksualundervisning. Han kunne svare på nøkkerspørsmålene ganske godt, bravo...Han får en god karakter på lekser men har forstått bare 40% av timen på norsk og trengte forklaring fra meg på ungarsk...så har han nå rundt 80% forståelse...og den resten finner han ut sølv eller spør noen annen. Uten morsmål forklaring ville han være i en veldig vanskelig situasjon i puberteten...Og det er bare en eksampel...jeg har masse-masse eksampler til hvorfor BRAUTDANNET-PROFESJONELL morsmålslærere er kjempeviktig i Norge.

Jeg underviser mine studenter ved videokonferanser på nettet for eksampel. De måtte flytte i fjor, og jeg flytter neste måned...men med dette verktøy mister vi ikke kontakt med hverandre. Og deres integrering går ganske bra, men kunne bli selvfølgelig bedre. Det er min jobb å tenke gjennom hvordan JEG kan hjelpe de...og jeg må si jeg nytter prosessen. Men jeg har aldri tenkt hvor vanskelig er det for barna å finne et nytt hjem utlandet...

Derfor er jeg absolutt uenig når jeg leser om stans i morsmålsundervisningen. Jeg er ikke en politikker eller en økonom, men vet godt at morsmålslærersystemet koster mye til den norske samfunnet. Men ideen er bare så god, kommentar: bare MÅ gjøres på en mer profesjonell måte. Spør innvandrere hvordan de føler seg i Norge, ikke bare hvilke nivå de har nådd på norsk.

Det at folk som er i nær slekt får barn har da vært et problem til alle tider. Det er da ikke noe veldig spesielt fordi det gjelder pakistanere/somaliere. Dette visste man da om i Norge for flere hundre år siden, da det var vanlig med søskenbarn som skulle giftes til store gårder o.l. I en slik sak må man da ikke la følelsene løpe av med seg. Det er da bare å lese forskningsresultatene, og statistikk over misdannelser.

Denne gangen er jeg enig med Gahr Støre. Særlig er det viktig å få slutt på giftermål mellom søskenbarn når man ser hva det på sikt fører til. Med tanke på den ukultur bl.a. ved tvangsekteskap som enkelte grupper tar med seg er det viktig å få dette forbudet på plass. Med tanke på at disse får barn som igjen gifter seg med sine søskenbarn da er man på en farlig vei. At det også her til lands har foregått et visst inngifte er intet saklig argument for at dette bør fortsette.

Når det gjelder morsmålsundervisningen ser jeg at en kommentator viser til vellykket sådan bl.a. i USA. Det forbauser meg noe, siden mine norske barnebarn ikke fikk noe slikt tilbud da de bodde i Connecticut. Forøvrig er det selvsagt et stort problem for en 1.-klassing å begynne på skolen uten å kunne språket i det landet han eller hun vil vokse opp i. I den grad det måtte være viktig å kunne artikulere seg på morsmålet så er dette åpenbart en oppgave for foreldrene.

Stakset skjønner fortsatt ikke at vårt velferdssamfunn ikke kan eksistere uten tvang. Det er så mange eksempler på det at det er umulig å referere til alle, men jeg kan jo nevne et eksempel, et meget sentralt et. SKATTETVANG.

Hvis skatt skulle baseres på frivillighet ville samfunnet opphørt å eksistere. Vi ville fått anarki. Kan hende det er nettopp det Stakset støtter. Jeg gjør det ihvertfall ikke.

Godhet alene kan nok ikke styre vår verden.

Erik Gifford, joda, godhet kan redde mennesket. Når du skriver at skatten må baseres på tvang, og ikke frivillig innsats, sier dette først og fremst noe om samfunnet vi lever i. Færre og færre er rede til å gi noe for fellessskapet og bære byrdene. Dette ser vi ikke minst i det politiske landskapet hvor myndighetene trekker seg mer og mer fra ansvaret for flyktningene som nå søker ly i kirka. I andre sammenhenger ser vi at den norske arbeidstand kun gjør oppgaver de er betalt for, ikke mer (i motsetning til kirka). Egoismen som infiltrerer samfunnet, er svært ødeleggende, ikke minst for personen som lar seg fange av den. Det er også det norske egoet som sier at utlendinger skal være mest mulig lik nordmenn for å kunne bosette seg her. (Slik sett er egoet en sykdom.) Integrering er imidlertid ikke det samme som assimilasjon.

Tvang er det viktigste og eneste mulige verktøyet som finnes for å få til en noenlunde vellykket integrering, og unngå paralelle samfunn. Og statlig morsmålsundervisnig er en heller dårlig idè, dersom de har tenkt å bli. Å ta barn ut av grunnskolen og sende de til opprinnelseslandet for skolegang må bli klar utvisningsgrunn, og hijaben må vises bort fra grunnskolen.

Alle tegn i dagens innvandring og integreringspolitikk viser at tvang er det eneste som virkelig nytter, og årsaken er åpenbar. For det første når vi snakker om integrering til det norske samfunnet dreier det seg ikke om svensker eller polakker Det dreier seg om fremmedkulturelle, virkelig fremmedkulturelle, som nærmest får sjokk i møte med det norske. Mer eller mindre ubevisst tviholder de på sin egen kultur, ukultur alt etter som, og forstøter det meste av, for dem en nesten ubegripelig samfunnsstruktur. Dersom desse, og ikke minst deres barn skal kunne fungere noenlunde normalt i et fremtidig norsk samfunn nytter det ikke å dille og dulle med dem. Vi har et uttrykk som heter ”å bli mer katolsk enn paven” Det er ofte det som skjer med mennesker som kommer inn i en fundamentalt annerledes kultur. Men noen grunnleggende punkt må være klinkende klare.

1. Alle, uten unntak som flytter til Norge gjør det av egen fri vilje.
2. De må få klar beskjed fra første dag hvilke lover og regler som gjelder her.
3. Språket er norsk og alle ressurser til språkopplæring må gå utelukkende til norsk
4. Å opprettholde et eventuelt morsmål må være foreldrenes ansvar ene og alene. For norske statsborgere er det vel naturlig at morsmålet er norsk.

Vi må slutte å stigmatisere og stakkarsliggjøre invandrerne og betrakte dem som svake grupper. Den som klarer å finansiere en reise rundt halve kloden og kanskje skaffe seg opp til flere falske identiteter er ikke ressurssvak. De virkelig fattige og ressurssvake som kunne trengt en utstrakt hånd, sitter igjen i sin elendighet og og kommer ikke av flekken. For eksempel kunne alle millionene som går til de fire tusen innvandrerforeningene i Oslo hjulpet mange flere ut av fattigdommen i opprinnelseslandene. Nå går de til khat, eller til oppkjøp av eiendommer i hjemlandet. Det er ikke få småkonger den norske velferdsstaten har produsert, i Pakistan for eksempel.

Til Heidi Stakset

Det må være befriende å ha en slik naiv og ubetinget tro på menneskeheten. Har du noen gang vert utenfor din egen gangdør? Har du sett en nyhetssending i ditt liv? At du er dypt religiøs burde ikke hindre deg i å tenke rasjonelt. Forstår du ikke at andre debattanter har problem med å forholde seg til din dogmatiske polemikk.

Din oppskrift på integrering er dessuten den sikreste vegen til fiasko og full segregering. Og å hevde at morsmålet til foreldrene må være førstespråket til innvandrerbarn er fullstendig irrasjonelt. Du av alle, burde også vite at norske misjonærer til alle tider, har bodd med sine barn i fremmede land i årevis uten at det har hindret dem i å lære seg norsk. Og det fullstendig uten statlig hjelp. Om innvandrere ønsker at barna deres skal kunne deres morsmål, har de full anledning til å lære dem det. Og det gjør de også.

Geir Dyb, ja, det er virkelig befriende å velge den gode del. Det er også veien til et mer humaniserende samfunn. Det gode er 100% rasjonelt siden det virker godt, mens det onde er krenkende og sårende. Du spør om jeg har vært utenfor min egen gangdør. Javisst, jeg har bodd i Frankrike, og har ellers reist en del. Det har også gitt meg et nytt syn på den lille nasjonalstaten Norge.

Fullstendig med med Geir Dyb her; du skulle vært Kommunalminister! Man får bare sette i gang med kalle en spade for en spade.

I likhet med Hege Pettersen ( og antakelig et flertall i folket) er jeg også fullstendig enig med Geir Dybs utmerkede kommentarer.

Heidi Stakset. Nå er det flere enn deg som har bodd i Frankrike, men med tanke på de høyst byråkratiske regler og forbud som eksisterer der, foreligger det neppe noen regler eller lovgivning derfra som støtter opp under din argumentasjon.

Nå står hele regjeringen bak forslagene til Støre.

Både SV og SP har nå gitt forslagene sin fulle støtte. Da er det meget sannsynlig at mesteparten vil bli vedtatt i nærmeste fremtid.

Forbud mot søsken ekteskap ser for meg ut til å være den viktigste reformen. Håper den går gjennom enstemmig i Stortinget.

Til koret av tvangsmidler: Tvang har innen psykiatrien fått en egen diagnose; tvangsnevrose. Ofte er det en selvpåført tvangslidelse, men i myndighetenes tilfelle er den overført på en bestemt gruppe, utlendinger, som derved underkjennes og fratas egen myndighet. Dette vil jeg ikke kjennes ved.