Respekt for dyr øker respekt for mennesker. Først publiserte som et kommentar til Professor Wyller. Jeg velger å publisere det nå som et innlegg ettersom jeg mener at det er mer et innlegg i dyrevern debatten enn bare et kommentar.
Professor Wyller kan gjerne slutte seg til at pelsdyr ikke vil ha et godt liv i bur, men kan ikke slutte seg til dem som sammenligner dyr i fangenskap med menneskeslaveri, fordi han mener at det er å underforstå at vi skiller oss "vesentlig" fra andre vesener.
Wyller tar fram filosofer som framhever at dyr føler lyst og smerte og at de kan krenkes. Wyller er glad for å kunne klargjøre det kvalitative skillet mellom menneskelig fornuft og andre intelligens.
Hva er så Wyller legger avgjørende vekt på? Tidsbegrep. Mennesker kan tenke på framtiden mens dyrene lever i nå'et.
Wyller avviser at dyrenes evner til å utsette behovstilfredsstillelsen teller med på grunn av "hvordan prioriteringen kommer istand", uten at jeg synes barnebok eksempelet, om et dyr som lever i nå'et og et som tenker på framtida, er egnet til å helpe meg å forstå poenget hans.
Wyller kommer med et knusende argument:
"Det er i hvert fall umulig å avtale noe med en hund." Sier han! Han fortsetter:
"En setning som «da møtes vi her ved solnedgang» får liksom ikke noe grep om dens sinn. Enda mindre er mennesker og hunder i stand til å love hverandre ting, eller inngå kontrakter."
Jeg kan ikke argumentere mot dette. Så gir Wyller oss forklaringen:
"Den nærliggende forklaringen på det er at hunden bare forholder seg til framtida og fortida gjennom nåtidige ønsker, forventninger og erindringer."
Unnskyld meg professor, men jeg synes at det er mer nærliggende å forklare dette med at mennesker og hunder ikke har et felles språk!!
Opp på dette grunnfjellet at dyr ikke kan inngå kontrakter, bygger Wyller videre at vår sivilisasjon bygger på lover og regler, institusjoner der vi bedømmer fornuftige framtidsvalg og dømmer andres tidligere adferd.
Ingenting av dette kan dyrene delta i sier professoren, fordi det krever en fornuftsevne som er kvalitativt forskjellig fra dyrs intelligens. Dette begrunner han igjen med at de er "uten menneskets form for tidsbevissthet."
Igjen må jeg være uenig. De kan ikke delta i dette fordi de mangler menneskelig språk.
Det er et viktig poeng, ikke for å latterliggjøre professor Wyllers tankegang, men fordi Wyller bygger resonnementet sitt på at mennesket er et høyere liggende, og mere verdifull dyreart, på at dyrene mangler den fysiske forutsetningen, til å utvikle språk basert på ord og tale. Den fyskiske forutsetningen er ikke først og fremst i hjernen, men i utformingen av kjeven og taleorganet. Det var først når en ape fikk denne fysiske forutsetningen at språk slik vi kjenner det kunne utvikles.
Ingen er i stand til å vite nøyaktig hva som foregår i hodet på en hund (eller et menneske for den saks skyld) utenom å måle elektromagnetisk aktivitet. Men vi vet at de ikke kan snakke. Til tross for sin manglende tale evne er hunder, hester, aper og sikkert mange andre dyr i stand til å lære betydningen av enkelt ord/lyder fra menneskenes språk. Forskning med apene, som ligger oss nærmest, kan tyde på at de kan forstå overaskende mye og kommunisere tilbake i den grad at man gir dem opplæring i egnede verktøy (f.eks. døvespråk).
Uten at jeg eller professor Wyller kan vite det, så er det usannsynlig at dyrene filosoferer, over framtida. De kan forstå noen menneske ord, og vi kan anta at sosiale/flokk dyr har en del begreper, som de også klarer å formidle, men de mangler et fullstendig språk. De har noen få lego klosser, men ikke nok til å bygge et hus, langt mindre Eiffel tårnet.
De har ikke språk til detaljerte resonnementer og filosofering om framtida, men det betyr ikke at de ikke kan kverne på enkle tanker der de skritter fram og tilbake, som et dyr i bur(!). Kanskje tenker de "Det er trangt her" "Jeg liker det ikke her" "Det stinker" "Det lukter døden" "Jeg vil ut". Over og over, fram og tilbake. Vi vet ikke, men vi ser tydelig at de ikke koser seg.
Når mennesker som har vært fengslet blir spurt hvordan de overlevde det, svarer de ofte, "jeg dvelte ikke med hvor jævlig jeg hadde det" "jeg tenkte på hvordan det vil være å komme ut igjen" "jeg tenkte på familien" "jeg drømte om.." Dette er muligheter dyr ikke har. Derfor er de fanget i det jævlige nå'et. Det er kanskje to tanker om framtiden de klarer å formulere "Jeg vil ut" og "Jeg frykter døden". Derfor er det kanskje enda verre for dyr å holdes i fangenskap enn mennesker.
Konsekvenser av forskjellstenkingen:
De første menneskene hadde sannsynligvis heller ikke fullt utviklet språk. Vi vet ikke når de utviklet språk, men det er rimelig å anta at det har ligget noe etter den rent fysiske utviklingen. Vil det si at fordi de ikke kunne inngå kontrakter så var de ikke i besittelse av samme fornuft, eller tidsbevissthet som oss? Sannsynligvis ja, mener jeg. Selv om professoren mener at evnen finnes hos spedbarn og utviklingshemmede, så tror jeg at evnene han snakker om må utvikles med språk. Først da har man byggeklossene å filosofere med.
Jeg tror at professoren innlemmer spedbarn og utviklingshemmede (og antakeligvis tidlig homo sapiens) i det gode selskapet fordi han tør ikke annet! For å si at mennesket med sin fornuft og tidsbevissthet er mere verdt, for så å si at disse gruppene ikke har, vil være det samme som å si at de er mindre verdt! Og det våger ikke Wyller.
Derfor følger han ikke sine egne argumenter.
Det er nemlig slik vi har gjort i alle tider laget skiller mellom oss og dem, de overlegne og de underlegne, Romere og ikke-Romere, Jøder og Goyim. Kristne og kjettere. Muslimer og ikke-troende. Hvite og svarte. Ariske og Jøder. Serbere og Bosnier. Israelere og Arabere. Når vi først har laget en skille forteller vi oss selv at de er mindre intelligente, og mindre verdt. De er ikke særlig bedre enn dyr. Da kan de behandles som vi behandler dyr på det verste.
Så lenge vi opprettholder tanken om dyrenes mindreverdighet i forhold til mennesker så vil vi fortsette å definere annerledes mennesker som undermennesker, og behandle dem deretter.
Derfor er filosofier (som Buddhisme) som oppforder oss til å behandle dyr på lik linje med mennesker utrolig viktige for menneskers og det menneskelig sammfunnets utviklingen.
(Jeg har bennyttet anledningen til å rette diverse skrivefeil).